Dette prosjektet har som mål å fylle kunnskapshull om hvorfor Arktis varmes opp mer enn dobbelt så raskt som resten av verden. Det er fortsatt mye vi ikke vet om årsakene og konsekvensene av denne oppvarmingen, og klimamodellene viser stor variasjon i de estimerte temperaturøkningene. Oppvarmingen i Arktis skjer gjennom et komplekst samspill mellom lokale faktorer og tilbakekoblingsmekanismer. Når sjøisen smelter, blir mer hav eksponert, som absorberer mer sollys og varmer opp lufta ytterligere. Andre faktorer som skyer, vanndamp og transport av varme og luftforurensning inn i Arktis bidrar også.
Reduserte svovelutslipp i Europa de siste tiårene kan ha økt oppvarmingen i Arktis. I dette prosjektet bruker vi modeller for å identifisere viktige parametere for å simulere partikler i Arktis så nøyaktig som mulig, slik at vi kan forstå deres rolle bedre. De siste årene har det blitt gjort store fremskritt innen observasjoner, som langsiktige målinger på bakken, flere feltkampanjer og fjernmåling av skyer. Dette gjør det mulig å evaluere klimamodeller mer presist. Med forbedrede modeller forsøker vi å forstå hvilken effekt utslippskravene fra 2020 for skipsfart har hatt på klimaet.
I tillegg til luftforurensning transporteres også varme fra lavere breddegrader til Arktis. Dette fører vanndamp inn i Arktis, som påvirker drivhuseffekten direkte, og indirekte ved å endre skyene. I dette prosjektet undersøker vi hva som skjer under episoder med stor tilførsel av vanndamp til Arktis. Nye analyser av satellittmålinger viser at mange av aerosolene som transporteres nordover, kommer inn i Arktis samtidig med disse episodene med sterk vanndamptransport.
Hvordan skyer endrer seg med global oppvarming, er en av de største usikkerhetene i prognoser for fremtidens klima. I prosjektet studerer vi hvordan partiklenes oppførsel i modeller påvirker skyene. Ved å sammenligne satellittdata med globale modeller har vi funnet ut at modellene overestimerer snøfall fra underkjølte skyer, ved at det snør jevnt hele tiden i stedet for opphold og kraftige snøbyger. Dette vil påvirke hvordan modellene simulerer sjøis og deres refleksjon av lys.
The Arctic is warming more than twice as fast as the rest of the world, with dramatically decreasing trends in sea-ice and snow cover (AMAP,2017). This ‘Arctic amplification’ of global warming is a feature of human-made climate change, but its causes and consequences are not fully understood. Predictive capability of Arctic climate change is crucial, but it is hampered by our limited understanding of key processes in the climate system. Major progress is needed in climate modeling to improve our ability to estimate changes in the Arctic in the future, and to provide a better scientific underpinning for policy decisions.
The goal of ACCEPT is to bridge knowledge gaps related to cloud feedbacks and Arctic aerosol and energy transport by linking state-of-the-art aerosol modelling with updated observations in the Arctic. Observational advances, such as long-term ground-based measurements, and an increasing number of field campaigns and cloud remote sensing products, allow for a more thorough and comprehensive evaluation of model performance – both when it comes to representation of Arctic aerosols and transport, and to important cloud processes.