COVID-19 Supply Chain Research Group - MIA Task Force

COVID-19 gav umiddelbare problemer for medisinforsyning i hele verden og synliggjorde sårbarheten til disse forsyningskjedene i full skala. Presset på forsyningskjedene var ikke begrenset til smittevernsutstyr, tester eller ventilatorer. Det spredde seg til andre kritiske varer, inkludert generiske medisiner. Medisinmangel var allerede et økende globalt problem i normale tider før pandemien. Nå ser vi økt interesse fra myndighetene for sårbarhetene og nivået på beredskapen. Men de mange interessentene har ulike mål og insentiver når det gjelder fokuset på kostnader, kvalitet, service og bærekraftige løsninger. Forsyningskjedene er komplekse med mange involverte aktører, de er globale og sårbare på grunn av spesialisering og ‘slanking’ (få buffere) i kjedene og flytting av produksjonen til lavkostnadsland. Prosjektet COVID-19 MIA Task Force har studert hvordan korona-viruset påvirket kjedene og evaluert virkningene av en rekke tiltak for å bedre forsyningssikkerhet. Vi har studert tilgjengeligheten av paracetamol i syv land, medisiner for kronisk sykdom og vaksinering i Etiopia, respiratorer i tre europeisk land og testutstyr for COVID-19 i Norge. Ingen av landene erfarte mer mangel på paracetamol og vår studie indikerer hvordan dette ble unngått gjennom beslutningstakernes raske omstilling til en ny situasjon da pandemien traff. Etiopia erfarte mer mangel bortsett fra for paracetamol. En årsak til dette kan være egenproduksjonen de har av denne medisinen, og vi ser nærmere inn i dette nå. Mye data ble samlet inn på tross av utfordringene med pandemi og konflikten i Etiopia. I tillegg har vi publisert en konseptuell studie av betydningen av samarbeid om ressurser i håndtering av risiko i forsyningskjeder og en empirisk studie av hvordan Leger Uten Grenser håndterte sin respons til pandemien gjennom modularisering og standardisering. Prosjektet har kombinert kunnskap fra supply chain management (SCM) med offentlig global helse og farmasi, for å bidra med data beslutningsstøtte og -verktøy til beslutningstakerne. Sammen med partnere fra Folkehelseinstituttet (FHI), Jimma Universitet, Institutt for Helse (JUIH) og St. Pauls Hospital Millennium Medical College (SPHMMC) i Etiopia tar Handelshøyskolen BI en system-tilnærming til disse forsyningskjedene. Det betyr at vi bruker verktøy som kan simulere og bidrar til forståelse av disse komplekse systemene og både direkte og indirekte konsekvenser av tiltak. Alle del-prosjektene ble gjennomført i samarbeid mellom to eller flere partnere, og kombinerte ulike forskningsmetoder og kvalitative og kvantitative data med modellering som simulering og optimering. Pedagogiske verktøy er utviklet basert på resultatene og de analytiske modellene for å kunne brukes i undervisning og diskusjon med interessenter. Resultatene inkludere mange seminarer, workshops, presentasjoner og rapporter, podkaster og blogger, populariserte artikler, 3 masteroppgaver og verktøy i tillegg til seks fagfellevurderte artikler. Vi utvikler moduler for masterutdanning i farmasi. Totalt har prosjektet 56 resultater, de fleste offentlig tilgjengelige, se The MIA Project | BI.

Contributed to SDGs: 1) Research groups combining OSCM and health should involve pharmacists. Public-private partnerships within and cooperation across countries are necessary to cope with shortage and thus improve health (SDG 3; 17); 2) Include OSCM training in pharmaceutical science education; Innovative solutions in public-private partnerships (SDG 9; 11) Expanded knowledge base: 1Evidence-based system view; 2) Brought the government perspective into OSCM and vice versa; 3) Demonstrated the need for a cross-disciplinary approach to medicine shortage; 4) How to prepare medicine and medical equipment supply chains for future epidemics/pandemics in the long-term; 5) Practical conclusions and implications with recommendations for policymakers and direct supply chain members; 6) A key finding is the need to combine preparedness with adaptability in response through process modularity; resource interaction in cross-sectorial/disciplinary collaboration; the interplay between temporary and permanent organizing; and the use of a mixed set of risk mitigation strategies including strategic stock, flexible supply base, repurposing, flexible contracts, flexible transportation, make and buy, economic supply incentives and postponement. Developed an innovative approach: 1) Introduced equifinality in supply chain resilience; 2) Mixed-methods approach, combining quantitative with qualitative data from a large range of sources; 3) Collaborative research process to ensure a high level of involvement from practitioners and researchers, better data quality, contextualization, and relevance of the results; 4) Multiple case study design comparing medicine supply chains, procurement organizations, and health centres within and across countries Drawn practical conclusions and implications: 1) Public buying organizations have a pivotal role to play in fostering cross-sectoral collaboration; 2) Joint risk management between policymakers and supply chain professionals to allocate resources strategically; 3) Modularization of processes; 4) Policymakers can use our frameworks, tools and findings to improve the availability of generic medicines in (ab)normal times and offer guidance to policymakers regarding (a) how to influence the behaviour of supply chain actors to achieve specific goals and (b) how and when to engage with supply chain actors to jointly seek solutions to unprecedented challenges. Clarified challenges and trade-offs: 1) Medicines should be characterized in terms of the supply chain risk as well as the clinical risk regarding shortage: Both are important for decisions on which interventions to choose and prioritize; 2) Cost of preparedness vs. increased cost of response because of lack of preparedness: Systems must develop abilities to quickly adapt to a crisis when it occurs in addition to develop better preparedness due to the trade-offs between cost, risk, and responsiveness (shortage).

The current scramble under COVID-19 for PPE and other critical goods is reminiscent of the Ebola epidemic in 2014. The strain on global supply chains resulting from COVID-19 is not limited to PPE, tests and ventilators. There is a real risk it can spread to other critical goods, including generic medicines. Similarly, the demand for antibiotics may outstrip production as COVID-19 causes serious secondary bacterial infections such as pneumonia. This complex and poorly understood dynamics interconnectedness requires a global system perspective and analysis. Extant literature on medicine and health commodities supply chains has failed to conceptualise and model such supply chains as systems that must adapt from stable situations to crises and back to stability again. There is limited understanding of private-public-partnerships, procurement, contracting, and regulation. To combat the problem of lacking coordination and preparedness, we need to look beyond single countries and single crises to the complex system of global supply chains capable of producing, stockpiling and distributing essential supplies. By establishing and coordinating global preparedness stockpiles of critical goods, framework agreements with suppliers, surge capacities that can be made quickly operational, flexible transport solutions and multiple suppliers of critical goods, we may be able to ensure sufficient slack is built into the system so it can handle stress without breaking down. This project intends to explore these solutions and others to allow governments to prepare and react nimbly. The COVID-19 Supply Chain Task Force constitutes of more than 20 researchers/practitioners from Jimma University Institute of Health, BI Norwegian Business School, St. Pauls Hospital in Ethiopia, and Norwegian Institute of Public Health with strong backgrounds in medicine, health supply chains and analytics and two decades of research in humanitarian logistics, particularly preparedness issues.