Tilbake til søkeresultatene

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser

NGOs Securing Fisheries Environments: Understanding NGO-State Fisheries Protection Programs

Alternativ tittel: NGOer som sikrer fiskerimiljøer: Forståelse av felles fiskeribeskyttelsesprogrammer mellom NGOer og myndighetene

Tildelt: kr 6,0 mill.

N-SAFE-prosjektet ser nærmere på den rollen som ikke-statlige organisasjoner (NGOer) i økende grad spiller i partnerskap med myndigheter i den globale kampen mot ulovlig fiske. Denne utviklingen er viktig fordi, dersom slike partnerskap fungerer godt, så kan de endre måten vi tenker på for å beskytte klodens mer og mer skjøre marine økosystem mot ulovlig og uregulert overfiske. Disse felles initiativene mellom NGOer og myndigheter for å beskytte fiskerier og fiskebestander er lite studert. Derfor har vi kun begrenset kunnskap om 1) den tekniske utformingen og innholdet i disse felles programmene, 2) deres effektivitet, innvirkning og mulige overføringspotensiale til andre områder, eller 3) de politiske konsekvensene for myndigheter og NGOer av å overføre ansvar for myndighetsutøvelse til en ikke-statlig aktør. Kan NGOer spille en produktiv rolle i kampen mot ulovlig fiske i internasjonale farvann? Kan NGOer, som baserer seg på frivillighet, endre seg fra tradisjonell aktivisme til å være ansvarlige og effektive maritime partnere for myndighetene? Hva er de politiske konsekvensene av å invitere en NGO inn i en håndhevelsesrolle som tradisjonelt har vært forbeholdt staten? N-SAFE søker å gi svar på disse spørsmålene, ved å møte og intervjue NGOer og myndighetsaktører som deltar i disse spennende nye programmene som er i ferd med å vokse frem rundt omkring i verden.

Can non-governmental organizations (NGOs) play a productive role as a legitimate maritime capacity builder? Can a volunteer-based maritime NGO transition itself from an ‘activist’ organization into a responsible and effective state partner for fisheries management? What are the political consequences of introducing an NGO into what is traditionally a law enforcement function of the state? Most of the existing literature related to fisheries protection is focused on state actors, or collaboration between states (Hønneland, 2012). To the extent that the literature looks at NGO involvement in the politics of fisheries protection, the vast majority is focused on how NGOs rely on indirect lobbying efforts to impact the regulatory fisheries policies of states and international organizations (Price, 2003). The niche literature examining the role of non-state actors engaging in partnerships with states to manage state fisheries has, with some notable exceptions (Bondaroff, 2011, Eilstrup-Sangiovanni 2019), focused almost exclusively on state use of commercial maritime private security firms (Berube, Cullen 2012). This reveals a literature gap that ignores how the last five years have witnessed the NGO SSCS entering direct partnerships with governments to improve local enforcement of fisheries regulation. However, these NGO-state fisheries programs remain unexamined by academic literature. As a result, we know very little about: 1) the technical nature and content of these new NGO-state fisheries programs, 2) their effectiveness, impact, and possible replicability elsewhere, or 3) the political consequences that transferring law enforcement to an NGO has for both the governments involved and SSCS. Nor do we know how to 4) explain why SSCS and their state partners have changed their attitudes and behavior from one characterized by mutual mistrust towards a partnership that is mutually reinforcing and collaborative. The project seeks to address these four issues.

Aktivitet:

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser