Etiopia har det høyeste husdyrtallet i Afrika, og en stor del av befolkningen er helt eller delvis avhengig av storfe for sitt levebrød. Landet har samtidig store problem med jorderosjon på grunn av forringelse av dyrket mark og utmark. Det er mangel på arealer, og en stor andel av fôropptaket foregår ved at husdyra beiter fritt på sterkt overbeita arealer, noe som bidrar til jorderosjon og degradering. Nye produksjonssystemer i landbruket er nødvendige for å motvirke dette. Det krever drastiske endringer i husdyrholdet og i arealforvaltningen å utvikle jordbruket i Etiopia mot et mer bærekraftig landbruk. En dreining mot mer intensiv fôrproduksjon basert på mer produktive fôrvekster med direkte høstet (cut and carry) fôr kan motvirke jordforringelse.
Prosjektet “EthiopiaGrass” setter søkelys på nye integrerte fôr- og matproduksjonssystemer for å forbedre tilgang av fôr til husdyr og produksjon av mat, samtidig som jordkvaliteten forbedres. Godt forvaltede grasareal, der fôrproduksjonen er basert på forbedrede fôrvekster, kan motvirke jorddegradering på flere måter: ved å bedre fôrtilførselen og dempe beitetrykket på arealer brukt til matproduksjon, ved å forbedre jordkvalitet gjennom redusert jorderosjon og øke mengder organisk materiale som returneres til jorda, ved bedret jordkvalitet og fruktbarhet over tid, og dermed økt produksjon av matplanter etter at grasmarka pløyes (ettervirkning).
Felteksperimenter med avansert statistisk design ble etablert i juni 2021 på to steder i høylandet i Etiopia, Bahir Dar i Amhararegionen i nord og Hawassa i Sidamaregionen i sør. To grasarter (Panicum maximum og Brachiaria hybrid) og to belgvekster (Stylosanthes guianensis og Desmodium intortum) ble sådd i reinbestander og ulike blandinger. En monokultur med mais er også inkludert i forsøkene. Avling, botanisk sammensetning og næringskvalitet til reinbestandene og blandingene av fôrvekster og mais registreres. Forsøkene i full skala ble etablert på campus ved Bahir Dar universitet og Hawassa universitet. En redusert versjon av de samme forsøkene er sådd på to gårdslokaliteter per region. Etter å ha dyrket de flerårige fôrvekstene i to år, vil alle forsøksleddene bli pløyd, og mais vil bli sådd for å måle ettervirkning av de ulike artene og blandingene. Forsøk med seks forskjellige grasarter og fire forskjellige belgvekster er også etablert for å evaluere avling og utvikling under de forskjellige klimatiske forholdene. Så langt har alle forsøkene blitt høstet fire ganger. Belgveksten Stylosanthes guianensis etablerte seg dessverre dårlig i alle forsøkene, og dette vil bli tatt hensyn til i analysen av data.
Foreløpige resultater viser at grasene har etablert seg bra, og noen av gras-grasblandinger og gras-belgvekstblandinger har høyere avling enn gjennomsnittet av monokulturene. Det er en klar forskjell i avling mellom lokalitetene, noe som gjenspeiler forskjellene i klima og jordforhold mellom lokalitetene.
Plante-jordinteraksjoner skal måles i feltforsøkene og studeres nærmere i klimakammerforsøk som etableres i desember 2022. Plantenes påvirkning på jord og spesielt på jordmikrobielle funksjoner og næringsstatus er viktig for å evaluere langtidseffekter. I klimakammerforsøkene blir de samme artene som er brukt i feltforsøkene dyrket i jord samlet inn fra gårdslokalitetene. Spesifikke effekter av arter og artsblandinger vi bli analysert i laboratorium.
For å oppnå varig effekt er det avgjørende at bønder deltar når man utvikler nye teknologier for å forbedre gårdens produktivitet. I prosjektet vårt er bøndene aktivt med på å identifisere de fôrvekstene eller blandingene som er mest klimahardføre, produktive og som beskytter jorda best mot erosjon og degradering under de svært marginale og heterogene forholdene til småbrukere. Vi har en hypotese om at data frembrakt gjennom folkeforskning (Citizen science) kan gi innsikt i hvilke egenskaper ved fôrvekstene som er viktigst for bøndene og om det er kjønnsspesifikke forskjeller i adopsjon av teknologiene. Totalt 300 bønder fra nordlige og sørlige deler av Etiopia har blitt med i en storskala testing av ulike arter og blandinger av fôrvekster, ledet av bøndene selv. Siden juli 2022 har disse bøndene registrert seg og hver bonde tester ut tre ulike gras-belgvekst blandinger eller monokulturer på eget areal. Den første høstinga skjer nå, og blir dokumentert ved hjelp av en åpen digital plattform (ClimMob) som brukes til administrering av folkeforskningsprosjekter, først og fremst sortstesting av ulike vekster blant bønder.
Basert på innsikt oppnådd fra folkeforskningen, vil vi identifisere områder og areal som er lignende når det gjelder agroøkologi og som er egnet for oppskalering av de utvalgte beste teknologiene. Vi vil også undersøke synergier og avveininger av adopsjon av teknologiene på tvers av husholdninger og landskapsskala.
EthiopiaGrass will identify integrated grassland/crop systems to improve feed provision for livestock and production of food crops, while improving soil quality. Novel farming systems are needed to counteract land degradation, which is a major threat to ecosystems and livelihoods in Sub-Saharan Africa, and in Ethiopia in particular. Ethiopia experiences some of the world’s highest rates of soil erosion due to degradation of cropland and rangelands and climate change is predicted to worsen the situation.
Livestock is paramount for Ethiopian farmers’ livelihoods and central to the Ethiopian economy, but also part of the problem of land degradation. Land is scarce and most of the feed intake by livestock occurs during free grazing on highly overgrazed natural pastures. Developing agriculture in Ethiopia towards robust and sustainable farming requires drastic changes in livestock and land management. A key component of this change could be a shift towards more intensive feeding systems, with more emphasis on cut-and-carry forage production. Well-managed grasslands, used for forage production with improved forage species can counteract soil degradation in several ways: by improving feed provision, which alleviates the grazing pressure on land used for food crops; by directly improving soil quality through reduced soil erosion and increased amounts of organic matter returned to the soil; by building soil quality and fertility over time, thus supporting increased food crop yields once they are ploughed (legacy effect).
EthiopiaGrass will seek to identify grassland species mixtures for more stable and improved feed crop production and determine their legacy effects on food crops. We will study plant-soil feedbacks for selected grassland species and mixtures to identify effects on soil quality, carbon storage and nutrient cycling. We will use participatory farmer-led testing of the grassland species and mixtures to reveal preferences and adoption by smallholders.
