COVID-19 Public Response and Rapid-Cycle Re-Implementation of Activities

Prosjektet er fortsatt pågående og vi forventer å avslutte prosjektet juni 2022. -Sykehusinnleggelser Vi har studert akutte innleggelser og død i Helse Sør-Øst under første lock-down (uke 12-22). Vi sammenliknet innleggelser i disse uker med foregående 3-år. Vi fant at akutte innleggelser gikk ned, mest for infeksjoner (redusert med 49%), akutte skader (redusert med 19%), akutte hjerteinfarkt (redusert med 18%), hjernekarsykdom (redusert med 10%). Det var ingen reduksjon av akutte magelidelser. Syekhusdød etter hjerteinfarkt gikk også ned (med 34%), og etter infeksjoner gikk ned med 19%. Det tyder på at selv om antallet innleggelser var lavere, fikk pasienter som trengte akutt hjelp det under lock-down. - Trussel, tillit og dagliglivet i Norge og Sverige mars-april 2020 Et spørreskjema ble besvart av 3500 personer. Vi fant at svensker (37%) hadde større tillit til myndigheten enn nordmenn (17%). Flere nordmenn (66%) enn svensker (18%) synes skolestenging var ett godt smittevernstiltak og at land som hadde åpne skoler var uansvarlige (Norge 65%, Sverige 23%). Flere i Norge mente det var en smitteverntiltakene var en stor trussel (71% i Norge og 56% i Sverige). I begge land fulgte over 98% smittevernstiltakene. Mange var i mer ro og spiste mer under pandemien (69% og 44% i Norge, 50% og 33%i Sverige). Folk i Sverige stolte mer på sine myndigheter enn i Norge. Tillit til helsevesenet og sel-rapportert etterfølgelse av smittevernsråd var høy i begge land til tross for ulik håndtering av pandemien. - Total dødelighet Vi har sammenliknet død av Covid-19 og totalt død i Norge og Sverige i 2020 og sammenliknet dette med de fire foregående år. I Norge fant vi at dødeligheten var stabil fra 2015 til 2019 (gjennomsnitt 14.9 per 100,000 person-uker), og var 3% lavere i 2020 (gjennomsnitt 14.4 per 100,000 person-uker). I Sverige var dødeligheten stabil fra 2015 til 2018 (17.1 per 100,000 person-uker), lavere i 2019 (16,2) og i 2020 likt som 2015-2018 (17.6). Dødeligheten var var 3% høyere i 2020 enn de foregående fire år, men dette skyldes lavere dødelighet i 2019. Dødeligheten var kun høyere for personer eldre enn 69 år. Covid-19 dødeligheten var 0.3 per 100,000 person-uker i Norge og 2.9 i Sverige. Dødeligheten gikk ned i Norge og økte i Sverige under 2020. Økningen i Sverige kan delvis forklares med at dødelighetene i 2019 var lav. - Gjenåpning av treningssentre: Vi har fullført studie av gjenåpning av treningssentre som viser at det er trygt å trene på treningssentre i Oslo juni 2020. Vi fant overraskende nok at flere av de som var i kontrollgruppen hadde antistoffer mot SARS-CoV 2 enn i treningsgruppen. Dette indikerer at flere i kontrollgruppen har gjennomgått Covid 19. Vi vet ikke sikkert hvorfor, men vi observerte at det var en rekke uorganiserte grupper som trente i perioden. Mulig har dette ført til mer smitte. Det kan være at organisert trening der renhold er satt i system og avstandsregler overholdes, er en tryggere form for trening enn uorganisert trening. I tillegg til de nevnte prosjekt, utførte vi semistrukturerte intervjuer med ulike grupper i befolkningen, personer som bor på landet, personer eldre enn 65 år, personer rundt 50 år, helsepersonell, personer med kroniske sykdommer, småbarnsforeldre og unge i første runde med lock down (16-22. mars 2020). Vi re-intervjuet de samme personene 3-4 uker senere. Data fra disse intervjuene er innsamlet og analysearbeidet er delvis påbegynt. Vi forventer å ha ferdigstilt to vitenskapelige publikasjoner i løpet av 2023 som omhandler at det "ikke var tid til kritikk" og "frykt og usikkerhet".

Our aim was to provide the public and decision makers with high-quality, evidence-based real-time advice, we proved it was possible to do RCTs on non-pharmaceutical interventions. However, there is a high demand for educating the public and policy makers in the role of science during a pandemic. Only to a limited extent was science used as basis for decision making during the pandemic, and little to nothing was done to facilitate real time access to public registries and research using a randomized design.

This project aims at disentangling the following two overarching and important questions related to the current COVID -19 pandemic: 1. What are the implications of the decisions by authorities in Norway during the COVID-19 pandemic in Norway 2. How can we rapidly and safely re-open important public activities without increasing risk of disease? Working packages 1 will answer question 1 by: • Real-time analysis of the events as they are unfolding by feeling the pulse of the population through group interviews and questionnaires during the outbreak to understand fears, trust, and opinions. • Estimate effects of these measures on health outcomes in the population by linkage to Norwegian registries after the outbreak Working packages 2 will answer question 2 by: • Rapid-cycle randomized testing of re-opening training facilities at Studentsamskipnaden i Oslo with close monitoring of disease activity. We will find the safest and fasted way to relieve society from the burden of restrictive COVID-19 measures. Our aim is to provide the public and decision makers with high-quality, evidence-based real-time advice on the most crucial decisions they will need to make during and after the COVID-19 outbreak.