I store deler av Irakiske og Syriske Kurdistan er ikke lenger sentralstaten en styrende kraft i folks hverdag. Men dette betyr ikke at det ikke er noen orden eller noe system for hvordan folk styrer seg selv. Dette prosjektet spør: Hvordan skal vi forstå samfunnsstyring og suverenitet utenfor statens rammer? Med nye globale bevegelser som ønsker å bygge ned eller styrke staten, både på venstresiden og høyresiden, har dette spørsmålet gradvis blitt mer presserende. Resultatene fra prosjektet vil være derfor relevant for folk som jobber med utenrikspolitikk, Midtøsten, og for forskning som er interessert i alternative måter å strukturere et samfunn på.
Ved å ta utgangspunkt i at ideen om suverenitet (slik den har blitt utformet i vestlig kanon) ikke nødvendigvis er relevant for lokale menneskers forståelse av hva styring er, vil prosjektet forsøke å ekstrapolere en grasrotforståelse av hvilke begreper og praksiser som kan erstatte eller supplementere suverenitet. Prosjektet tar, med andre ord, utgangspunkt i informanters egne definisjoner og ideer om hva suverenitet og styring medfører, og hvordan dette er nedfelt i praksis. Dette ble undersøkt empirisk i et feltarbeid som ble avsluttet i 2022, og selv om dataen fortsatt analyseres, er det flere overordnede empiriske funn som prosjektet kan videreformidle.
Det første dreier seg om de Irakiske og Syriske Kurdiske myndigheters mulighetsrom til å handle som om de var suverene. Gitt at statene som omringer de Kurdiske myndighetene har lite insentiv til å støtte Kurdisk suverenitet, har prosjektet funnet at Kurdiske myndigheter svarer på dette presse ved å presentere seg selv som suverene i møtet med internasjonale aktører. Ved å legge vekt på de Kurdiske regionens de facto suverenitet, ønsker Kurdiske ledere (spesielt) å tre inn i verdenssamfunnet uten å ha en egen stat. Det andre funnet er knyttet til dette, siden en slik selvpresentasjon ofte møter realpolitiske problemer som knytter seg til tradisjonell statssuverenitet (slik som, f. eks, handelsavtaler og tariffavtaler, såvel som muligheter for å motta millitær- og annen type støtte direkte).
Prosjektet har også gitt empiriske og konkrete svar på hvordan statsløs suverenitet og samfunnsstyring kommer til utrykk i praksis. I publikasjonen People vs. Peoples (2023), sammenliknes suverenitet i Syriske Kurdistan med suverenitet i den Engelske revolusjonen, hvor det vises at revolusjonære kontekster oppløser enhetlige tanker om ett folk, i en videre forståelse av forskjellige folk. I publikasjonen «On the Sidelines of Conpsiracy» (under review), brukes mangelen på utbredelse av tradisjonelle konspirasjonsteorier i Irakiske Kurdistan som et utgangspunkt for å diskutere hvordan Kurdisk sosialitet forutsetter at staten ikke er en objektiv aktør – som dermed ikke har en egen suverenitet. I publikasjonen «Struggle Beyond Tragedy» (forthcoming 2024), bidro prosjektets empiri til å utarbeide en tidligere analyse av hvordan forskjellige forståelser av liv og død kan bidrar til å flytte suverenitet fra en stat til desentraliserte politiske grupper.
Det Kurdiske eksemplet har også blitt sammenliknet og kontekstualisert i større statsløse sammenhenger og diskusjoner, gjennom en foredragsrekke på Universitetet i Oxford i vårsemesteret 2023. Her har ledende forskere fra hele verden kommet for snakke om hvordan å tenke om statsløs suverenitet. I slutten av vårsemesteret 2023, arrangerte prosjektet en konferanse på to dager, hvor i overkant av 20 eksperter på Kurdistan kom for å diskutere problematikken. Disse konferansebidragene holder nå på å bli samlet til et en redigert bok.
