The complexity of coercion in child and adolescent psychiatry (CAP)

Prosjektet har som mål å gi ny forståelse av bruk og erfaringer med tvang i barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i Norge i dag. Til tross for et sterkt faglig og politisk fokus på behandling av barn og unge med psykiske lidelser, er tvangsbruk i barne- og ungdomspsykiatrien et lite utforsket felt. Den sparsomme norske forskningen som finnes på feltet, viser at en liten gruppe av de innlagte unge utsettes for en stor del av den tvang som brukes på avdelingene. Med et økende fokus på brukermedvirkning og menneskerettigheter, og med stadig flere forskningsresultater som påpeker negative konsekvenser av tvang i psykisk helsevern, er det viktig å få en nyansert kunnskap om bruken av tvang. Dette er særlig viktig når det gjelder tvangsbruk overfor barn og unge, siden de ikke kan ivareta sin vilje, autonomi og integritet på samme måte som voksne. Prosjektet har som ambisjon å utvikle en helhetlig forståelse av tvangsbruk ved å kombinere juridiske, samfunnsvitenskapelige og helsevitenskapelige perspektiver. Et slikt tverrvitenskapelig fokus kan undersøke hvordan tvang på barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger handler om både formell lovgiving og retningslinjer, behandling av psykiske lidelser og kontroll av uønsket adferd. Prosjektet skal kartlegge omfanget av tvangsbruk og hvilke typer av tvang som brukes på ungdomspsykiatriske avdelinger. I prosjektet skal det også undersøkes hvorfor og hvordan tvang brukes og oppleves av ansatte og pasienter. Vi skal blant annet utføre et lengre etnografisk feltarbeid på to utvalgte avdelinger. Prosjektet vil frembringe ny kunnskap om tvangsbruk, og forståelse av hvilke konsekvenser bruken av tvang har. Dette vil bidra til å skape nye perspektiver på behandling i psykisk helsevern. Prosjektet vil legge stor vekt på formidling av denne kunnskapen både til et vitenskapelig publikum, brukere, fagfolk og allmenheten. Det er et sentralt mål å øke den offentlige bevisstheten om tvangsbruk på psykiatriske avdelinger.

Despite a substantial focus on the treatment of children and adolescents with mental illness, little is known about the use of coercion in child and adolescent psychiatry. The primary objective in the study is to fill a knowledge gap by producing a new multi-dimensional understanding of coercion in children and adolescent acute psychiatric inpatient units in Norway that involves legal, social and cultural aspects. The project will investigate coercion as a complex social phenomenon that simultaneously aims at treating, protecting and controlling the individuals who are subject to it. The study will utilise theories that address how life in closed institutions is governed and regulated, and will be based on a mixed-method design, applying both quantitative and qualitative methods. Collection of secondary data, surveys, interviews and ethnographic fieldwork will used to achieve the two secondary objectives: i) to uncover the extent of compulsory admissions and coercive measures in institutions approved for compulsory mental healthcare, and ii) to provide knowledge of how coercion is exercised and experienced in adolescent acute psychiatric inpatient units from the perspective of both patients and professionals. Challenges in the study relate to the fact that the project will explore one of the most sensitive user groups and issues in health services in the welfare state. This calls for rigorous ethical and judicial considerations and for the development of a sensitive methodological approach in the study. Accordingly, a pivotal element in the study is to involve co-researchers with user experience throughout the research process. The project results will facilitate new understandings of why and how coercion is practised and experienced in adolescent psychiatry, and provide updated knowledge of the form, function and extent of coercive measures in adolescent psychiatric inpatient units.