Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Hellige planter – åndelige erfaringer. En studie av rituell praksis med ayahuasca.

Alternativ tittel: Hellige planter – mystiske erfaringer Kirken i møte med nyåndelig praksis i vår tid

Tildelt: kr 1,2 mill.

Prosjektnummer:

311905

Prosjektperiode:

2020 - 2023

Midlene er mottatt fra:

Det er en økt interesse for psykedeliske stoffer i vår tid i Norge. Dette kommer til uttrykk gjennom flere forskningsprosjekter relatert til psykedelisk-assistert terapi ved helseforetak i Norge og i utlandet. Denne studien har et annet utgangspunkt fordi de fleste som bruker psykedeliske stoffer gjør dette utenfor en etablert terapeutisk kontekst. Bruk av psykedeliske stoffer er forbudt i Norge, og utøverne praktiserer delvis i det skjulte. Det har derfor vært vanskelig å få innsyn i denne praksisen, som kan virke som et marginalt fenomen, men som altså er i sterk vekst i Norge og er et utbredt globalt fenomen. Deltakerne i denne studien har erfaring med rituell praksis med ayahuasca, som er et planteavkok av to planter som frembringer hallusinasjoner, eller som deltakerne selv omtaler det; åndelige erfaringer. I Norge karakteriseres ayahuasca som narkotika, men for deltakerne er disse plantene hellige og inngår i en åndelig rituell praksis. Hovedmålet med denne studien er å kartlegge og analysere rituell praksis med ayahuasca og på hvilke måter erfarte transformasjoner og meningskonstruksjoner kommer til uttrykk ved denne praksisen. Det er en kvalitativ studie med observasjon og dybdeintervjuer med deltakere. Studien viser hvordan det sanselige og kroppslige kommer til uttrykk i den rituelle praksisen og hvordan elementer fra naturen forstås som bærere av åndelighet og religiøse rammeverk. Studien viser videre hvordan transformasjoner erfares og hvilke meningskonstruksjoner som etableres gjennom rituell praksis med ayahuasca. Deltakernes refleksjoner omkring rus og religion, natur og overnaturlige fenomener, åndelige erfaringer og materialitet går som en rød tråd gjennom hele studien. Det er min påstand at denne praksisen, som kan virke som et randfenomen, kan fortelle oss noe viktig om menneskers åndelige lengsel i vår tid der subjektive erfaringer får stadig større autoritet. Sammenhengen mellom psykedelika og åndelighet er ikke et nytt fenomen. Det er grunnlag for å anta at psykedelika ble brukt ved elusianske seremonier i det gamle Hellas, Peyotekaktus har vært brukt i Mexico for mer enn 5000 år siden, og i Amazonas-området har ayahuasca blitt brukt i flere tusen år. Men denne studien omhandler kun bruk av ayahuasca i vår tid i Norge. I følge deltakerne i denne studien finnes det planter som ved inntak og rituell praksis kan bidra til å «åpne sløret til en annen virkelighet». Deltakerne erfarer dette som kommunikasjon med det guddommelige og noe som bidrar til helbredelse og innsikter om egne liv, om relasjoner til Gud, til andre mennesker og til naturen. Brukerne kaller plantene hellige, og en slik forståelse inngår gjerne i et animistisk verdensbilde der naturen sakraliseres og besjeles. En terapeutisk kultur veves sammen med animistiske verdensforståelser i en kontekst av rituell praksis som uttrykk for en åndelig lengsel. Ved å undersøke fenomenet i norsk sammenheng, vil studien bidra til å øke samfunnets kunnskap om denne til dels ukjente praksisen i Norge og faglige implikasjoner av disse sammenhengene. Teoretisk vil studien gi bidrag inn i en pågående og bred faglig diskusjon om materialitet og handlekraft (agency). På et individuelt erfaringsnivå vil studien kunne gi ny kunnskap om hvordan denne praksisen påvirker utøvernes hverdag og deres opplevelse av stigmatisering, inkludering og medborgerskap knyttet til den rituelle praksisen i feltet og det omkringliggende samfunnet. Studien vil kunne gi utøverne av praksisen et faglig bidrag tilgjengelig for å kunne ta reflekterte og kunnskapsbaserte valg. Studien vil ikke være normativ når det gjelder legitimering av inntak av ayahuasca ei heller ta stilling til den objektive effekten av praksisen, da dette er en kvalitativ studie som analyserer brukernes personlige erfaringer, vurderinger og refleksjoner rundt egen praksis. Deltakerne beskriver erfaringene fra rituell praksis med ayahuasca som noen av de sterkeste erfaringene i deres liv, og studien gir et nytt blikk på hvordan åndelige erfaringer kan komme til uttrykk i vår tid.