I prosjektets siste år flyttet det tilbake til Bergen. Der ble samarbeidende forskere fra Oxford og andre steder invitert til å komme og holde foredrag om tematikker som hadde blitt videreutviklet under utenlandsoppholdene. Foredragsrekken fant sted ved Sosialantropologisk Institutt ved Bergen, men var åpent for alle. Med utgangspunkt i empirien hentet fra Irakiske og Syriske Kurdistan, og de faglige diskusjonene i Oxford, ble tematikken for foredragsrekken og avslutningskonferansen «Future Endings». Satt i sammenheng med klimaendringer, politisk ustabilitet, og overordnede økonomiske forhold som preger regionen, argumenterte konferansen for at statsløs suverenitet i Kurdistan i økende grad må tenkes sammen med apokalyptikk. For å kontekstualisere og tenke suverenitet sammen med apokalyptiske tendenser–samt forskjellige måter å imøtegå og hindre apokalyptisk tenkning på–ble en stor avslutningskonferanse arrangert i Bergen med både lokale og internasjonale forskere. Konferansen analyserte hvordan apokalyptiske ideer, med utgangspunkt i religiøse, politiske, teknologiske, og klimamessige endringer, har blitt relatert til suverenitet på forskjellige steder i verden, til forskjellige tider. Bidragene fra denne to-dagers konferansen er også i ferd med å omdannes til en redigert bok.
The project has developed and analysed sovereignty from a variety of perspectives, founded on the insights gleaned from extended ethnographic fieldwork. The project has contributed to anthropological debates on sovereignty through its single author publications (2023, forthcoming 2024, and 2024 under review), planned edited volumes (2024, 2025), and conference and workshop organization. In the publications, different modalities of stateless sovereignties have been compared and contrasted across time and space. The single author publications have sought to move the study of sovereignty forward by pointing out how it is contingent upon particular imaginations of ‘a people’ that revolutionary situations can overturn (2023), that sovereignty relies upon the state being able to project itself as impartial and beyond manipulation (under review), and how different appropriations of life and death wrest sovereignty from the state and embed it in different political communities (2024, forthcoming).
In the conference and workshop organization, the project has ensured that scholars from a wide variety of different disciplines have come and discussed their work with colleagues in Oxford and in Bergen. This has permitted for an interdisciplinary re-working of conceptualizations of sovereignty, both in Kurdistan and beyond, that has led to two planned edited volumes. In the first, stateless sovereignty will be compared across the four different regions of Kurdistan (Iraq, Iran, Syria, and Turkey), both historically and contemporaneously, by authors from a variety of disciplines. By working across not only regions but disciplines, authors have been challenged to re-think their theoretical-methodological commitments and work comparatively to find new ways of approaching sovereignty. In the second edited volume, the discussions at the previous workshops and conferences led collaborators in Bergen and Oxford to suggest that sovereignty needed to be explored in relation to apocalypticism. Both historically and today, ideas about the apocalypse – be they environmental, political, or religious – have been crucial to sustaining, developing, and overturning sovereign power. The second edited volume therefore theorizes the relation between sovereignty and apocalypticism, departing from contributes’ expertise in their respective academic fields and regions of interest. Based on conversations with leading scholars throughout the project, both edited volumes will contribute to move analyses of sovereignty into new domains.
The project has additionally created new connections between scholars at the University of Bergen and the University of Oxford, as well as with a wider network of researchers working on sovereignty and Kurdistan. The findings of the project are also in a process of being disseminated to various Kurdish communities and organizations, in the diaspora and in Kurdistan, though events the project has, and is, organizing.
Rapid change in the Middle East has not only challenged how sovereignty is constituted, but has also impacted the very concept of sovereignty. The social and political worlds in the Kurdish areas of Iraq and Syria serve as prime examples, as their stateless and fluctuating condition post-ISIS challenges notions of what sovereignty means in relation to practical governance. Drawing on expertise of leading scholars in Global History at the University of Oxford and in Social Anthropology at the University of Bergen, this project will conduct fieldwork in the Kurdish regions of Iraq and Syria to investigate how sovereignty, autonomy and self-governance are being locally re-imagined and re-worked in these contested areas. The aim of the project is to contribute new understandings of sovereignty 'beyond the state' in a fluctuating and changing Middle East.
Sovereignty has been traditionally interlinked with statehood in European political theory and anthropology. Considering the non- or pseudo-state nature of the Iraqi and Syrian Kurdish areas, new knowledge is needed to understand how governance and sovereignty may work outside of clearly established state relations. While the two regions have vastly different political-ideological trajectories and modes of social organization, a comparative approach will highlight how conceptualizations of sovereignty and practices of governance are intertwined. The stay at the University of Oxford will allow me to expand the comparative foundation for the project as well as develop new, interdisciplinary understandings of sovereignty and their relevance historically and globally. By prioritizing and starting with local conceptualizations of sovereignty derived from ethnographic field research, the aim is to return the concept to an Anglo-European context, where new intersections may shed light on the concept’s contingency, premises, and disparate use.