Media Use in Crisis Situations: Resolving Information Paradoxes, Comparing Climate Change and COVID-19 (MUCS)

MUCS studerer mediebruk i samfunnsmessige krisesituasjoner som klimaendringer og koronapandemien. Vi analyserer hvordan folk i Norge møter disse krisene i hverdagen og gjennom mediene, der det er overflod av informasjon på tvers av plattformer. Formålet med prosjektet er å forstå hva mediebruk betyr for hvordan vi forholder oss til samfunnskriser i digitale samfunn. En rekke medieoppslag advarer oss mot klimakrisen, men vi vet lite om hvordan denne informasjonen blir fortolket. Hvorfor har vi akseptert drastiske tiltak for å bekjempe pandemien, mens vi ikke ser tilsvarende handling i klimaspørsmål? Pandemien har blitt opplevd annerledes når det gjelder tempo, nærhet og virkning på våre liv. Ved å sammenligne kan vi lære mer om hva informasjon betyr i ulike krisesituasjoner, og styrke samfunnets evne til å møte nye og ukjente kriser i framtiden. Etter at prosjektet satte i gang har det brutt ut krig og energikrise i Europa, og nyhetsbildet kjennetegnes av et sammenhengende landskap av komplekse kriser som griper inn i hverandre. Vi forsker på hvordan mediebrukere opplever dette. Mediene er avgjørende for hvordan eksperter og myndigheter kommuniserer, og krisehåndtering er avhengig av kommunikasjon som mobiliserer og ivaretar tillit. Sosiale medier, journalistikk, smarttelefoner og digitale plattformer er del av borgernes orientering mot samfunnet. Vi anlegger et kryssmedialt perspektiv og studerer hvordan folk bruker ulike medier i sammenheng, ut fra egen hverdag. I prosjektet utfører vi kvalitativ forskning. Vi intervjuer folk i Norge om mediebruk, pandemi og klimaendringer, og vi gjør etnografiske studier blant grupper som er påvirket av disse krisene. Vi samarbeider med «stakeholders» innenfor krise- og klimakommunikasjon for å gjøre forskningen samfunnsrelevant. Våre resultater så langt springer ut av pilotstudier. Basert på kvalitative dybdeintervju om nyhetsbruk under koronapandemien har vi analysert hvordan og hvorfor folk har fulgt med på smittetall, som for mange ble en form for "værvarsel" for å forstå pandemien og planlegge hverdagen. I klimaspørsmålet fokuserer vi på betydningen av sosiale medier som debattarena, og analyserer intervju med klimaengasjerte nordmenn om deres mediebruk. Vi er i gang med å utføre nye dybdeintervjuer med mediebrukere om hvordan de forholder seg til kriser i nyhetsbildet, og vil kontakte de samme personene igjen når nye kriser inntreffer. MUCS er et tverrfaglig prosjektsamarbeid mellom medievitenskap (Brita Ytre-Arne, Hallvard Moe, Solveig Høegh-Khron, Universitetet i Bergen), samfunnsgeografi (Håvard Haarstad, CET/UiB) og journalistikk (Jannie Møller Hartley, Roskilde Universitet). I MUCS-prosjektet inngår et PhD-prosjekt om studier av Facebook-grupper for "prepping" og klimakrise (Ida Sekanina, CET/UIB), og et postdoktor-prosjekt om eldres opplevelse av digitaliseringen av samfunnet som skjøt fart under pandemien (Hilde Sakariassen, UiB).

MUCS studies media use amongst Norwegian citizens in relation to two complex societal crisis situations: the COVID-19 pandemic and climate change. Through innovative qualitative methods and an interdisciplinary approach, the project resolves paradoxes in the communication of crisis in digital societies. In a digital media environment with abundant information, the media is essential to how people encounter crisis situations, even those that are also experienced personally through changing everyday circumstances. Social media, journalism and smartphones are all part of crisis communication, but rarely studied from a cross-media perspective rooted in citizens’ everyday lives. Media are also key to how experts and governing bodies communicate to citizens, and societal risk management depends on communication to maintain trust and mobilize for desired action. However, our understanding of societal crisis communication is riddled with paradoxes, as seen in the contrast between the drastic measures against COVID-19 versus the lack of large-scale climate action. In spite of extensive media coverage warning of a climate crisis, we do not know how this information is received and interpreted in everyday contexts, or why such different perceptions and actions arise in the communication of crisis situations. This project resolves information paradoxes by conducting qualitative ethnographic research and stakeholder collaboration on how people encounter climate change and COVID-19 across media and in local communities in Norway, analyzing information in context, and considering challenges in the digitalization of media use, including digital misinformation and infection tracing apps. With an interdisciplinary approach and project team, MUCS combines media use studies, journalism, human geography and political psychology to develop a novel, citizen-focused perspective on media use in crisis situations, applied to solve persistent paradoxes and produce actionable knowledge.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Citizens’ news use during Covid-19 Concerns about misinformation and reliance on local news in Denmark, Finland, Norway, and Sweden

Polarisation and echo chambers? Making sense of the climate issue with social media in everyday life

Monitoring the infection rate: Explaining the meaning of metrics in pandemic news experiences

Media Use in Digital Everyday Life

1

New Nordic Research: Making Sense of Climate Engagement in Social Media

Er klimajournalistikken for dyster?

Krisetider gjør oss til doomscrollere

1

Media use and climate change in everyday life

The changing role of climate journalism

"We should all be media law and policy researchers"

Shifting between shock and stability: Towards a typology of temporality in news use

Panel: News experiences before, during and after crises: Theory development on fluctuating temporalities of news use

Diskurser og praksiser i møte med dommedag-scenarier

«Teknologien og oss: Mediebruk og demokrati» En samtale med Jill Walker Rettberg og Hallvard Moe

123

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet