Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

Timing of host-vector-pathogen activity and emergence of Lyme disease under climate change

Alternativ tittel: Timing av aktiviteten til vertsdyr-flått-patogen og forekomsten av Lyme borreliose ved klimaendringer

Tildelt: kr 10,5 mill.

Økosystemer er viktige for menneskets livskvalitet, men nærkontakt med naturen kan også medføre risiko for menneskers helse og velvære. En stor utfordring med dagens klimaendringer er fremveksten av flåttbårne sykdommer, og Verdens helseorganisasjon (WHO) identifiserer Lyme borreliose som en prioritert flåttbåren sykdom. Global oppvarming øker utbredelsen av flått på nordlige breddegrader. Vi vet mindre om hvordan klima påvirker vertsdyra til flåtten og dermed indirekte risikoen for overføring av flåttbåren sykdom til menneske. Ved klimaendringer endrer ofte tidspunktet for sesongaktivitet (fenologi) seg ulikt mellom arter, noe som gjør at vertsdyrene til flåtten enten kan bli mer eller mindre tilgjengelig for flått til ulike tider på året. Hovedmålet med #TimeLyme er å gi en bedre forståelse av forekomsten av flåttbårne sykdommer ved nordlige breddegrader. #TimeLyme-prosjektet tar sikte på å kvantifisere hvordan forekomst og sesongmessig timing av borreliose hos mennesker har utviklet seg over tid i Norge (1995-2019). Vi vil også kvantifisere hvordan tidspunktet for migrasjon av hjort påvirker sesongmessig nisjeoverlapp med flått og dermed sykdomsforekomst. Vi vil også kvantifisere årlig variasjon i mengden av småpattedyr og tidspunkt for aktivitet i forhold til flåttmengde og infeksjon av flåttbårne patogener. Til slutt vil vi kvantifisere den relative betydningen av direkte klimaeffekter på flått og den indirekte effekten gjennom vertsdyr (småpattedyr, fugler og hjort) på forekomsten av Lyme borreliose. Samfunnsmessig relevans sikres ved å samarbeide aktivt med Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Problemstillingene og forståelsen av Lyme borreliose fra TimeLyme-søknaden gir grunnlag for prediksjoner. Vi har skrevet et kapittel ("Climate and prediction of tick-borne diseases facing the complexity of the pathogen-tick-host triad at northern latitudes") som i stor grad bygger på elementer fra søknaden til en bok om «Climate, ticks and disease» redigert av Pat Nuttall. Dette er en samling av ekspert-vurderinger som kommer i november 2021. WP1. Vi har kommet langt i analyser av om det har skjedd en endring i når på året tilfeller av Lyme borreliose forekommer som en følge av klimaendringer. Vi ser tegn til en klar endring, og det er også tydelige demografiske effekter på forekomst av Lyme borreliose. Tilfeller av Lyme borreliose varierer tydelig mellom barn, ungdommer og blant voksne. WP2. I denne arbeidspakken fokuserer vi på betydningen av hjortedyr, og hjortedyras trekk, for forekomsten av flått og Lyme borreliose ved klimaendringer. Man antar at skogsflåtten (Ixodes ricinus) er en generalist, dvs. at den går på mange ulike vertsdyr. Likevel har vi lite kvantitativ kunnskap om alle vertsdyr er like egnet for ulike livsstadier av flått. Hjortedyr regnes som viktige reproduksjonsverter for voksen flått, men det har lenge vært diskutert om andre mellomstore arter av pattedyr kan fylle samme funksjon. Dette har relevans hvis man f.eks. bestemmer seg for å regulere antallet hjortedyr med tanke på å få færre tilfeller av Lyme borreliose. Et tiltak som reduksjon av antall hjortedyr vil ha mindre effekt hvis voksen flåtten suger blod fra andre mellomstore pattedyr. Vi har analysert og publisert data på i hvilken grad ulike mellomstore pattedyr er egnete vertsdyr for ulike stadier av flått (Parasites and Vectors 2021). Rådyr var klart arten med høyest forekomst av voksen flått. Det var veldig få flått på grevling, selv om den lever i typisk flåtthabitat. Vi spekulerer i om dette skyldes den tykke pelsen. Overraskende var 2/3 av voksen flått på rødrev innkapslet og døde i underhuden. Dette antyder at rødreven har et immunsystem som tar knekken på flåtten. Ekorn hadde høye mengder av flåttlarver og nymfer, men kun en voksen flått ble funnet på 17 ekorn. Arbeidet understøtter derfor viktigheten av hjortedyr som vertsdyr for voksen flått, og at andre mellomstore pattedyr ikke kan fylle samme funksjon for flåtten. WP3. Vi har som planlagt gjennomført fangst av spissmus og smågnagere vår og høst, samt flagging etter flått. Vi er nå i gang med å prosessere dataene, også fra tidligere år. WP4. Vi har begynt å samle inn relevant empirisk informasjon til våre teoretiske modeller. Vi har også hatt fysisk møte med Jessica Metcalf fra Univ. of Princeton om dette arbeidet.

Ecosystems provide important services to the human society, yet, enhancing wildlife can also have its drawbacks for human health and well-being. A major challenge with current climate change is the emergence of tick-borne diseases (TBD), and the World Health Organization identifies Lyme disease as a priority TBD. Climate warming has positive direct effects on tick abundance at northern latitudes, however the importance of indirect climatic effects through host populations is not well known. An important theme in the climate effect literature is the extent to which timing of seasonal activity (phenology) of interacting species responds similarly to warming, making hosts either more or less seasonally available to ticks. The main aim of #TimeLyme is to provide a better understanding of the emergence of TBD at the northern range limits as basis for mitigation. #TimeLyme has access to unique databases: The novelty of WP1 lies in quantifying how incidence and seasonal timing of Lyme disease in humans has developed over years across Norway (1995-2019). In WP2, based on extensive field data, we quantify how timing of migration of red deer affects seasonal niche overlap with ticks and in turn disease incidence, and its link to climate. In WP3, we use a combination of field and molecular techniques to quantify variation in small mammal abundances and timing of activity, tick load and infection prevalence depending on climate. Lastly, in WP4, we provide a synthesis by quantifying the relative role of direct climate effects on ticks and indirect effects through hosts (small mammals, birds, deer) for Lyme disease incidence. #TimeLyme is ambitious, yet feasible, designed to assess how climate affects the emergence of tick-borne diseases, hence, linking consequences of climate change to both nature and society. Societal impact is secured by actively involving Norwegian Institute for Public Health and Norwegian Veterinary Institute for co-design and co-production of knowledge.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

KLIMAFORSK-Stort program klima