Organisational coupling of higher education institutions

Det er betydelig offentlig interesse i høy kvalitet i høyere utdanning og forskning. Reformer i høyere utdanning har imidlertid ofte ledet til enten begrenset endring eller en rekke uintenderte konsekvenser. Dette forklares vanligvis med en rekke vedvarende særskilte og spesifikke kjennetegn ved universitetene som komplekse organisasjoner, der ekspertisen ligger på bunn-nivå av organisasjonen, og at de er organisasjoner som kjennetegnes av "løse koplinger". Sistnevnte er et begrep for å henvise til en rekke ikke-rasjonelle, ustrukturerte og ikke-planlagte kjennetegn ved organiseringen. Selv om universitetene ofte beskrives som løst koplet, har vi tidligere funnet at denne beskrivelsen av organisering av høyere utdanning ofte tas for gitt og er sjeldent eksplisitt analysert. I prosjektet undersøker vi dermed hva "koplinger" egentlig betyr i en slik sammenheng, hvordan koblingene ser ut i moderne universiteter, og hva slags betydning de har for virksomheten av universitene - det vil si forskning og utdanning. Med andre ord, vi analyserer organisatoriske kjennetegn av universitetene og hvordan disse påvirker forskning og utdanning. Vi bruker teoretiske perspektiver fra organisasjonsstudier, særlig fra organisatorisk institusjonalisme og 'sensemaking'. Metodisk bruker vi data fra en survey og gjennomfører grundige kvalitative case analyser som kombinerer data fra intervjuer, observasjoner og dokumenter. Empiriske case for prosjektet er sentre for fremragende utdanning (SFF) og sentre for fremragende utdanning (SFU) i Norge, samt tilsvarende ordning i Danmark. Vi skal følge hvordan sentrene etableres og gjennomføre intervjuer og observasjoner over en ettårs-periode i de sentrene som er nyetablerte. I tillegg vil vi gjennomføre analyser ved flere sentre som er i avslutningsfasen. I løpet av 2021 har forskere i prosjektet jobbet med analytisk rammeverk. I forbindelse med dette har forskere på prosjektet jobbet med et konseptuelt artikkel som tar for seg coupling-begrepet. Det har også blitt gjennomført et internasjonalt workshop med medlemmer fra advisory board i mai 2022 der prosjektets analytiske ramme, design og metodisk tilnærming ble diskutert og justert. I tillegg til dette har det blitt gjennomført et eget kurs om observasjonsteknikk. Da tildelingen av SFF-midlene har vært forsinket vil datainnsamlingen ved nyetablerte SFF begynne i 2023.

Universities are core knowledge organisations in our societies and there is considerable public interest in how to facilitate high quality education and research. Yet, external policy initiatives in this often seem to lead to unintended consequences or limited changes. This is often explained by the unique and specific characteristics of universities, as complex, bottom-heavy and loosely coupled organisations. Yet, some of these claims of universities have hardly been analysed empirically. For example, “loose coupling” of higher education organisations is more often assumed rather than analysed. This leaves significant gaps in our current understanding of intraorganizational dynamics of the university, and the relationship between formal organisation and work processes within. Rather than assume that universities as institutions were and/or are loosely coupled in a static sense, we ask what loose coupling entails; whether, and if so, how, coupling patterns in universities change over time; and how this all matters for work processes. The project is organised around five working packages: • Work package A – Conceptual development and refinement of methodological toolbox. • Work package B – Relationship between organizational characteristics and patterns of coupling. • Work package C – Analysis of coupling patterns and mechanisms that contribute to change. • Work package D – Relationship between coupling processes and academic work. • Work package E – Management and communication. In our conceptual thinking, we employ theoretical perspectives from organisational studies, including organisational institutionalism and sensemaking processes. Methodologically, we employ data from nationwide a survey and extensive qualitative case analysis that systematically combines interview, observation and document data.