Tilbake til søkeresultatene

GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn

The Smartphone Pandemic: Mobile technologies and data in the COVID-19 response (SMARTCOVID)

Alternativ tittel: Smarttelefonpandemien: mobilteknologi og data i håndteringen av COVID-19 (SMARTCOVID)

Tildelt: kr 3,5 mill.

Koronapandemien er den første pandemien i smarttelefonens tid. Ny teknologi som smittesporingsapper og lokaliseringsdata fra mobiltelefoner har blitt brukt for å modellere, observere og kontrollere pandemien. Bruken av slik teknologi har fått mye oppmerksomhet og ført til store diskusjoner rundt digital overvåkning og personvern, samtidig som det har gitt håp om at teknologien kan hjelpe oss til å få en slutt på pandemien. «Smarttelefonpandemien»-prosjektet har forsket på de sosiale, politiske og etiske konsekvensene av bruken av smarttelefonteknologi for å bekjempe koronapandemien, med fokus på hvordan det endrer strukturer, makt og normer innen folkehelse. Prosjektet har hatt som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget om digitalisering innen folkehelse under en pandemi og å sikre etisk og rettferdig bruk av ny teknologi. Basert på case-studier i ulike land (Sierra Leone, Myanmar, Japan, Taiwan, Storbritannia og Norge) har vi analysert hvordan helsemyndigheter har tatt i bruk slik teknologi, og kartlagt hvordan ulike institusjoner forsøker å styre bruken av smarttelefonteknologier og digitale helsedata i krisetider. Prosjektet har også undersøkt hvordan erfaringene med bruk av mobildata i Sierra Leone og Myanmar under tidligere sykdomsutbrudd ble brukt i Norge under koronapandemien. Økt makt til teknologiselskapene Et viktig forskningsresultat fra prosjektet er at pandemien har ført til nye former for samarbeid mellom store teknologiselskaper og offentlige helsemyndigheter som utfordrer etablerte normer innen folkehelse og digital suverenitet. Slike samarbeid har fokusert på digital smittesporing, epidemiologisk modellering, og kommunikasjon gjennom sosiale medier og chat-roboter for å håndtere en «infodemi» av mer eller mindre pålitelig informasjon om det nye koronaviruset. Vi har studert hvordan den digitale responsen til koronapandemien viser at teknologiselskaper har fått økende makt innen folkehelse. Dette innebærer promotering av teknologiske løsninger som kan virke attraktive for politikere, men som mangler dokumentasjon på hvorvidt de er effektive og hva slags sosiale og politiske konsekvenser de kan få. Smittesporingsapper ga ikke ønsket effekt Forskningsresultatene viser hvordan bruken av digital smittesporing og andre digitale løsninger som politiske verktøy avhenger av kontekstuelle faktorer, som for eksempel hvordan myndigheter i ulike land forholder seg til offentlige helsetjenester og hvorvidt de har et optimistisk syn på teknologi. Et viktig funn på tvers av de ulike case-studiene er at apper designet for å lokalisere og smittespore har begrenset effekt på smittespredning og har ikke løst styringsutfordringer relatert til helse og pandemi. Digitale løsninger har også mislyktes med å hjelpe de som har størst risiko for å bli syk av koronaviruset. Både slike intervensjoner og digitale løsninger rettet mot åpningen av samfunnet etter koronapandemien (f.eks. digitale vaksinesertifikat) kan risikere å flytte fokuset vekk fra tradisjonelle folkehelsetiltak og undergrave forsøk på å utjevne sosiale ulikheter innen helse. Etiske hensyn må inn i pandemihåndtering Prosjektet har fremhevet hvordan teknologiske løsninger ble iverksatt under pandemien på tross av svak eller manglende dokumentasjon og regulering. Teknologiene var ofte basert på tidligere eksperimentering i lavinntektsland som sjelden kom innbyggerne i disse landene til gode. For eksempel ble modellene Telenor og Folkehelseinstituttet brukte for å spore smittespredning i Norge utviklet i Myanmar og Bangladesh før pandemien. De utallige etiske problemstillingene relatert til smarttelefonteknologi som ble brukt under pandemien – inkludert personvern, innskrenkning av borgerrettigheter og fastsettelse av helsepolitikk av en teknologisk elite – synliggjør behovet for å involvere etikere i pandemihåndtering og beredskap. Utfordrer ukritisk tekno-optimisme Forskningsresultatene er verdifull informasjon for myndigheter og gir innsikt i hvilken smarttelefonteknologi som kan være vellykket og hvilken som mest sannsynlig vil feile. Resultatene utfordrer ukritisk tekno-optimisme innen pandemihåndtering og understreker viktigheten av vedvarende investeringer i folkehelse og pandemiberedskap som utjevner sosiale ulikheter og som prioriterer de som har størst risiko for smitte og sykdom under pandemier. Prosjektet har styrket tverrfaglig og internasjonalt samarbeid mellom forskere fra antropologi, statsvitenskap og internasjonale relasjoner, og politisk filosofi, og har bidratt til et voksende felt av kritisk samfunnsvitenskapelig forskning på digitale teknologier og data innen pandemihåndtering og beredskap. Prosjektet har jobbet aktivt for å kommunisere forskningsresultatene og har publisert flere akademiske artikler og kommentarer, og holdt presentasjoner på konferanser. Et bredere publikum har også blitt nådd ved å skrive kommentarer og kronikker i både norske og internasjonale medier, delta i webinarer og podcaster, og gi intervjuer.

