I store deler av Irakiske og Syriske Kurdistan er ikke lenger sentralstaten en styrende kraft i folks hverdag. Men dette betyr ikke at det ikke er noen orden eller noe system for hvordan folk styrer seg selv. Dette prosjektet spør: Hvordan skal vi forstå samfunnsstyring og suverenitet utenfor statens rammer? Med nye globale bevegelser som ønsker å bygge ned eller styrke staten, både på venstresiden og høyresiden, har dette spørsmålet gradvis blitt mer presserende. Resultatene fra prosjektet vil være derfor relevant for folk som jobber med utenrikspolitikk, Midtøsten, og for forskning som er interessert i alternative måter å strukturere et samfunn på.
Ved å jobbe etnografisk med to (semi)statsløse soner, altså Irakisk og Syrisk Kurdistan, kan prosjektet gi empiriske og konkrete svar på hvordan statsløs suverenitet og samfunnsstyring kommer til utrykk i praksis. Å jobbe etnografisk innebærer her å bruke en god del tid sammen med mennesker som lever utenfor statlig kontroll og innflytelse. På bakgrunn av denne metoden, vil prosjektet søke å løsrive forståelsen av suverenitet fra dens veldig vestlige historiske bakgrunn.
Ved å ta utgangspunkt i at ideen om suverenitet (slik den har blitt utformet i vestlig kanon) ikke nødvendigvis er relevant for lokale menneskers forståelse av hva styring er, vil prosjektet forsøke å ekstrapolere en grasrotforståelse av hvilke begreper og praksiser som kan erstatte eller supplementere suverenitet. Prosjektet vil, med andre ord, ta utgangspunkt i informanters egne definisjoner og ideer om hva suverenitet og styring medfører, og hvordan dette er nedfelt i praksis.
På denne måten vil prosjektet ikke bare kartlegge hvordan folk lever og styrer seg selv uten en stat, men også belyse alternative måter å tenke suverenitet og styring på. Siden prosjektet skal utføres i to forskjellige områder vil dette også gi mulighet for sammenligning og bredere generalisering.
Feltarbeidsdelen av projektet er nå ferdig, og selv om dataen nå analyseres, er det fler provisoriske funn som prosjektet kan videreformidle. Det første dreier seg om de Irakiske og Syriske Kurdiske myndigheters mulighetsrom til å handle som om de var suverene. Gitt at statene som omringer de Kurdiske myndighetene har lite insentiv til å støtte Kurdisk suverenitet, har prosjektet funnet at Kurdiske myndigheter svarer på dette presse ved å presentere seg selv som suverene i møtet med internasjonale aktører. Ved å legge vekt på de Kurdiske regionens de facto suverenitet, ønsker Kurdiske ledere (spesielt) å tre inn i verdenssamfunnet uten å ha en egen stat. Det andre funnet er knyttet til dette, siden en slik selvpresentasjon ofte møter realpolitiske problemer som knytter seg til tradisjonell statssuverenitet (slik som, f. eks, handelsavtaler og tariffavtaler, såvel som muligheter for å motta millitær- og annen type støtte direkte).
Rapid change in the Middle East has not only challenged how sovereignty is constituted, but has also impacted the very concept of sovereignty. The social and political worlds in the Kurdish areas of Iraq and Syria serve as prime examples, as their stateless and fluctuating condition post-ISIS challenges notions of what sovereignty means in relation to practical governance. Drawing on expertise of leading scholars in Global History at the University of Oxford and in Social Anthropology at the University of Bergen, this project will conduct fieldwork in the Kurdish regions of Iraq and Syria to investigate how sovereignty, autonomy and self-governance are being locally re-imagined and re-worked in these contested areas. The aim of the project is to contribute new understandings of sovereignty 'beyond the state' in a fluctuating and changing Middle East.
Sovereignty has been traditionally interlinked with statehood in European political theory and anthropology. Considering the non- or pseudo-state nature of the Iraqi and Syrian Kurdish areas, new knowledge is needed to understand how governance and sovereignty may work outside of clearly established state relations. While the two regions have vastly different political-ideological trajectories and modes of social organization, a comparative approach will highlight how conceptualizations of sovereignty and practices of governance are intertwined. The stay at the University of Oxford will allow me to expand the comparative foundation for the project as well as develop new, interdisciplinary understandings of sovereignty and their relevance historically and globally. By prioritizing and starting with local conceptualizations of sovereignty derived from ethnographic field research, the aim is to return the concept to an Anglo-European context, where new intersections may shed light on the concept’s contingency, premises, and disparate use.
