Homo sociabilis and genomics of the good life. Rethinking wellbeing and social relations – the role of genetic and environmental processes

De fleste mennesker ønsker seg et langt og godt liv. Dette prosjektet fokuserer på hva som gjør livet godt å leve. Livskvalitet kan inkludere hverdagsglede, livstilfredshet, lykke, engasjement, mestring, mening og fravær av psykiske problemer. Hvilke prosesser og faktorer bidrar til utvikling og opprettholdelse av god livskvalitet? Våre sosiale relasjoner representerer et potensielt sentralt område. Mennesket er fundamentalt sosialt, vi fyller våre tanker og dager med andre mennesker – vi er Homo Sociabilis. God tilknytning, sosial støtte, følelsesmessige bånd, relasjonell trygghet og fellesskap er relatert til opplevelse av god livskvalitet. Tilsvarende kan sosiale konflikter, utrygghet og brudd medføre risiko for psykiske vansker og redusert livskvalitet. Vi vet fremdeles lite om årsaksmekanismene og prosessene som forklarer sammenhenger mellom sosiale relasjoner og livskvalitet. Forårsaker gode relasjoner god livskvalitet, eller skaper god livskvalitet gode relasjoner? Er det bakenforliggende faktorer som påvirker begge livsområdene? Og hvilke aspekter (f.eks. støtte, trygghet, konflikt) ved hvilke relasjoner (til barn, foreldre, partner, venner, kolleger) er av størst betydning? Tidligere studier har vist at både genetiske og miljømessige faktorer påvirker livskvalitet. Meta-analyser viser en arvelighet på 30-40%. Men vi vet lite om hvordan genene virker. I tillegg til å påvirke indre fysiologiske og mentale prosesser kan genetiske faktorer også virke gjennom å forme vårt sosiale miljø. Vi vil undersøke hvilken rolle gener og miljøfaktorer spiller for sosiale relasjoner og multi-livskvalitet, og for hvordan de samspiller over tid. Prosjektet vil benytte data fra Den Norske Mor, Far og Barn-studien (MoBa) og fra en ny tvillingundersøkelse. Prosjektet gjennomføres ved forskningssenteret Promenta, ved Psykologisk institutt, UiO, og Folkehelseinstituttet. For mer informasjon om Promenta: https://www.sv.uio.no/promenta/

This project addresses the intricate and dynamic associations between human wellbeing and social relations. Wellbeing is a globally shared human value and defined as a UN Sustainable Development Goal. Humans are also profoundly social. We fill our days and minds with other people – we are Homo Sociabilis. Associations between wellbeing and social relations are well documented, but the nature of the associations is still largely unchartered territory. Social relations may cause wellbeing, but association may also reflect reversed causality and shared confounders, such as genetic factors. This project will bridge important gaps between different fields of wellbeing research that have developed rather isolated, and integrate a) the notion of multi-wellbeing and a general h-factor, b) the notion of wellbeing as strongly linked to our social world, and c) findings of both genetic and environmental effects on wellbeing. We focus on two important life periods; pre-birth to adolescence, and young adulthood to midlife. We will capitalize on cutting-edge methods and leverage two internationally unique, genetically informative data sets; The Mother, Father and Child Cohort study (MoBa) and the Norwegian Twin Registry. The data include a total of N>270,000, and are longitudinal - spanning up to 30 years. Genetic data include genotyping in MoBa, providing opportunities to construct polygenic scores, i.e., weighted sum-scores of genetic variants associated with the phenotypes in focus. In the twin sample, we will examine genetic and environmental factors underlying wellbeing and social relations, and delineate the interplay between genetic and environmental processes unfolding over time. Both data sets provide rich information on wellbeing and social relations. The project will be located at the PROMENTA Research Center at the University of Oslo, and involve a collaboration with the Norwegian Institute of Public Health and outstanding international researchers.