The project’s outcomes include increased interdisciplinary and international research collaboration through the establishment of a team of researchers with expertise in disciplines including medical and social anthropology, political science and international relations, and political philosophy, based at research institutions in Sierra Leone, Norway, Myanmar, the United Kingdom, the United States and Canada. The project contributes to establishing a field of critical social scientific research on digital technologies and data as pandemic preparedness and response tools, drawing specific attention to how the participation of technology and telecommunication companies, who are most often corporations, may be shaping the future of global public health. An important scientific impact is to identify links between governance, ethical and normative thinking, and implementation of technologies in diverse contexts. The team has already contributed to field-building through the publication of peer-reviewed publications, academic commentaries, a special journal issue and graduate-level teaching, as well as through popular dissemination activities including webinars, podcasts, popular media articles, blogs, podcasts, and public events. The project’s societal impacts include societal understanding of the rapid transformations that digitalization is bringing to societies in diverse parts of the world. Specifically, our dissemination has sought to highlight how claims about the effectiveness and salvatory promise of digital health technologies often are based on weak evidence, and to make the public and policymakers better equipped to question unsubstantiated claims of their benefits. Our research has also contributed to public debate about the increasingly important role that technology companies are acquiring within public health, not just as suppliers of technological innovations, but as advisers and participants in public policy making. In the longer term, we hope to challenge uncritical techno-optimism within pandemic preparedness and response thinking. We hope that our research will instill a broader understanding that future public health emergencies can only be addressed through sustained, equitable and cross-societal investments in public health and pandemic preparedness, prioritizing those most at risk for getting, spreading, and dying of pandemics.

Will people let public health authorities track their movements through mobile phone data as they seek to establish the effectiveness of Covid-19 countermeasures like physical distancing, school closures and travel restrictions? Until recently, such questions seemed unfathomable outside of authoritarian regimes. However, the COVID-19 pandemic response has seen the rapid introduction of digital innovations like smartphone apps and mobile data in countries’ efforts to manage the crisis. New partnerships between governments and tech companies and new legal injunctions passed without public oversight have created a ‘data governance crisis of international concern’ that seems set to fundamentally alter the way we think about privacy in relation to the public good. The SMARTPREP project provides the first investigation of the political, social and ethical implications of new uses of digital innovations in the COVID-19 response. It will analyse global data governance norms and provide case studies of Norway and Sierra Leone. Norway is currently at the forefront of experimenting with digital innovations as part of its effort to stem its outbreak, while Sierra Leone is drawing on experience of using smartphone tech during the Ebola crisis in 2014-2015 to prepare for a likely outbreak there. The project will explore how political and cultural differences affect public responses to digital innovation in times of crisis, while established relationships between the two countries around health information and development aid will make it possible to study instances of policy and technology transfer. The project will provide policy-relevant knowledge about how digital innovations affect the way societies think of, prepare for, and respond to pandemic risk, and novel insights into how the use of digital innovations to fight the pandemic can challenge core societal values such as democracy, privacy and trust, with potential implications for the effectiveness of countermeasures.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn