Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Stress responses and health complaints in hospital personnel during the Covid-19 pandemic

Alternativ tittel: Stress og helseplager hos sykehuspersonell under Covid-19 pandemien

Tildelt: kr 5,2 mill.

FORMÅLET MED PROSJEKTET Formålet med studien er å få ny kunnskap om hvilke belastninger helsepersonell på sykehus opplever i løpet av en pandemi, hvilke konsekvenser opplevelsene har for den enkelte og peke på viktige tiltak for å redusere stress og helseplager. Under en pandemi er helsepersonells innsats uvurderlig for at rammede skal få god behandling, og så mange som mulig skal overleve. Innsatsen kan også være svært krevende. Kunnskap om hva helsepersonell opplever under pandemien og hvilke konsekvenser opplevelsene har for den enkelte er nødvendig for å kunne forbedre arbeidsforhold, sikre tilgang til hjelp og støtte for innsatspersonell og bidra til å opprettholde en god beredskap i helsetjenesten under kriser. Studien kartlegger hvilke ekstra belastninger og oppgaver pandemien fører med seg samt mulige stressreaksjoner, kroppslige og psykiske symptomer. Prosjektet er også opptatt av å registrere positive opplevelser i behandling av syke og hva som fungerer godt i arbeidssituasjonen. I stressende arbeidssituasjoner kan søvn og hvile påvirkes i stor grad, og studien kartlegger både søvnvansker og utmattelse i løpet av de fire Covid-19 smittetoppene i Norge. SAMARBEID NASJONALT OG INTERNASJONALT Covid-19 er en nasjonal og global utfordring. Fire Universitetssykehus i Norge (Oslo Universitetssykehus (OUS), Akershus Universitetssykehus (A-hus), St Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) deltok i prosjektet. Prosjektet samarbeider med et tilsvarende prosjekt i USA. METODE 2501 sykehuspersonell deltok; I april/juni 2020 (T1, N=689), desember 2020 (T2, N=1089), april 2021 (T3, N=832), og januar 2022 (T4, N=979). Studien er nettbasert med identifisert innlogging og godkjent av REK (Nr 130944). Datainnsamlingene ble gjennomført i de fire smittetoppene i Norge. Spørreskjemaet kartla kontakt med smittede og syke pasienter, behandlingsansvar for alvorlig syke Covid-19 pasienter, opplæring i arbeidsoppgaver og egenomsorg, arbeidssituasjon, tilgang til nødvendig utstyr og smittevern og tilgang til sosial støtte. Alle deltagere ble spurt om de selv hadde blitt smittet av Covid-19, hadde somatiske plager, symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon og utbrenthet. Studien kartla også hva helsepersonell var mest stolte av å ha oppnådd. RESULTATER Av 2501 deltagere var 75% kvinner, var 43,6 (SD=10,9) 19% var leger, 46% sykepleiere og 35% andre ansatte. 69% var ansatte ved OUS og Ahus, 31% ved St Olavs Hospital og UNN. Ved T1 var gjennomsnittsalder 43 år og i snitt hadde de 16 års klinisk erfaring. Halvparten av deltagerne hadde fått endret sine arbeidsoppgaver ila pandemien. Arbeidsmiljø De fleste oppga at de gjennom pandemien utførte arbeid av høy faglig kvalitet (beste praksis) og at de var del av et støttende sosialt miljø. Samtidig rapporterte mange liten tilgang til hjelp og støtte for stresshåndtering. Sykehuspersonell som hadde arbeidet med pasienter med Covid-19, rapporterte om utilstrekkelig kompetanse; mangel på forutsigbarhet og struktur; problemer med smittevernutstyr; overveldende arbeidsbelastning; og mangel på sikkerhet sammenlignet med kolleger som ikke hadde vært involvert i slikt arbeid. Personell involvert i behandling av alvorlig syke Covid-19-pasienter rapporterte oftere ugunstige arbeidsforhold. Helse På alle fire tidspunkter, rapporterte 16-20 % av deltagerne høye eller svært høye nivåer av somatiske helseproblemer, som hodepine, ryggsmerter, smerter i nakke, armer og ben eller besvimelse. Videre rapporterte omtrent 20 % betydelige angst og depressive symptomer, og 12-17 % et høyt nivå av symptomer på utbrenthet. Omtrent 8 % oppfylte 3 eller 4 av 4 PTSD-kriterier, noe som indikerer betydelige kliniske plager. Arbeidsmiljøets betydning for helse Godt arbeidsmiljø var forbundet med bedre helse hos deltagerne. Det å bli smittet med Covid-19 i den tidlige fasen av pandemien, samt å oppleve alvorlig Covid-19-sykdom hos en nær kollega, familie eller venn, viste økt risiko for PTSD og andre psykiske helseplager. I en kvalitativ del av studien svarte deltagerne på et spørsmålet om hva de var stolt over å få til på jobb. De fremhevet at å holde seg i arbeid til tross for utfordrende arbeidsforhold, å bidra til å håndtere krisen, å gi god behandling og omsorg, bygge beredskap og effektivitet i organisasjonen og bidra til kollegialt samhold var det de var særlig stolte av. Implikasjoner for praksis Resultatene tyder på at pandemien i stor grad har påvirket arbeidsmiljø og helse for ansatte ved norske sykehus. For å sikre bærekraft må sykehusene proaktivt motvirke disse konsekvensene. Se resultater fra studien i webinar på nkvts.no: https://www.nkvts.no/tv/helsepersonellstudien-covid-19-pandemiens-pavirkning-pa-sykehuspersonells-arbeidsmiljo-og-helse/

Outcomes In recruitment the project focused on giving short and consistent information of the aims of the project, how to login to the digital platform and to keep the questionnaire as short as possible. Feedback from users shows that even in a very stressful work situation, workers found it useful to participate and have appreciated that the study focus on their situation. Impact: The study has documented important shortcomings in preparedness, both equipment and procedures and clearly documents how this induces extra stress in their already demanding work situation. Workers have described how social support and team based support helped them to carry on during the four waves, but the study also document that the conditions they worked under impacted their somatic and mental health over time.

Background The COVID-19 pandemic is currently spreading rapidly, and critically ill patients are increasingly admitted to hospitals, putting a heavy toll on already highly pressured healthcare systems worldwide. In response to the crisis, there is an urgent need to identify measures to adequately support critical personnel`s efforts and safeguard their physical and psychological health and well-being. Objective This study aims to map Covid-19 related work strain factors and critical incidents and investigate the potential impact on levels of distress and health condition during the outbreak. During the critical phases of the outbreak the study will identify risk factors for distress and health complaints and suggest measures needed to be implemented to reduce their impact. Methods The study recruits health care personnel involved in treatment of hospitalized patients infected of Covid-19 in different hospital units in four regional university hospital in Norway. Participants report on Covid-19 work strain and critical incidents at work, individual and work place related factors, work schedules, levels of psychological distress and health complaints including headache, musculoskeletal pain, sleep problems and burn-out. Sensors measuring activity and rest compliment self-reported data of sleep and rest. In analyses of the data we will apply a mixed methods approach, using qualitative and quantitative data. Participation in the study is based on informed written consent and measures will be taken to protect privacy and ensure voluntary participation. Results This study will provide urgently needed knowledge on how the Covid-19 outbreak impact health care personnel`s work load during the phases of the pandemic and provide critical information to stake holders on risk factors needed to be addressed to reduce work-related stress.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester