EUI - Global Security, Gender, Politics and the Countering of Violent Extremism (CVE)

Hovedformålet med dette prosjektet er å forstå hvordan kjønn i ulik grad påvirker forebyggende arbeid i forbindelse med radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge og Canada. Ved å forstå hvordan praktikere - og utøvere av forebyggende arbeid - tenker og arbeider med kjønn, kan dette prosjektet generere kunnskap som kan føre til en mer helhetlig forståelse av radikalisering og voldelig ekstremisme, og tiltakene som er innført for å forhindre og bekjempe dette. Etter terrorangrepene 11 september 2001 endret både internasjonale og nasjonale lover seg, og terror ble ansett som en av de største truslene mot internasjonal fred og sikkerhet. For å forhindre nye terrorangrep har ulike tiltak blitt utviklet. Fra et sterkt fokus på politi og overvåkning har oppgaven å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme i større grad blitt gitt til flere instanser i samfunnet. I dag er tanken at radikalisering og voldelig ekstremisme i stor grad kan forebygges lokalt. P/CVE (Preventing/Countering violent extremism), eller tiltak for å forhindre og bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme, har i hovedsak blitt rettet mot menn. Kvinner har ofte blitt oversett i denne sammenhengen, og har heller blitt sett på som fredelige mødre med muligheter for å forhindre radikalisering av sine sønner, brødre og naboer. Likevel har kvinner og menn over hele verden blitt radikalisert, og utsatt for politiske og juridiske tiltak for å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme. Bakgrunnen for denne studien er FN resolusjon 2242 (2015), som integrerte Kvinner, Fred og Sikkerhet med den globale kontraterrorarkitekturen. Resolusjonen oppfordrer alle medlemsstater til å fokusere mer på kjønnsperspektiv i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Norge og Canada er to land med sterke menneskerettighetsnormer, og som arbeider mye for likestilling. Det er derfor svært interessant å forstå hvordan kjønnsperspektivet fungerer i praksis, fra globalt til lokalt nivå, i Norge og Canada. Dette prosjektet vil undersøke hvordan ulike refleksjoner, syn, og forståelse av kjønn påvirker forebygging i Norge og Canada. Begge landene har hatt store utfordringer med høyreekstremisme, men har hatt ulike tilnærminger til å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme generelt. I tillegg er disse landene ofte sett på som 'norm-entreprenører' globalt, kjent for sterkt engasjement for promotering av menneskerettigheter. Det er derfor viktig å undersøke hvordan disse 'norm-entreprenørene' arbeider med å forhindre radikalisering og voldelig ekstremisme i praksis. Gjennom semi-strukturerte intervjuer med praktikere og dipomater vil dette prosjektet forstå hvordan slike tiltak er påvirket av kjønnsforståelse, rase, religion og etnisitet. Resultatene fra dette prosjektet håper å kunne bidra til både akademiske diskusjoner og praksis gjennom tre hovedområder; 1. Å bidra til de akademiske debattene; (1) rundt kvinner som nøkkelaktører i bekjempelse av radikalisering og voldelige ekstremisme; (2) kvinner som aktører involvert i terrorisme; og (3) de generelle debattene rundt kjønn som politiske aktører/ kvinner med 'political agency'. 2. Gender mainstreaming som internasjonal og nasjonal strategi. 3. Debatter rundt forebyggende sikkerhetsstrategier både akademisk og i praksis.

Prosjektet bidrar til flere akademiske forskningsfelt, i tillegg kan det ha praktisk nytteverdi for de som - på ulike måter - jobber med forebygging av voldelig ekstremisme i Norge og Canada. Samfunnsnytten kan derfor være stor, fordi økt forståelse for hvordan forebygging skjer i praksis, og hvordan kjønnsperspektiv blir forstått i denne sammenhengen, forhåpentligvis bidrar til å bedre både Norge og Canadas tiltak og praksis rundt forebygging av voldelig ekstremisme. Akademisk bidrar prosjektet til forskning på Kvinner, Fred og Sikkerhet, forebygging av ekstremisme, og internasjonale relasjoner. Det bidrar til å forstå prosesser av politikkutforming og politikkutøving (governance). Dette gjøres ved å fokusere både på top-down strategier og aktører, og deres forståelse av kjønn og kjønnsperspektiv, i tillegg til å forstå praktikere og deres utøvelse og forståelse av disse policyene (bottom-up).

Since the attacks of 11 September 2001, terrorism has become one of the most pressing global challenges. The attacks transformed international and national laws and policies, which now embrace a pre-emptive security approach. Most countering violent extremism (CVE) measures – which seek to address the conditions conducive to terrorism – however, target men. The key objectives of this project are to critically investigate how policies and local initiatives aimed at countering violent extremism impact women and how global security norms are operationalised in Norway and the United Kingdom. This project will be conducted through a multi-level analysis following a socio-legal qualitative methodology, and evaluates how these measures undermine or enhance women's human rights protection. Studying women as violent perpetrators of terrorism challenge the prevailing gender stereotypes, and if we can look past them, we can also improve our understandings of the phenomenon that is terrorism.