Hendelser med kraftig nedbør skjer oftere nå enn tidligere og de er mer alvorlige. Vi forsker på om små partikler i luftforurensning endrer ekstremnedbøren. Målet med prosjektet er å få bedre forståelse av hva som styrer dagens ekstremnedbør og kunne si mer om hvordan denne kommer til å se ut i fremtiden. Vi har nå kjørt en finskala klimamodell og foreløpige resultater viser at partiklene vi slipper ut reduserer både hyppigheten og styrken på hendelsene. Vi har også studert resultater fra et sett med ulike klimamodeller. Også disse peker mot at partikler reduserer ekstremnedbør. Dette innebærer at tiltak som øker luftkvaliteten samtidig kan føre til mer ekstremnedbør.
Ekstremnedbør kan føre til store ødeleggelser fra overvann, flom og ras og utgjør en risiko for befolkningens sikkerhet og helse. Vi vet at global oppvarming gjør at det er mer vann tilgjengelig i skyene når nedbøren setter inn, men vi har ikke en god forståelse av hva som kontrollerer hyppigheten og styrken på ekstremnedbør. Det er viktig å forske på dette slik at beslutningstakere har mer kunnskap når de skal avgjøre hvilke klimatiltak som skal igangsettes. Med økt kunnskap kan også byplanleggere og ingeniører forberede infrastrukturen vår for å ta høyde for kraftigere og mer hyppig ekstremnedbør i årene som kommer.
Vi vet at partikler i luftforurensning endrer skyenes egenskaper, som størrelsen på skydråpene og hvor mye vann det er i skyene. Dette er faktorer som er med på å avgjøre om en sky begynner å regne. De siste tiårene har vi hatt store endringer i utslipp av partikler. I Europa har redusert industri og strengere krav til luftkvalitet ført til en kraftig nedgang. Andre steder fører økonomisk vekst til stadig mer luftforurensning. Siden partiklene påvirker både skyenes mikrofysikk og miljøet skyene dannes i, undersøker vi om de store endringene i forurensning har spilt inn på utviklingen vi ser i ekstremnedbør. Vi gjør dette ved å analysere målinger tatt ved bakken, i lufta og fra satellitter, og ved å bruke globale klimamodeller og skymodeller. Ved å se på forskjellen mellom steder med økning og fall i antall partikler, finner vi ut mer om hvordan partikler påvirker ekstremnedbør.
EPIC investigates the link between extreme precipitation and aerosol particles in the atmosphere. Extreme precipitation is a topic of high societal relevance, with high costs and a considerable risk to human health and safety. Observations show that it is intensifying, but we currently do not fully understand what controls the events. Aerosol particles influence precipitation and large changes in their concentrations have occurred over the last decades. Yet, the effect of aerosols on extreme precipitation remains unclear.
In EPIC, we aim to constrain the unclear role that aerosols have played for extreme precipitation by identifying key processes through which aerosols and extreme precipitation are connected. This will be achieved by combining statistical analysis on a range of observations with detailed fine-scale model simulations. The historical importance of aerosols for the observed trend in extreme precipitation will thereafter be assessed through dedicated global-scale model simulations validated against observations. We will use this combined knowledge to study how precipitation extremes are likely to be affected by coming regulations to improve air quality and cleaner air in what is now polluted regions.
EPIC represents the next step towards a more fundamental understanding of the behavior of extreme precipitation and the broad climate impact of anthropogenic aerosols. It will deliver improved capability to make projections of extreme precipitation and will provide up-to-date scientific evidence for climate policy makers. The project leader will build on her own experience, gained scientific competence and the expertise of the project group, to become an international expert in a new direction of climate research.