Det siste tiåret har demokratier over hele verden blitt utsatt for alvorlige angrep. Land som Ungarn, Russland, India, Tyrkia, USA, Burundi og Venezuela har nylig beveget seg i mer autoritær retning, gjennom innskrenkinger av blant annet sivile rettigheter, pressefrihet, frie valg og domtolenes uavhengiget. I nyere tid har slike innskrenkinger av demokratiet gjerne blitt orkestrert av demokratisk valgte politiske ledere, som gradvis konsentrerer makten i sine egne hender. I mange tilfeller har disse forsøkene på å tilrane seg makt blitt møtt med kraftig motsand fra innbyggere som ønsker å forsvare demokratiet. Andre ganger har innbyggerne stort sett stilltiende akseptert at demokratiet begrenses, og mange aspirerende autokratiske ledere har forblitt svært populære selv etter at de har gjennomført anti-demokratiske tiltak. Dette prosjektet reiser følgende spørsmål: Når og hvorfor vil innbyggere forsvare demokratiet mot aspirerende autokratiske ledere? For å svare på dette studerer DefDem-prosjektet de kognitive prosessene som former individers preferanser og avgjørelser om hvordan de vil reagere på hypotetiske og faktiske angrep på demokratiet. Vi ser på hvor lojale vanlige innbyggere og eliter dypest sett er mot demokratiske prinsipper - inkludert hvor villige de er til å akseptere udemokratisk adferd fra andre politikere i bytte mot andre politiske preferanser. Dette vil analyseres ved hjelp av survey og lab-eksperimenter av vanlige innbyggere og eliter i land som Norge, Tyrkia, Ungarn og England. Prosjektet vil også studere hvorfor og når innbyggere vil delta i massemobilisering mot ledere med udemokratisk adferd.
De forestående funnene fra prosjektet kaster nytt lys over innbyggeres forpliktelse til demokrati og demokratiske prinsipper. For eksempel så viser vi at selv i et tilsynelatende robust demokrati som det norske er en overraskende stor andel av vanlige innbyggere villige til å tolerere politikere som bryter med demokratiske prinsipper. Dette gjelder spesielt den yngste generasjonen (de mellom 18-25). Videre finner vi i et studie av innbyggere på tvers av 30 ulike land at selv om de fleste er opptatt av at land skal holde politiske valg, legger de lite vekt på andre aspekter ved demokrati, som f.eks. institutsjonelle begrensninger på folkevalgte eller sivile rettigheter. Et annet viktig funn er at støtte til sterke ledere med autoritære tendenser er noe som sprer seg sosialt: Gjennom felteksperimenter i Norge viser vi at å omgås sosialt med andre innbyggere som støtter opp om autoritære ledere gjør at man selv også blir mer åpen for dette. Dette kan tilsi at autoritære tendenser kan spre seg relativt raskt blant innbyggere selv i et land som Norge - dersom befolkningen blir klar over at andre er mer åpne for dette enn tidligere antatt.
The last decade has seen several alarming setbacks for global democracy. Countries as diverse as Hungary, India, Russia, Turkey, the United States, Burundi and Venezuela have recently moved away from democracy by increasing restrictions on civil liberties, press freedom and judicial independence. Current processes of democratic erosion are often orchestrated by elected political executives, who gradually concentrate poewr in their own hands. In many instances, attempts at power-grabbing have been confronted with fierce resistance by citizens seeking to defend democracy. Other times, citizens have largely stayed silent in the face of democratic erosion, and aspiring autocrats have remained highly popular even after restricting democracy. This project asks: When and why will citizens defend democracy from attacks by aspiring autocrats? While an increasing body of literature explores the processes through which leaders concentrate power, the conditions under which (some) citizens will react against attacks by incumbents, through for instance popular mobilization or withdrawing support from the leader, remains poorly understood. We will fill this gap by analysing the prevalence and explanations of 1) citizens’ commitments to democratic principles – including willingness to trade off democracy against other concerns – and 2) citizens’ participation in mass mobilization against democratic erosion. We take a micro-level approach, by studying the cognitive processes of individual preference-formation and decision-making in response to hypothetical and real attacks on democracy, and how these processes are influenced by the nature and trajectory of democratic erosion. Drawing on a combination of survey and lab- experiments and macro-level events data on sequences of democratic erosion, the project will add sorely needed insights to our understanding of when democratically elected leaders can undermine democracy – and when citizens will prevent it.