Algorithmic Governance and Cultures of Policing: Comparative Perspectives from Norway, India, Brazil, Russia, and South Africa

Både nasjonalt og internasjonalt ser vi at politiet slutter opp om bruken av kunstig intelligens (AI) som beslutningsverktøy for å forebygge kriminalitet og uorden. Bruken av digital teknologi og den voksende rollen til private sikkerhetsselskaper, teknologiselskaper og konsulentselskaper, bidrar til å endre politiet og hvordan vi sikrer sosial orden og sikkerhet, håndhever lov og forhindrer og etterforsker kriminalitet. Ved å samle et team på 15 forskere fra kultur- og områdestudier, antropologi, kriminologi, sosiologi, historie, litteratur og jus har vi studert hvordan disse grunnleggende endringene påvirker politiets kulturer. Gjennom kvalitativ og etnografisk forskning om politiarbeid i Norge, Russland, India, Brasil og Sør-Afrika har vi funnet at endringene utspiller seg svært ulikt avhengig av den sosioøkonomiske og kulturelle konteksten endringene skjer innenfor. Våre funn viser at de spesifikke kulturelle forholdene danner betingelser for hvordan de nye forutseende politiverktøyene tas opp. I India, Brazil, Russland og Sør-Afrika ser det teknologiske skiftet ut til å være en viktigere driver for denne utviklingen sammenlignet med Norge hvor nye management-konsepter og organisering spiller en sterkere rolle. Denne forskjellen kan henge sammen med juridiske forhold og en tilbakeholdenhet med å endre lovverket i tillegg til de kulturelle tradisjonene. Til tross for ulikheter finner vi at kunstig intelligens, maskinlæring og data former politiarbeid i alle de ulike kulturelle, politiske, juridiske og økonomiske sammenhengene. Våre funn bidrar til innsikt og utvikling av fenomener som blant annet ‘abstrakt politiarbeid’ (Terpstra et al., 2019; Terpstra et al., 2022; Verhage et al. , 2022), ‘etterretningsledet politiarbeid’ (Fyfe et al., 2018; Ratcliffe, 2016), eller ‘pre-kriminalitet’ (Arrigo & Sellers, 2021; Kuldova, 2022; McCulloch & Wilson, 2016), ‘algoritmisk styring’ (Kalpokas, 2019; Katzenbach & Ulbricht, 2019), overvåkings kapitalisme (Zuboff, 2019) og ‘regulatorisk kapitalisme’ (Braithwaite, 2008; Levi-Faur, 2017). Viktige funn er at etterretning og digitalisering spiller en stadig sterkere rolle i utformingen av moderne politikulturer både innenfor og utenfor politiet, hvor vi finner økt pluralisering og privatisering av politiarbeid, samt spredningen av nye etterretningsaktører. Disse funnene har vi publisert i to innholdsrike bind hvor prosjektdeltakernes hovedresultater presenteres; Policing and Intelligence in the Global Big Data Era. I bind I presenteres en rik og unik samling av globale perspektiver på datadrevne prediktive teknologier og utvidelse og bruk av overvåkingsapparater i politiarbeid og etterretning, både offentlig og privat. Sentrert rundt konseptet ‘algoritmisk styring’, utforskes ulike praksiser for abstrakt og etterretningsledet politiarbeid innen konteksten av overvåking og regulatorisk kapitalisme. Hvert kapittel behandler både de teoretiske konseptene og slik praksisen utspiller seg – fra Russland, USA, India, Brasil til Danmark, Tyskland og Norge. Bind I gir et unikt innblikk i måtene teknologier og datadrevne praksiser – fra ansiktsgjenkjenning, prediktive algoritmer, til generativ AI – omformer politikulturer både innenfor og utenfor selve politistyrken. Policing and Intelligence in the Global Big Data Era, bind II, benytter empiriske casestudier for å undersøke bruken av data i politiarbeid og går inn i dataenes epistemologi og utforsker fantasier om hvordan komplekse problemer kan reduseres til tekniske problemer med teknologiske løsninger. Samtidig reises spørsmål knyttet til styring, etikk og kunnskapskonstruksjon. Kapitlene spenner fra å utforske konstruksjonen av rene og skitne data i privat og offentlig politiarbeid i Sør-Afrika, diskusjoner om ansiktsgjenkjenning og teknopolitikk i Brasil, konstruksjon av etterretning og organisatorisk læring i norsk politietikk og bredere spørsmål om åpenhet, datakvalitet, og tillit til datadrevet politiarbeid, til de svært aktuelle spørsmålene om politiarbeid av generativ AI og måtene både autoritær og liberal demokratier, som Kina og India, bruker biopolitikk for å gjøre sosial velferd til overvåking. Overordnet kan etterretning som tenkning og ide-logikk, sammen med en mer eller mindre helhetlig digital arkitektur, betraktes som et felles nav hvor de ulike prosjektresultatene knyttes sammen. Sammenkoblingen av tenkning/ideer, organisering av polisiært arbeid og digitale verktøy er i ulike varianter felles på tvers av kulturer og gir inntak til en forståelse som i større grad gjør det mulig for relevante aktører å forstå og snakke om utviklingen. Da er det også i større grad mulig å koble seg på utviklingen og å påvirke den. På denne måten har prosjektet resultert i viktige teoretiske og empiriske bidrag som kan komme akademikere, politikere, politiet og samfunnsborgerne til gode.

