Tilbake til søkeresultatene

NORGLOBAL2-Norge - global partner

Perennial grassland mixtures: a novel approach to forage and food production, land restoration and climate resilience in Ethiopia

Alternativ tittel: Artsblandinger til grasmark: en ny tilnærming til fôr og matproduksjon, jordvern og klimastabilitet i Etiopia

Tildelt: kr 12,0 mill.

Etiopia har det høyeste husdyrtallet i Afrika, og en stor del av befolkningen er helt eller delvis avhengig av husdyr for sitt levebrød. Landet har samtidig store problem med jorderosjon på grunn av forringelse av dyrket mark og utmark. Fôrressurser til husdyr er knappe og produktiviteten lav. En stor del av fôropptaket foregår ved at husdyra beiter fritt på sterkt overbeita arealer, eller på rester etter åkervekster. Dette forverrer problemet med erosjon og jordforringelse og reduserer jordbrukets produktivitet og bøndenes inntekter. En dreining mot mer intensiv fôrproduksjon basert på mer produktive fôrvekster med direkte høstet fôr (cut & carry) kan forbedre fôrtilførselen til husdyr og dermed redusere beitepress på areal som brukes til matvekster. Det kan også direkte forbedre jordkvalitet ved redusert jorderosjon og økte mengder organisk materiale som returneres til jorda og som dermed bygger jordkvalitet og fruktbarhet over tid. Prosjektet “EthiopiaGrass” setter søkelys på nye integrerte fôr- og matproduksjonssystemer for å forbedre tilgang av fôr til husdyr og produksjon av mat, samtidig som jordkvaliteten forbedres. Feltforsøk med avansert statistisk design ble etablert i juni 2021 på to steder i høylandet i Etiopia, Bahir Dar i Amhararegionen i nord og Hawassa i Sidamaregionen i sør. To grasarter (Panicum maximum og Brachiaria hybrid) og to belgvekster (Stylosanthes guianensis og Desmodium intortum) ble sådd i reinbestander og ulike blandinger. En monokultur med mais er også inkludert i forsøkene. Forsøkene i full skala ble etablert på campus ved Bahir Dar universitet og Hawassa universitet. En redusert versjon av de samme forsøkene er sådd på to gårdslokaliteter per region. Belgveksten S. guianensis etablerte seg dessverre dårlig ved Hawassa, og dette blir tatt hensyn til i analysen av data. Avling, botanisk sammensetning og fôrkvalitet til reinbestandene og blandingene av fôrvekster og til monokultur mais er registrert. Foreløpige resultat etter fem høstinger viser større avlinger i blandinger av gras-kløver enn gjennomsnittet av monokulturene. Denne effekten var spesielt tydelig i Hawassa. Det ble derimot ingen økt avling i blandinger av gras sammenlignet med i gras i monokultur. Det var klare forskjeller i avling mellom lokalitetene, noe som gjenspeiler forskjellene i klima og jordforhold. Etter å ha dyrket de flerårige fôrvekstene i to år, er alle forsøksleddene pløyd, og mais er sådd for å måle ettervirkning av de ulike artene og blandingene, sammenlignet med monokultur av mais. Forsøk med seks forskjellige grasarter og fire forskjellige belgvekster er også etablert for å evaluere avling og utvikling under de forskjellige klimatiske forholdene. Disse forsøkene pågår ennå. Plante-jordinteraksjoner studeres i feltforsøkene og mer detaljert i et klimakammerforsøk. Innhold av lett nedbrytbart karbon, jordmikrobielle funksjoner og næringsstatus brukes til å utlede direkte effekter av planter på jordmikrobielle prosesser. I klimakammerforsøket ble de samme artene som er brukt i feltforsøkene dyrket i jord samlet inn fra gårdslokalitetene, og vi undersøker spesifikke effekter av arter og artsblandinger, som endring i mikrobiell biomasse, C, N og P, NO3- og NH4+ produksjon og eksoenzymaktivitet. Vi fant økt eksoenzymatisk aktivitet i forsøksledd med belgvekster, spesielt for fosforopptak. Undersøkelser av hvordan plantearter/blandinger påvirker mikrobiell utnytting av karbon pågår fortsatt. For å oppnå varig effekt er det avgjørende at bønder deltar når man utvikler nye teknologier for å forbedre gårdens produktivitet. I prosjektet vårt er bøndene aktivt med på å identifisere de fôrvekstene eller blandingene som er mest klimahardføre, produktive og som beskytter jorda best mot erosjon og degradering under de svært marginale og heterogene forholdene til småbrukere. Vi har en hypotese om at data frembrakt gjennom folkeforskning (Citizen science) kan gi innsikt i hvilke egenskaper ved fôrvekstene som er viktigst for bøndene og om det er kjønnsspesifikke forskjeller i adopsjon av teknologiene. Totalt 600 bønder fra nordlige og sørlige deler av Etiopia har blitt med i en storskala testing av ulike arter og blandinger av fôrvekster, ledet av bøndene selv. Siden juli 2022 har disse bøndene registrert seg og hver bonde tester ut tre ulike gras-belgvekst blandinger eller monokulturer på eget areal. Opptil tre høstinger har blitt utført i to sykluser, og blir dokumentert ved hjelp av en åpen digital plattform (ClimMob) som brukes til administrering av folkeforskningsprosjekter, først og fremst sortstesting av ulike vekster blant bønder. Basert på innsikt oppnådd fra folkeforskningen, vil vi identifisere områder og areal som er lignende når det gjelder agroøkologi og som er egnet for oppskalering av de utvalgte beste teknologiene. Vi vil også undersøke synergier og avveininger av adopsjon av teknologiene på tvers av husholdninger og landskapsskala.

EthiopiaGrass will identify integrated grassland/crop systems to improve feed provision for livestock and production of food crops, while improving soil quality. Novel farming systems are needed to counteract land degradation, which is a major threat to ecosystems and livelihoods in Sub-Saharan Africa, and in Ethiopia in particular. Ethiopia experiences some of the world’s highest rates of soil erosion due to degradation of cropland and rangelands and climate change is predicted to worsen the situation. Livestock is paramount for Ethiopian farmers’ livelihoods and central to the Ethiopian economy, but also part of the problem of land degradation. Land is scarce and most of the feed intake by livestock occurs during free grazing on highly overgrazed natural pastures. Developing agriculture in Ethiopia towards robust and sustainable farming requires drastic changes in livestock and land management. A key component of this change could be a shift towards more intensive feeding systems, with more emphasis on cut-and-carry forage production. Well-managed grasslands, used for forage production with improved forage species can counteract soil degradation in several ways: by improving feed provision, which alleviates the grazing pressure on land used for food crops; by directly improving soil quality through reduced soil erosion and increased amounts of organic matter returned to the soil; by building soil quality and fertility over time, thus supporting increased food crop yields once they are ploughed (legacy effect). EthiopiaGrass will seek to identify grassland species mixtures for more stable and improved feed crop production and determine their legacy effects on food crops. We will study plant-soil feedbacks for selected grassland species and mixtures to identify effects on soil quality, carbon storage and nutrient cycling. We will use participatory farmer-led testing of the grassland species and mixtures to reveal preferences and adoption by smallholders.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

NORGLOBAL2-Norge - global partner