Tilbake til søkeresultatene

POLARPROG-Polarforskningsprogram

Climate change in Russia’s Arctic: Perceptions, response, implications

Alternativ tittel: Klimaendringer i russisk Arktis: Fortolkning, respons, implikasjoner

Tildelt: kr 6,0 mill.

I Russland betraktes landets arktiske sone som en hjørnesten i landets økonomiske fremtid. Samtidig er regionen utsatt for store klimautfordringer. Russiske forskere har lenge observert klimaendringer. Det har vært lite faglig uenighet om at endringer faktisk skjer, men lenge var det ikke en samlet oppfatning om årsaker. Nå er imidlertid hovedtyngden av russisk klimaforskning på linje med det internasjonale klimapanelets konklusjoner. Men dette har ikke hatt direkte virkning på de ambisiøse planene for økonomisk utvikling i Russlands arktiske sone. En gjennomgang av overordnede plandokumenter for utvikling av Russlands arktiske sone viser at klimautfordringer lenge gjennomgående er blitt gitt lav prioritet. Men det ble iverksatt en større prosess som oppfølgning av Paris-avtalen som inkluderte utarbeidelse av retningslinjer for tilpasning til klimaendringer. Dokumentene som kom ut av denne prosessen definerte klimatilpasning som primært en teknisk utfordring og tilnærmingen som skisseres er byråkratisk og administrativ. Men fra 2020 vokste det raskt frem en diskurs der internasjonal klimapolitikk og energiomstilling defineres som en stor økonomisk utfordring for Russland med implikasjoner for nasjonal sikkerhet gitt landets store avhengighet av eksportinntekter fra olje og gass. Samtidig ble de direkte kostnadene som skyldes klimaendringer og tilpasning til dem nå løftet frem på høyt politisk nivå. Som et resultat av begge disse prosessene ble det pekt på behov for dyptgripende endringer i russisk økonomi med mulig store konsekvenser bl.a. for industriutbygging i Arktis. Men selv om det høsten 2021 ble vedtatt en lavkarbon-strategi, ble det på ingen måte etablert enighet om en ny politikk. I samfunnet er menneskelig aktivitet erkjent som årsak til klimaendringer i høyere grad nå enn for ti år siden. Men fortsatt mener mange at naturlige sykluser også er en del av forklaringen. Mange mennesker er skeptiske til kunnskap om klimaendringer som kommer fra politikere eller forvaltningen. Dette gjør det vanskelig å overføre vitenskapelig basert klima-kunnskap til klimapolitikk på en måte som oppfattes som legitim av samfunnet. Stansen i Russlands deltagelse i internasjonal klimaforskning betyr ikke bare at viktige data fra Russland blir utilgjengelige, men også at innsikt fra internasjonal forskning får mindre gjennomslag i Russland. Med krigen i Ukraina er uansett det meste av politikk-utvikling som ikke kan knyttes til kortsiktige behov skapt av krigen stoppet opp. Det fortsetter å strømme ut regionale strategier som ble bestilt før invasjonen, men det som fantes av politisk energi er borte. Samtidig er de dystre fremtidsutsiktene for russisk energieksport som lå under lavkarbonstrategien blitt en realitet, om enn av en annen årsak. Klimaendringene har selvsagt heller ikke stoppet opp. Spørsmålet er hvordan tunge økonomiske aktører forholder seg i denne situasjonen. På kort sikt er russiske selskaper opptatt av å overleve i en ny økonomisk virkelighet. Men nesten alle store selskaper har hatt strategier for tilpasning til klimaendringer og klimapolitikk. Vi har begynt å se på hvilken relevans de har i situasjonen skapt av krigen og de generelt usikre fremtidsutsiktene. En indikator er hvordan de ser sine muligheter i internasjonale markeder. Jo større rolle de ser for seg, jo mer oppmerksomme er de på krav som kan komme utenfra. Men det er helt klart at klimakunnskap bare utgjør en mindre del av selskapenes beslutningsgrunnlag. Etter den vellykkede utbyggingen av prosjekter for flytende naturgass i det nordvestre Sibir, er Tajmyr som ligger lenger øst blitt senter for den neste fasen av industriell utbygging i russisk Arktis. Prosjektene der vil kreve enorme investeringer og statlig tilrettelegging. Samtidig er det planer om fortsatt gass-utbygging i Vest-Sibir. Alle befinner seg i områder med permafrost. Behandlingen av disse prosjektene vil gi en viktig indikasjon på mulige endringer i russisk politikk og selskapenes strategier der klimatilpasning utgjør en komponent. En forutsetning for gjennomføring av de store industrielle ambisjonene i Arktis er forbedring og utvikling av den Nordlige sjørute - seilingsledene langs Sibir-kysten. Offisielt er planen å gjøre ruten seilbar på helårlig basis. Mens betydningen av klimaendringer på land ofte har vært tonet ned i russiske offisielle dokumenter, blir mindre is som resultat av klimaendringer ofte presentert som noe positivt fordi det bedrer mulighetene til skipsfarten. I tillegg blir redusert drivstofforbruk og dermed utslipp grunnet kortere seilingsdistanse i økende grad anført som et klima-argument for å bruke sjøruten. Men videre utvikling av ruten vil i stor grad avhenge av hva som skjer med industriprosjektene på land.

Rapid climate change in the Arctic, with wide-ranging consequences for societies and human activities, has become an uncontested point of departure in most of the international scholarly literature on the Arctic future. In Russia, however, ambiguity on the causes of global warming and the further climate developments in the Arctic prevails in official documents and statements, positive impacts are often highlighted. Development of the Arctic – mainly involving resource extraction and associated maritime transportation – is regarded as a cornerstone of Russia’s economic future. The project will seek to understand how this economic development may be impacted by climate change. Applying frame analysis, we will examine how climate change is interpreted in different sources of knowledge in Russia, scientific, political and societal, and how companies’ interpretation of physical climate impacts affects the specific adaptation process they choose. We consider knowledge as socially constructed and want to identify what knowledge is used or cited by key industrial actors as they adapt -or do not adapt - to climate change and consider longer term strategies and why some sources of knowledge are chosen over others. The project includes two empirical case studies. One is on Taymyr peninsula, the northern part of Krasnoyarsk Kray in East Siberia, where several resource extraction projects are in various stages of development, all situated in permafrost areas. The second is on development of navigation on the Northern Sea Route, where melting sea ice is expected to improve sailing conditions, but where other climate impacts may have adverse effects.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

POLARPROG-Polarforskningsprogram