The missing middle - a comparative study of transitions among low to mid performing students from academic upper secondary school

MISSING MIDDLE: En sammenlignende studie av overgang til høyere utdanning og arbeid blant ungdom som har fullført studieforberedende programmer med gjennomsnittlige eller lave karakterer. Mye av forskningen om overganger i utdanningssystemet er enten orientert om de som gjør det svært bra og som går ut med toppkarakterer eller om de som slutter eller ikke består videregående opplæring. Dette prosjektet retter søkelys mot ungdom mellom disse ytterpunktene: de som fullfører med studiekompetanse med gjennomsnittlige eller lave karakterer. Hvilke tanker har disse ungdommene om mulighetene på arbeidsmarkedet eller i høyere utdanning? Hvilke fremtidsplaner har de, hva er viktig for dem for å for å få et godt liv? Forskningsprosjektet MISSING MIDDLE er konsentrert om elever som fullfører videregående opplæring, men som kanskje ikke har de beste karakterene i bagasjen. Gjennom kvalitative og kvantitative metoder skal vi undersøke hvilke veier disse elevene velger inn i arbeidslivet eller videre utdanning, og i hvilken grad de lykkes i å realisere sine planer. Prosjektet tar for seg et bredt spekter av ungdom som oppnår studiekompetanse, både de som kommer gjennom studieforberedende programmer og de som tar påbygg til studiekompetanse etter å ha gått i yrkesfaglige programmer. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom NIFU og Senter for profesjonsstudier (SPS), OsloMet, og benytter både kvalitative og kvantitative metoder. MISSING MIDDLE er organisert i 4 delprosjekter: et kvalitativt (WP1), to som bygger på registerdata og fokuserer henholdsvis på de som fullfører studiespesialisering (WP2) og påbygg til studiekompetanse (WP4), samt et delprosjekt som gjenbruker tidligere innsamlede internasjonalt sammenlignbare survey-data (WP3). I 2025 har forskergruppen stort sett konsentrert seg om å publisere artikler, i tillegg til å delta med et foredrag for NHO på Arendalsuka (i august 2025). Flere i forskergruppen møtte de internasjonale forskerne tilknyttet prosjektet fra Island, Belgia og Spania på en konferanse. I perioden oktober 2024 til september 2025 er det publisert fire peer-reviewed artikler i prosjektet. En av artiklene bygger på internasjonale surveydata, er publisert i Sociology og handler om oppfattet sosial status. De andre tre artiklene bygger på registerdata eller en kombinasjon av policyanalyse og registerstatistikk. Hovdhaugen og Salvanes har publisert en artikkel i Scandinavian Journal of Educational Research som undersøker om de som har fullført et studieforberedende løp velger å gå direkte inn i høyere utdanning eller om de tar et eller flere pauseår. Videre undersøker artikkelen også hva individene gjør under pauseåret og hvilke konsekvenser pauseår har for fullføring i høyere utdanning. Artikkelen finner at pauseår er vanlig, mer enn halvparten av alle elever som fullfører med studiekompetanse i et gitt år tar minst et pauseår før de starter i høyere utdanning. Det vanligste er å bruke pauseåret til å jobbe. Videre finner forfatterne at pauseår øker sjansen for å fullføre en bachelorgrad, mens to pauseår virker negativt på sjanse for fullføring for de som begynner på en integrert mastergrad. I en artikkel i Nordic Journal of Vocational Education and Training viser forskerne at introduksjonen av påbygg som mulighet for elever på yrkesfag å oppnå studiekompetanse var basert på flere ulike typer policy argumenter, og dermed skulle fylle flere ulike funksjoner samtidig. Generelt viser studien at påbygg som program gir elever fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn bedre muligheter for tilgang til høyere utdanning. Den siste artikkelen er publisert på norsk i Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning og handler om gjennomføring på yrkesfag for barn av innvandrere. Denne studien viser at yrkesfag ikke leder direkte til arbeid i like stor grad for barn av innvandrere som det gjør for majoritetsbefolkningen, og at dette kan bidra til å forklare hvorfor barn av innvandrere oftere velger å fullføre yrkesfag med studiekompetanse gjennom å ta påbyggsåret.

Little is known of the career patterns of those who have completed an academic qualification in upper secondary education with low academic achievements (CLAA – Completers with Low Academic Achievements). Numerous studies have focused on either early school leavers or high achievers. This project targets the ‘missing middle’ in education research - neither prepared for, or necessarily admitted to higher education, nor holding an occupation-specific credential in labour market-demand. Thus, this is a group with rising risk of unemployment when competition for jobs increases and access to higher education hardens. We propose an empirically and theoretically bold study to produce knowledge on the aspirations, transitions and outcomes of students in the lower half of the achievement distribution in Norway. The study includes as a multi-method longitudinal comparative design linking comparative longitudinal survey data, qualitative data from four countries, and detailed Norwegian administrative registry data for several cohorts over time. This provides unique opportunities as to problematizing, renewing and develop dominant theories as well as the critique. The project is organized in four interrelated work packages, conducted by a collaborative and inter-disciplinary team of researchers at NIFU and Centre for the Study of Professions (SPS) at OsloMet. The international network of esteemed scholars from Belgium, Finland, Iceland and Spain provides insights contributing to produce high-impact knowledge to the academic community, users and policymakers.