Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

EUI - Global Security, Gender, Politics and the Countering of Violent Extremism (CVE)

Tildelt: kr 2,2 mill.

Hovedformålet med dette prosjektet er å forstå hvordan tiltak for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme oppleves av kvinner i Norge og USA. Ved å undersøke hvordan slike tiltak oppleves, hvordan kjønn, hudfarge, etnisitet og religion påvirker utformingen av disse tiltakene, og hvordan de ser ut i praksis, kan dette prosjektet generere kunnskap som kan føre til en mer helhetlig forståelse av radikalisering og voldelig ekstremisme, og tiltakene som er innført for å forhindre og bekjempe dette. Etter terrorangrepene 11 september 2001 endret både internasjonale og nasjonale lover seg, og terror ble ansett som en av de største truslene mot internasjonal fred og sikkerhet. For å forhindre nye terrorangrep har ulike tiltak blitt utviklet. Fra et sterkt fokus på politi og overvåkning har oppgaven å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme i større grad blitt gitt til flere instanser i samfunnet. I dag er tanken at radikalisering og voldelig ekstremisme i stor grad kan forebygges lokalt. CVE (Countering violent extremism), eller tiltak for å forhindre og bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme, har i hovedsak blitt rettet mot menn. Kvinner har ofte blitt oversett i denne sammenhengen, og har heller blitt sett på som fredelige mødre med muligheter for å forhindre radikalisering av sine sønner, brødre og naboer. Likevel har kvinner og menn over hele verden blitt radikalisert, og utsatt for politiske og juridiske tiltak for å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette prosjektet søker å forstå hvordan kjønn påvirker disse tiltakene, og hvordan det er knyttet til de ulike synene på kjønn i forskjellige ekstremistmiljøer. Mer spesifikt er målet å forstå hvordan tiltak som er igangsatt for å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme oppleves av kvinner i forskjellige settinger. Dette prosjektet vil spesielt undersøke det i Norge og USA. Både Norge og USA har hatt store utfordringer med høyreekstremisme, men har hatt ulike tilnærminger til å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme generelt. Gjennom biografiske intervjuer vil dette prosjektet forstå hvordan kvinner opplever anti-terror tiltak på ulike plan, og hvordan slike tiltak er påvirket av kjønnsforståelse, hudfarge, religion og etnisitet. Resultatene fra dette prosjektet håper å kunne bidra til både akademiske diskusjoner og praksis gjennom tre hovedområder; 1. Å bidra til de akademiske debattene; (1) rundt kvinner som nøkkelaktører i bekjempelse av radikalisering og voldelige ekstremisme; (2) kvinner som aktører involvert i terrorisme; og (3) de generelle debattene rundt kjønn som politiske aktører/ kvinner med ?political agency?. 2. Gender mainstreaming som internasjonal og nasjonal strategi. 3. Debatter rundt forebyggende sikkerhetsstrategier både akademisk og i praksis.

Since the attacks of 11 September 2001, terrorism has become one of the most pressing global challenges. The attacks transformed international and national laws and policies, which now embrace a pre-emptive security approach. Most countering violent extremism (CVE) measures – which seek to address the conditions conducive to terrorism – however, target men. The key objectives of this project are to critically investigate how policies and local initiatives aimed at countering violent extremism impact women and how global security norms are operationalised in Norway and the United Kingdom. This project will be conducted through a multi-level analysis following a socio-legal qualitative methodology, and evaluates how these measures undermine or enhance women's human rights protection. Studying women as violent perpetrators of terrorism challenge the prevailing gender stereotypes, and if we can look past them, we can also improve our understandings of the phenomenon that is terrorism.

Aktivitet:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam