Små pelagiske fiskearter har kort livssyklus og reproduserer i avgrensede og intense perioder, noe som gjør rekrutteringen sensitiv for klimastress i gyteområdene. Disse artene er kritisk viktige for matsikkerhet og er utsatt for kraftig fiskepress. Å opprettholde stabile fangster i perioder med miljørelatert stress impliserer risiko for overfiske. Det finnes ingen enkle regler for å forutse når slikt miljørelatert stress og overfiske inntreffer, siden risikoen avhenger av lokale faktorer som fiskepress i forkant, alvorlighetsgraden av miljørelatert stress, habitatendringer over tid, og populasjonenes responser. Vellykket forvaltning kan forutse slik risiko, gjennom år med observasjoner av hvordan bestander og fiskerier har respondert på tidligere klimatiske sjokk.
I Angola er fiskeriene på Sardinella-artene kritisk viktig for matsikkerhet og levekår, og står for ca. 40% av fangstene. Klimavariabilitet har ikke tidligere vært en bekymring i forvaltningen. Tiår med bestandsanslag indikerte bærekraftig forvaltning og ressursutnyttelse, noe som fremdeles reflekteres i globale rapporter (FAO 2022). Likevel, over det siste tiåret er redusert tilgjengelighet av fisk, fabrikknedleggelser og økende motsetninger mellom interessenter har blitt mer utpreget, noe som tyder på overfiske. Samtidig har klimaforskningen påpekt økning i ekstremklima langs Angolas kyst, noe som har forårsaket bekymring om rekrutteringssvikt for fiskebestander. Likevel har fiskeriene fortsatt som før, inntil 2022, da Sardinella-fisket ble ulønnsomt. At det foregikk et overfiske kunne ikke lenger ignoreres.
En undersøkelse av nylig klimavariabilitet i det østlige tropiske Atlanterhavet, i overgangen fra bærekraftige til overfiskede angolanske fiskerier, var en av nøkkel-leveransene i EXEBUS-prosjektet, koordinert av Havforskningsinstituttet.
Undersøkelsene viste to sesongmessige fysiske fenomener som er avgjørende for den reproduktive suksessen til Sardinella-artene. Intensivering av utslippene fra utløpet av Kongo-elva i mai-måned, og tropisk oppstrømming (upwelling) fra juli til september. Begge disse prosessene bidrar til optimale betingelser på gytefeltene, med temperaturer på 21-23?C, høye planktonkonsentrasjoner og høy tilbakeholdelsestid. Dette er faktorer som bidrar positivt til overlevelse av tidlige livsstadier av fisk. Yngel som klekkes i disse periodene blir rekruttert til fiskeriene 5-6 måneder senere, gjennom de ugunstige forholdene om sommeren, med temperaturer over 28?C, med lagdeling som hindrer tilgang på næringssalter og planktonproduksjon. Likevel er Sardinella tropiske arter som er godt tilpasset overlevelse gjennom disse sesongmessige ekstremverdiene. Økologien deres er basert på at gunstige vinterforhold sikrer vellykket reproduksjon.
Det angolanske kyst-hav-klimaet nådde et vippepunkt i 2016, da begivenhetene «Benguela and Atlantic Ninos», som kommer i tillegg til en stabil dekadisk oppvarming på 0,5?C per tiår, utviklet seg til langvarige marine hetebølger med varighet fra 2016 til 2022. Dette er omtalt i vår studie som The CAMPA period (Color Anomalo Marinho Prolongado em Angola). CAMPA-perioden reduserte signifikant reproduksjonen til Sardinella.
Under CAMPA ble informasjon om økende klimaekstremer ikke betraktet som relevante for den forvaltningen av Sardinella-fiskeriene. Fiskeriene fortsatte på nivåer fra før 2016. I 2018, to år inn i perioden, viste fangstene ennå ikke merkbar nedgang. Industrielt fiske med moderne redskaper, sonarer etc. kompenserte for redusert tilgjengelighet av fisk ved å øke innsatsen. Fallet i fangstene startet i 2018, og ble da dramatisk, siden rekrutteringen ble for svak til å balansere biomassen som ble tapt under fisket.
Signifikansen av funn i EXEBUS-prosjektet ligger i at de er den første dokumentasjonen av at oppvarming av kystfarvannene knyttes til utviklingen i de angolanske fiskeriene, og til marine hetebølger. Funnene indikerer at akkurat som overvåking av ENSO og prediksjoner støtter utviklingen av forvaltningen av fiskeriene i det østlige Stillehavet, kan ny kapasitet for å overvåke og forutsi ekstreme klimatiske begivenheter i det østlige tropiske Atlanterhavet styrke Angolas forvaltningsråd gjennom tidlig varsling for Sardinella-fiskeriene.
Selv om vår studie fokuserer på Angola, har liknende påvirkninger fra klimaendringer på fiskeriene vært tydelige i andre lands Sardinella-fiskerier på den afrikanske vesktkysten, der økende havtemperaturer, og marine hetebølger har blitt observert med økende frekvens.
Basert på disse resultatene hadde EXEBUS-prosjektet en kokluderende workshop «Conferencia Internacional Sobre Ciencias Marinhas» i Luanda 24-25. mars 2025. Deltakerne inkluderte også representanter fra fiskeriene, angolanske myndigheter og internasjonale eksperter, og var enige om at CAMPA sosioøkologiske scenario belyser det store behovet for å utvide eksisterende forvaltningsregimer til også å inkludere klimatiske forhold og tidlig varsling av ekstreme klimabegivenheter.
Redynamized Benguela Current Commission
an energized Angolan research community taking EXEBUS results forward on the international stage including to the UN Oceans meeting in France,
a series of meetings and workshops in South Africa, Namibia and Angola that reached larger communities who will be impacted by the extremes studied by the project,
a follow-on South African National Research Fund project on the Effect of Coastal Ocean Extremes (ECOE),
interest in the Belmont Forum Oceans 2 proposal related to the Benguela Niño and connections to the fisheries collapse whether a temporary dynamic or permanent regime shift.
The Benguela Upwelling System (BUS) of South Africa, Namibia, and Angola is one four Eastern Boundary Upwelling Systems globally. It is bordered with warm tropical water of the Angola Benguela Front Zone in the north and by the Agulhas Current in the south. Changes in the coupled atmosphere-marine climate, natural or anthropogenic, both within the BUS and beyond, affect ecological and socio-economic important sub-systems, potentially affecting millions of people—residents of the coastline and those who derive their livelihoods and resources from the BUS.Our aim in the EXEBUS project is to understand the drivers of change in the BUS and its contribution to the changing variability of the system, with an emphasis on extreme events. Given that both natural- and human-induced changes to the functioning of the BUS occur at a range of time and space scales (and are also interdependent), we seek to understand the changing envelope of variability, extremes of this variability, and their impact. EXEBUS undertakes an Integrated Ecosystem Assessment (IEA) to establish the roles, trends, and range of variability and the extremities of natural and anthropogenic geophysical, biological, governance, socio- economic features and phenomena, and assess their impact on ecological, sociological, governance, and macroeconomic systems and processes in the BCLME. The goal is to strengthen the rational basis for management on relevant spatial and temporal scales.The work is undertaken by transdisciplinary consortium of international researchers, practitioners, and representatives of the private sector and civil society proposed here brings unique and complementary perspectives for both understanding the changes in this dynamic system, applying, and communicating the importance of these findings. This will enable the development of an Ecosystem Based Management framework for application in the region.