The AGOPOL project has disseminated extensively throughout the project period. The key concepts resulting from the project, the ‘compliance-industrial complex’, (Kuldova, 2022), has been pioneering the academic and practical understanding of the linking of compliance to intelligence and data-driven policing. Narayan has contributed with her work on predictive policing in the Indian context, with her book Predictive Policing and The Construction of The ‘Criminal’: An Ethnographic Study of Delhi Police (Palgrave Macmillan, 2023) which is absolutely unique in the scholarship on South Asia, building on unique access to New Delhi’s police’s crime mapping unit utilizing predictive technologies. Tomas Salem has written a book titled Policing the Favelas of Rio de Janeiro: Cosmologies of War and The Far-Right (Palgrave Macmillan, 2024), which offers an ethnographically grounded perspective on policing in Rio de Janeiro and has launched concepts such as ‘cosmologies of war,’ while exploring the moral universe of policing and the rise of the far-right in Brazil, including the role of digital technologies and social media in these processes. Kjetil Klette Bøhler has developed new concepts of ‘musical policing’, linking policing to both the digital and the musical as well as the political; his work focusing on Brazil is pathbreaking and opening a new field in musical studies; two special issues of the Journal of Extreme Anthropology edited by Bøhler have been dedicated to the subject, in addition to several articles and book chapters. In addition to this, Kuldova, Wathne and Nordrik have edited another special issue of the same journal on Algorithmic governance and social control. Jardar Østbø has published extensively on the Russian intelligence state, most notably in his path-breaking article ‘The Russian hybrid intelligence state: reconceptualizing the politicization of intelligence and the ‘intelligencization’of Politics’ in National Intelligence and Security (2024), launching new perspectives on the Russian state, grounded in a cultural analysis and an understanding of the dynamics of technology. Helene O. I. Gundhus and Christin Thea Wathne have published several book chapters and articles on digitalization and reform in the Norwegian police; one article that can be emphasized here is ‘Resistance to platformization: Palantir in the Norwegian police’ in Information, Communication & Society (2024). The main result, which clearly shows the benefits of collaboration, are the two edited volumes that have resulted from this project: Policing and Intelligence in the Global Big Data Era, Volume I: New Global Perspectives on Algorithmic Governance (Palgrave Macmillan, 2024, eds. Kuldova, Gundhus & Wathne) and Policing and Intelligence in the Global Big Data Era, Volume II: New Global Perspectives on the Politics and Ethics of Knowledge (Palgrave Macmillan, 2024, eds. Kuldova, Gundhus & Wathne). These volumes bring together all the project researchers,

Artificial intelligence (AI) is the technology of the future that will radically transform the world we live in. AI and the growing role of private security, tech and consultancy companies, are reshaping policing and how we ensure social order and security, enforce law, and prevent and investigate crime. However, this ongoing radical transformation of our world is little understood. To change that, AGOPOL brings together a team of 15 established scholars and young talented researchers from cultural and area studies, anthropology, sociology, history, literature, and law and based in 9 countries, to develop a ground-breaking comparative cultural analysis of policing as a global digitized and hybrid project. Based on ethnographic research in Norway, Russia, India, Brazil, and South Africa, we will leverage comparative cross-cultural analysis and generate a novel understanding of cultures of policing – both within and beyond the police. We will analyse the impact of algorithmic governance on society and those policed – from the unintended consequences, algorithmic injustices, and harms related to these new modes of policing, to their impact on legitimacy and societal trust. Our analysis will deal with issues such as the underlying cultural conditions shaping the use of AI technologies in policing; the transformation of institutional cultures stemming from the technological change; the transformation of knowledge cultures with the increasing dominance of datafied ‘truth’; the interaction of algorithmic governance and cultures of policing; and, perhaps most importantly, the global cultural transformation as an effect of the intertwined processes of datafication, securitization, and commodification of security. AGOPOL will result in a number of scholarly publications (3 special journal issues, 21 peer-reviewed journal articles, 2 books, 16 book chapters) and events (3 international workshops, 3 international conferences), as well as a website and a series of short movies.