Media Use in Crisis Situations: Resolving Information Paradoxes, Comparing Climate Change and COVID-19 (MUCS)

MUCS studerer mediebruk i samfunnsmessige krisesituasjoner som klimaendringer, koronapandemien og en konfliktfylt verdenssituasjon. Vi analyserer hvordan folk i Norge møter slike kriser gjennom medier i hverdagen. Formålet med prosjektet er å forstå hva mediebruk betyr for hvordan vi forholder oss til kriser i digitale samfunn. En rekke medieoppslag advarer mot klimakrisen, men vi vet lite om hvordan denne informasjonen blir fortolket. Hvorfor aksepterte folk drastiske tiltak for å bekjempe pandemien, mens en ikke ser tilsvarende handling i klimaspørsmål? Pandemien ble opplevd annerledes hva angår tempo, nærhet og virkning på våre liv. Ved å sammenligne kan vi lære mer om hva informasjon betyr i ulike krisesituasjoner, og styrke samfunnets evne til å møte nye og ukjente kriser i framtiden. Etter at prosjektet satte i gang har det brutt ut flere kriger, og nyhetsbildet preges av et sammenhengende landskap av kriser som griper inn i hverandre. De siste årene har vi forsket på hvordan norske mediebrukere opplever dette. Vi rekrutterte et panel av 30 personer med variert bakgrunn, og gjort dybdeintervjuer med dem høsten 2022 om deres nyhetsbruk. Intervjuene viste at klimaendringer oppleves annerledes enn andre samfunnskriser i mediene: Klima føles diffust og komplekst, i mindre grad som en mediesak, eller som del av daglig nyhetsbruk. Vi har fulgt opp de samme informantene med en kvalitativ spørreskjemaundersøkelse våren 2023, og en runde oppfølgende intervjuer. Her fant vi stor interesse for konkrete nyhetssaker som lokal vindkraft-debatt eller Fosen-demonstrasjonene, samtidig som journalistikk om klimapanel-rapporter og klimatrusler mot menneskeheten framstod overveldende, og utløste mediekritikk heller enn engasjement. Vi har diskutert funnene på workshops med klimajournalister, en viktig gruppe «stakeholders» vi samarbeider med for å gjøre forskningen vår samfunnsrelevant. Våren 2024 avsluttet vi denne datainnsamlingen med en ny runde spørreskjema og intervjuer. Her fokuserte vi på nyhetsmetthet - og spurte hvilke nyheter folk har fått nok av, og hvilke som vekker engasjement over tid. Resultatene blir analysert som del av et bokprosjekt om folks forhold til nyheter i den digitale oppmerksomhetsøkonomien og i en tid preget av samfunnskriser. MUCS er et tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom medievitenskap (Brita Ytre-Arne, Hallvard Moe, Solveig Høegh-Krohn, Universitetet i Bergen), samfunnsgeografi (Håvard Haarstad, CET/UiB) og journalistikk (Jannie Møller Hartley, Roskilde Universitet). I MUCS-prosjektet inngår et PhD-prosjekt om studier av Facebook-grupper for "prepping" og klimakrise (Ida Sekanina, CET/UIB), og et postdoktor-prosjekt om eldres opplevelse av digitaliseringen av samfunnet som skjøt fart under pandemien (Hilde Sakariassen, UiB). Det sistnenvte delprosjektet har resultert i ny kunnskap om hvordan eldre forstår internett og erfarer digitale tjenester de bruker i hverdagen. Funnene viser at grensesnitt som framstår menneske-lignende kan være forvirrende for eldre brukere som trekker veksler på erfaringer fra den fysiske verden, og som forventer og ønsker å forholde seg direkte til mennesker når de handler eller bestiller på nettet.

MUCS studies media use amongst Norwegian citizens in relation to two complex societal crisis situations: the COVID-19 pandemic and climate change. Through innovative qualitative methods and an interdisciplinary approach, the project resolves paradoxes in the communication of crisis in digital societies. In a digital media environment with abundant information, the media is essential to how people encounter crisis situations, even those that are also experienced personally through changing everyday circumstances. Social media, journalism and smartphones are all part of crisis communication, but rarely studied from a cross-media perspective rooted in citizens’ everyday lives. Media are also key to how experts and governing bodies communicate to citizens, and societal risk management depends on communication to maintain trust and mobilize for desired action. However, our understanding of societal crisis communication is riddled with paradoxes, as seen in the contrast between the drastic measures against COVID-19 versus the lack of large-scale climate action. In spite of extensive media coverage warning of a climate crisis, we do not know how this information is received and interpreted in everyday contexts, or why such different perceptions and actions arise in the communication of crisis situations. This project resolves information paradoxes by conducting qualitative ethnographic research and stakeholder collaboration on how people encounter climate change and COVID-19 across media and in local communities in Norway, analyzing information in context, and considering challenges in the digitalization of media use, including digital misinformation and infection tracing apps. With an interdisciplinary approach and project team, MUCS combines media use studies, journalism, human geography and political psychology to develop a novel, citizen-focused perspective on media use in crisis situations, applied to solve persistent paradoxes and produce actionable knowledge.