Kraftige nedbørshendelser forekommer nå både oftere og med større intensitet enn tidligere. I prosjektet undersøker vi hvilken rolle små partikler fra luftforurensning spiller i utviklingen av ekstremnedbør. Målet er å få bedre innsikt i hva som driver slike hendelser i dag, og å kunne si mer presist hvordan de kan komme til å endre seg i fremtiden.
Vi har kjørt en finskala klimamodell, og foreløpige resultater viser at partiklene vi slipper ut reduserer både hyppigheten og styrken på slike hendelser. Samtidig tyder analysene på at effekten av aerosolene varierer med tidsskalaen vi ser på: de kan påvirke korte og langvarige hendelser på ulik måte. Resultatene antyder også at terreng spiller en rolle, ved at effekten av aerosolene ser ut til å være forskjellig i lavlandet sammenlignet med høyereliggende områder. Studier av et sett med ulike klimamodeller peker i samme retning og bekrefter at partikler generelt bidrar til å dempe ekstremnedbør. Dette innebærer at tiltak som bedrer luftkvaliteten samtidig kan føre til mer ekstremnedbør.
Når nedbør blir ekstrem, kan konsekvensene være alvorlige i form av overvann, flom og ras – noe som igjen utgjør en betydelig risiko for både liv, helse og infrastruktur. Vi vet at en varmere atmosfære kan holde på mer fuktighet, noe som øker potensialet for kraftig regn. Likevel mangler vi fortsatt detaljert kunnskap om hva som bestemmer hvor ofte og hvor intenst slike hendelser oppstår. Derfor er forskning på dette helt sentralt for å gi beslutningstakere et solid grunnlag når klimatiltak skal planlegges. Samtidig gjør ny kunnskap det mulig for byplanleggere og ingeniører å utforme løsninger som gjør samfunnet mer robust mot fremtidens nedbørsmønstre.
Det er godt dokumentert at partikler i atmosfæren påvirker skyer, for eksempel ved å endre størrelsen på skydråper og hvor mye vann skyene kan inneholde. Slike endringer har direkte betydning for om en sky vil gi nedbør eller ikke. De siste tiårene har utslippene av partikler endret seg dramatisk: i Europa har industrinedgang og strengere miljøkrav redusert utslippene kraftig, mens økonomisk vekst i andre deler av verden har bidratt til økende luftforurensning. Fordi partikler påvirker både selve skyprosessene og de atmosfæriske forholdene skyene oppstår i, undersøker vi hvordan disse endringene kan ha bidratt til utviklingen av ekstremnedbør. Til dette bruker vi målinger fra bakken, fly og satellitter, kombinert med globale klimamodeller og mer detaljerte skymodeller. Ved å sammenligne områder med økende og synkende partikkelutslipp kan vi avdekke mer om hvordan luftforurensning former mønstre for ekstremnedbør.
EPIC investigates the link between extreme precipitation and aerosol particles in the atmosphere. Extreme precipitation is a topic of high societal relevance, with high costs and a considerable risk to human health and safety. Observations show that it is intensifying, but we currently do not fully understand what controls the events. Aerosol particles influence precipitation and large changes in their concentrations have occurred over the last decades. Yet, the effect of aerosols on extreme precipitation remains unclear.
In EPIC, we aim to constrain the unclear role that aerosols have played for extreme precipitation by identifying key processes through which aerosols and extreme precipitation are connected. This will be achieved by combining statistical analysis on a range of observations with detailed fine-scale model simulations. The historical importance of aerosols for the observed trend in extreme precipitation will thereafter be assessed through dedicated global-scale model simulations validated against observations. We will use this combined knowledge to study how precipitation extremes are likely to be affected by coming regulations to improve air quality and cleaner air in what is now polluted regions.
EPIC represents the next step towards a more fundamental understanding of the behavior of extreme precipitation and the broad climate impact of anthropogenic aerosols. It will deliver improved capability to make projections of extreme precipitation and will provide up-to-date scientific evidence for climate policy makers. The project leader will build on her own experience, gained scientific competence and the expertise of the project group, to become an international expert in a new direction of climate research.