Forskning på rituell praksis med ayahuasca involverer grupper som kan oppleve stigmatisering og utenforskap. Kirkelig Dialogsenter Stavanager sitt mandat er blant annet å styrke medbrogerskap og religionsdialogens kår. Religionsdialog handler om å forstå mer av andre menneskers åndelige praksiser og erfaringer, og i så måte har studien bidratt til økt forståelse av et felt som har vært ukjent for mange, og særlig for prester og kirkelig ansatte i Den norske kirke. Når avhandlingen er ferdig, vil denne informasjonen bli formidlet til ansatte i Den norske kirke og ved de kirkelige dialogsentrene i landet, og kan slik være en ressurs i møte med mennesker som har slik praksis.Prosjektet har således sikret religionsdialogisk kompetanseheving lokalt og nasjonalt, og vil gi kunnskapsbasert grunnlag for strategiutvikling og praksis. Ny kunnskap om rituell praksis med ayahuasca vil være relevant for aktørene som deltar i praksisen, for KDS og andre relevante institusjoner og fagmiljø og for samfunnet som helhet for å sikre større åpenhet, maktkritisk innsikt og mulighet til å ta informerte valg. Funnene i studien vil gi nye forståelser av åndelige erfaringer. KDS' arbeid er rettet mot både utdanningssektoren, kirkelige sammenhenger og medieoffentligheten, med mål om å bygge broer, skape forståelse og gi økt kunnskap. Prosjektet har dermed relevans for ulike aktører og grupper innen disse samfunnsområdene. Bruk av entheogene stoffer er illegalt og kontroversielt, og det er desto viktigere med et kunnskapsbasert grunnlag for politikk og strategiutvikling her.

Det er en økt interesse for psykedeliske stoffer i vår tid i Norge. Dette kommer til uttrykk gjennom flere forskningsprosjekter relatert til psykedelisk-assistert terapi ved helseforetak i Norge og i utlandet. Denne studien har et annet utgangspunkt fordi de fleste som bruker psykedeliske stoffer gjør dette utenfor en etablert terapeutisk kontekst. Bruk av psykedeliske stoffer er forbudt i Norge, og utøverne praktiserer delvis i det skjulte. Det har derfor vært vanskelig å få innsyn i denne praksisen, som kan virke som et marginalt fenomen, men som altså er i sterk vekst i Norge og er et utbredt globalt fenomen. Deltakerne i denne studien har erfaring med rituell praksis med ayahuasca, som er et planteavkok av to planter som frembringer hallusinasjoner, eller som deltakerne selv omtaler det; åndelige erfaringer. I Norge karakteriseres ayahuasca som narkotika, men for deltakerne er disse plantene hellige og inngår i en åndelig rituell praksis. Hovedmålet med denne studien er å kartlegge og analysere rituell praksis med ayahuasca og på hvilke måter erfarte transformasjoner og meningskonstruksjoner kommer til uttrykk ved denne praksisen. Det er en kvalitativ studie med observasjon og dybdeintervjuer med deltakere. Studien viser hvordan det sanselige og kroppslige kommer til uttrykk i den rituelle praksisen og hvordan elementer fra naturen forstås som bærere av åndelighet og religiøse rammeverk. Studien viser videre hvordan transformasjoner erfares og hvilke meningskonstruksjoner som etableres gjennom rituell praksis med ayahuasca. Deltakernes refleksjoner omkring rus og religion, natur og overnaturlige fenomener, åndelige erfaringer og materialitet går som en rød tråd gjennom hele studien. Det er min påstand at denne praksisen, som kan virke som et randfenomen, kan fortelle oss noe viktig om menneskers åndelige lengsel i vår tid der subjektive erfaringer får stadig større autoritet. I følge deltakerne i denne studien finnes det planter som ved inntak og rituell praksis kan bidra til å «åpne sløret til en annen virkelighet». Deltakerne erfarer dette som kommunikasjon med det guddommelige og noe som bidrar til helbredelse og innsikter om egne liv, om relasjoner til Gud, til andre mennesker og til naturen. Brukerne kaller plantene hellige, og en slik forståelse inngår gjerne i et animistisk verdensbilde der naturen sakraliseres og besjeles. En terapeutisk kultur veves sammen med animistiske verdensforståelser i en kontekst av rituell praksis som uttrykk for en åndelig lengsel. Ved å undersøke fenomenet i norsk sammenheng, vil studien bidra til å øke samfunnets kunnskap om denne til dels ukjente praksisen i Norge og faglige implikasjoner av disse sammenhengene. Teoretisk vil studien gi bidrag inn i en pågående og bred faglig diskusjon om materialitet og handlekraft (agency). På et individuelt erfaringsnivå vil studien kunne gi ny kunnskap om hvordan denne praksisen påvirker utøvernes hverdag og deres opplevelse av stigmatisering, inkludering og medborgerskap knyttet til den rituelle praksisen i feltet og det omkringliggende samfunnet. Studien vil kunne gi utøverne av praksisen et faglig bidrag tilgjengelig for å kunne ta reflekterte og kunnskapsbaserte valg. Studien vil ikke være normativ når det gjelder legitimering av inntak av ayahuasca ei heller ta stilling til den objektive effekten av praksisen, da dette er en kvalitativ studie som analyserer brukernes personlige erfaringer, vurderinger og refleksjoner rundt egen praksis. Deltakerne beskriver erfaringene fra rituell praksis med ayahuasca som noen av de sterkeste erfaringene i deres liv, og studien gir et nytt blikk på hvordan åndelige erfaringer kan komme til uttrykk i vår tid. Avhandlingsarbeidet vil resultere i en monografi. Prosjektet vil også bli populærvitenskapelig formidlet i relevante kanaler.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder