Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Causes and consequences of labor market inequality

Alternativ tittel: Årsaker til og konsekvenser av ulikhet i arbeidsmarkedet

Tildelt: kr 11,9 mill.

Prosjektnummer:

314283

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2026

Midlene er mottatt fra:

Samarbeidsland:

Ulikheter i arbeidsmarkedet er et sentralt tema i den økonomiske faglitteraturen og i samfunnsdebatten. Mye av diskusjonen dreier seg om "topp 1-prosenten", altså de aller rikeste. Selv om denne gruppen er interessant, representerer den en liten del av befolkningen. I dette prosjektet fokuserer vi på de øvrige 99 prosentene. Vi vil analysere årsaker til og konsekvenser av ulikhet i arbeidsmarkedet, og hvordan økonomisk ulikhet påvirkes av offentlig politikk. Hittil har prosjektet resultert i tre artikler som er publisert eller akseptert for publisering i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter, og én artikkel publisert som del av en doktorgradsavhandling. Nedenfor følger oppsummeringer av to av prosjektets nyere arbeider. Artikkelen "Facts and Fantasies about Wage Setting and Collective Bargaining" (Journal of Economic Perspectives, 2022) dokumenterer og analyserer fremtredende trekk ved kollektive forhandlingssystemer i OECD-landene, med mål om å avlive noen misoppfatninger og myter og revitalisere den generelle interessen for lønnsfastsettelse og -forhandlinger. Vi håper at en slik interesse kan bidra til å redusere forskjellen mellom hvordan økonomer vanligvis modellerer lønnsfastsettelse og hvordan lønningene faktisk settes. Mange av de klassiske økonomiske modellene antar en desentralisert lønnssetting der individuelle firmaer og arbeidere forhandler om lønn. I de fleste moderne økonomier er det imidlertid vanlig at bedrifter eller arbeidsgiverforeninger forhandler med fagforeninger om lønn innenfor rammene av kollektive forhandlingssystemer. Vi viser at egenskapene ved disse systemene varierer på viktige måter på tvers av land, både med hensyn til omfanget av og strukturen på kollektive forhandlinger. Med utgangspunkt i detaljerte mikrodata illustrerer vi "anatomien" i lønnssettingen i Norge, som er et eksempel på en liten åpen økonomi med et todelt forhandlingssystem. Vi presenterer empiriske analyser av lønnssammensetning og endringer i lønn, lønnsulikhet innenfor og mellom bransjer, og frontfagsmodellen. I tråd med teorien om kollektive forhandlinger finner vi at sentralt fremforhandlede lønnssatser fungerer som felles lønnsgulv innenfor bransjer, mens de lokalt forhandlede lønnstilleggene gir betydelige forskjeller i lønn på tvers av arbeidere avhengig av produktiviteten til bedriften de er ansatt i. De minst produktive bedriftene betaler lønninger som er tilnærmet lik arbeidernes arbeidsproduktivitet, mens de mest produktive bedriftene betaler lønninger som er mye lavere enn arbeidsproduktiviteten. Ved å studere sammenhengen mellom gjennomsnittlig lønn og gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet på tvers av næringer, finner vi ingen systematisk sammenheng mellom lønnsgulvene og næringenes gjennomsnittlige produktivitet. Dette funnet kan tolkes som en indikasjon på sterk horisontal koordinering på tvers av bransjer i Norges forhandlingssystem. Til slutt, ved å sammenligne gjennomsnittlig vekst i lønninger og produktivitet på tvers av næringsgrupper, finner vi at mens industrinæringen har hatt relativt lav vekst i produktivitet, har den vært i stand til å opprettholde en høy lønnsvekst. Vi tolker dette som en indikasjon på at frontfagsmodellen har en betydelig innflytelse på lønnssettingen i Norge. I artikkelen "How Americans Respond to Idiosyncratic and Exogenous Changes in Household Wealth and Unearned Income" (NBER Working Paper No. 29000) studerer vi hvordan amerikanere responderer på eksogene endringer i formue og arbeidsuavhengige inntekter. Analysene våre kombinerer administrative data om amerikanske lotterivinnere med en eventstudie-design som utnytter variasjon i tidspunktet for lotterigevinster. Vi finner betydelige inntektsresponser som følge av disse uventede gevinstene: I gjennomsnitt fører en ekstra dollar i arbeidsuavhengig inntekt til en reduksjon i arbeidsinntekter på omtrent 50 cent, en reduksjon i inntektsskatt på 10 cent og en økning i forbruk på 60 cent. Disse effektene er heterogene på tvers av inntektsfordelingen, med størst responser blant husholdninger i høyere kvartiler av inntektsfordelingen. Vårt andre bidrag er å studere hvordan eksogene endringer i formue og arbeidsuavhengige inntekter påvirker ulike former for atferd, inkludert geografisk mobilitet, pensjoneringsbeslutninger, familiedannelse og -oppløsning, entreprenørskap og jobb-til-jobb-mobilitet. Vårt siste bidrag er å sammenlikne våre resultater med resultatene fra andre studier av effekter av lotterigevinster. Denne sammenlikningen viser at formes- og inntektseffektene fra andre studier av amerikanske data er betydelig underestimert, fordi de bruker mål for inntekt og formue som undervurderer arbeidsinntektsresponser og overvurderer formuesendringer knyttet til lotterigevinster.

The goal of this project is to provide novel empirical evidence on both the causes and consequences of labor market inequality, and how economic inequalities among households are attenuated by government policies such as a progressive tax-transfer system. Using data from Norway, the United States, and several European countries, we will carry out three separate but related projects, each of which includes specific paper proposals that are descripted in the application. The goal of the first project is to address several bias and misspecification issues with the AKM model, a commonly used statistical model of wage determination, in order to accurately characterize the empirical determinants of wages in several countries, including Norway and the U.S. The second project investigates the underlying economic and social causes of labor market inequality, by examining the empirical importance of three hypotheses for why observationally equivalent workers are paid differently: unobserved productivity differences across workers, imperfect competition in the labor market, and compensating differentials due to non-wage attributes of jobs. The goal of the third project is to examine how public policy, such as the tax-transfer system, may attenuate the economic consequences of inequality in the labor market. To this end, we will synthesize the empirical evidence on how economic decisions and outcomes are affected by the Nordic labor market regulations and government policies. We also aim to develop an empirical framework to identify, estimate, and interpret how shocks to worker productivity and changes in local labor market conditions affect household income and consumption, and to explore the degree of insurance against adverse income shocks provided by the progressive Norwegian tax-transfer system. In each project, the analyses will combine theory and credible identification strategies with large administrative datasets that can be linked to supplementary data sources.

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon