Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

When Robots meet the Nordic model: job creation, destruction or retraining? (RoboNord)

Alternativ tittel: Når robotene møter den nordiske modellen: jobbskaping, nedleggelser eller opplæring?

Tildelt: kr 12,0 mill.

Formålet med dette prosjektet er å undersøke virkningen av robotisering på ferdighetskrav og arbeidsmarkedsutfall for både bedrifter og enkeltpersoner. Vi studerer disse effektene både på individ- og bedriftsnivå. Først tar vi for oss de kortsiktige og langsiktige virkningene av robotisering på relativ lønn og sysselsetting for forskjellige grupper av arbeidere, der gruppene er basert på utdanningsnivå, type utdanning, yrke, samt type ferdigheter og oppgaver som kreves for hver jobb. For det andre undersøker vi om lønnsulikhetene øker mellom bedrifter som innfører robotteknologi og de som ikke gjør det. For bedre å forstå mekanismene som knytter robotisering til lønns- og sysselsettingsendringer, studerer vi hvordan fagforeninger påvirker effekten fra robotisering, og også i hvilken grad robotisering endrer insentivene for arbeidstakeren til å organisere seg. Videre ser vi på den økonomiske betydningen av investeringer i opplæring etter introduksjonen av industrielle roboter og i hvilken grad sykefraværet endrer seg. For det tredje undersøker vi samspillet mellom robotisering og digitalisering, samt deres felles effekter på arbeidsmarkedsutfall. Til slutt vil vi undersøke om robotisering kan føre til retur av jobber til Norge som er sendt ut av landet (reshoring). Vi kombinerer kvantitative analyser på registerdata fra Statistisk sentralbyrå samt data fra International Federation of Robots med kvalitative studier av innføringen av roboteteknologi i bedriftene for på den måten å gi svar på spørsmål som ikke lett kan besvares med registerdata. Prosjektet inneholder også enkelte casestudier. Foreløpige resultater tyder på at bedrifter som robotiser er bedrifter som i utgangspunktet opplever sysselsettingsvekst. Etter robotiseringen flater imidlertid sysselsettingsveksten ut. Ikke uventet finner vi at STEM-arbeidere (Science, Technology, Engineering, and Mathematics: typiske realfag eller naturvitenskapsfag på norsk) er mer etterspurt både før og etter robotisering av produksjonen. STEM arbeiderne er også de som tjener relativt mest på at bedriftene innfører roboter i produksjonen, men også støttefunksjoner utført av både av ufaglærte arbeidere og en del administrative støttefunksjoner uten høyere kvalifikasjonskrav ser ut til å bli mer etterspurt. Typiske fagarbeidere er de som kommer dårligst ut, antakelig fordi en rekke av deres arbeidsoppgaver blir overtatt av robotene. Digitalisering og kunstig intelligens (KI) brukes i økende grad til å overvåke produksjonen. I to casestudier har vi studert innføringen av slik teknologi i kontaktsentre for to telecom-virksomheter i Norge og Tyskland, begge land med betydelig innslag av medvirkning fra arbeidstakerne. I begge land mobiliserte ansattes representanter særlig for å beskytte personvernet og overse overvåkingen av produksjonen. I Tyskland spilte såkalte bedriftsråd («betriebsrat» eller «works-councils») en viktig rolle for å få i stand lokale avtaler som regulerte innføring og oppfølging av ny digital teknologi. I Norge ble innføringen håndtert i etablerte forhandlingsinstitusjoner, men enkelte vanskelige spørsmål, som videoovervåking, ble løftet opp til Datatilsynet. Etablerte institusjoner for medvirkning og personvern understøttet i begge land fleksible avtaler som omfattet både beskyttelse av personvernhensyn og ansattes muligheter for påvirkning av den faktiske bruken av teknologi.

Robotisation poses a fundamental challenge to the way work is organised. Data from the International Federation of Robotics (IFR) show that orders of industrial robots have risen fivefold between 2001 and 2017, and experts expect this trend to accelerate (OECD, 2019). This development raises several issues. Increased robotisation represents a threat to certain jobs as robots take over tasks previously done by humans. However, robotisation also increases the demand for other tasks, and may improve the overall productivity of the firm, with potentially more rents to share. There is no consensus in the academic literature about the overall effects of robotisation. There is very little firm and individual level evidence on how robots affect employment and wages for different types of workers and competencies. When it comes to mechanisms, we know little about the processes and negotiations that occur between workers, unions and firms in the process of robotisation. Furthermore, there is a lack of knowledge on how robots fit in with other technological processes, such as digitalisation, how robotisation interacts with offshoring, and on the interaction between labour market institutions and robotisation. RoboNord addresses these knowledge needs by analysing, both at the firm and at the regional level, how robotisation affects employment, wages, training, and reskilling of different types of workers. We consider the interaction between other technologies and offshoring and estimate the effects on inequality and the segregation of workers across firms. RoboNord is an interdisciplinary collaborative project, combining register data and qualitative analysis. It has a strong comparative focus through collaboration, with leading researchers from Uppsala University, Harvard University, Cornell University and the US Census, which allows us to compare the effects of the introduction of robots in the Nordics to the effects of robots in the US.

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Finansieringskilder