Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Combining Work and Care for Older Parents

Alternativ tittel: Hvordan kombinerer arbeidstakere jobb og omsorg for gamle foreldre?

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektnummer:

315428

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2024

Midlene er mottatt fra:

Samarbeidsland:

Det overordnede målet for CoWorkCare er å frembringe kunnskap om hvordan omsorg for gamle foreldre påvirker omsorgsgivernes arbeidsmarkedsdeltakelse, og videreformidle denne kunnskapen til beslutningstakerne som utformer velferdsstat- og arbeidslivspolitikk for å minimere risiko for at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, reduserer arbeidstiden eller har høy bruk av offentlige ytelser. Bakgrunnen for prosjektet er demografiske endringer som fører til et økende behov for at generasjonen under de aller eldste yter omsorg til gamle foreldre for å dempe etterspørselen etter omsorgstjenester, samtidig som at så mange som mulig jobber heltid frem til oppnådd pensjonsalder. Prosjektet er organisert i 5 arbeidspakker. I arbeidspakke 1 undersøkes det ved hjelp av registerdata hvordan omsorgsforpliktelser påvirker barnas yrkesaktivitet. To artikler er under arbeid. I den ene undersøkes hva som skjer med barnas yrkesaktivitet i «kritiske faser», dvs. rett før forelders innleggelse på sykehjem og rett før forelders død. I artikkel 2 undersøkes hvordan yrkesaktivitet påvirkes når foreldre opplever helsesjokk, som hjerneslag og hoftebrudd. Foreløpige funn viser at barnas sykefravær øker etter at forelder opplever helsesjokk, og at barnas inntekt går litt ned. I arbeidspakke 2 undersøkes arbeidstakeres erfaringer med å kombinere jobb og omsorg for gamle foreldre ved hjelp av en spørreundersøkelse som ble gjennomført våren 2022. I alt 6049 informanter i aldersgruppen 35-67 år, som hadde en eller begge foreldre i live, svarte på undersøkelsen. I artikkelen «Help and Care to Older Parents in the Digital Society, som ble publisert i Nordic Journal of Working Life Studies sommeren 2023, presenteres funn som viser at hjelp med å bruke digital teknologi (håndtere smarttelefon, nettbank, innhente digital informasjon og ha digital kontakt med det offentlige etc.), har blitt den vanligste typen hjelp barn gir gamle foreldre. Mange ga også ulike typer praktisk hjelp, men svært få pleiet foreldrene- det var det først og fremst eldreomsorgstjenestene som stod for. Foreldrenes helse, om de bodde alene og om de var bosatt i en institusjon eller ikke, var de viktigste faktorene som bestemte om, og i hvilken grad, barna hjalp med praktisk bistand, administrativ støtte (inkl. digital hjelp) og pleie. Undersøkelsen viser lite eller ingen sammenheng mellom barnas kjønn, sosio- økonomiske bakgrunn, type arbeidssted barna jobbet på og omsorg til foreldre. Paperet «Caring for older parents in Norway – how does it affect labor market participation and absence from work?” viser at omsorgsgivning til gamle foreldre ikke fører til redusert arbeidstid (deltidsarbeid) eller exit fra arbeidsmarkedet. Omsorgsgivning fører imidlertid til fravær. Både betalt og ubetalt permisjon, men også sykelønnsordningen ble brukt for å hjelpe foreldre. I arbeidspakke 3 har vi gjennomført case studier i fire bedrifter i ulike deler av det norske arbeidsmarkedet i 2022 og 2023 for å undersøke interessekonflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Gjennom kvalitative intervjuer med 34 arbeidstakere, fire gruppeintervjuer med tillitsvalgte og fire gruppeintervjuer med ledere har vi utforsket hva det innebærer å ta seg av egne foreldre samtidig som man er i jobb og hvordan dette håndteres på arbeidsplassen. Det generelle bildet er at leder og arbeidsgiver har liten oversikt over omfang av arbeidstakere i bedriften som har en slik omsorgsforpliktelse. Mange arbeidstakere opplever at det i stor grad er et individuelt ansvar å håndtere situasjonen de står i, og ange etterlyser mer formelle og rettighetsbaserte ordninger. De ulike arbeidsplassene har ulike arbeidstidsordninger og det varierer om ansatte har mulighet til å styre sin egen arbeidshverdag. Krav om fysisk tilstedeværelse på jobb gjør det vanskelig for mange å følge opp egne foreldre, spesielt med tanke på oppfølging av helse- og omsorgstjenester på dagtid. Ansatte i mer fleksible stillinger er den gruppen arbeidstakere som i størst grad utøver omsorgsoppgaver innenfor normalarbeidstiden. Selv om fleksibilitet på arbeidsstedet muliggjør å kombinere arbeid og omsorg ser vi også at fleksibilitet kan ha en bakside ved at den totale arbeidsbelastningen kan bli stor fordi arbeidstakere kompenserer for fravær på dagtid med kveldsarbeid. I arbeidspakke 4 gjennomførte vi i 2023 tilsvarende case studier i en sektor i Sverige og Danmark. Funnene fra disse studiene skiller seg i svært liten grad ut fra de norske funnene. Det kan synes som om forskjellene mellom de nordiske landene er små. I den siste arbeidspakken diskuteres, på basis av empiriske funn, virkemidler som kan fremme arbeidslivsdeltakelse blant arbeidstakere som yter omsorg til gamle foreldre. En referansegruppe, med representanter for arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner, Oslo kommune og Senter for Seniorpolitikk, som følger prosjektet er spesielt involvert i arbeidet med denne arbeidspakken. Nettsider: https://uni.oslomet.no/cowor

The primary objective of the project is to generate new knowledge on how senior employees' care obligations for their older parents affect their labour market participation, and to disseminate this knowledge to informed policymaking promoting extended and full-time working lives for employees who give care to older parents. Trends in population ageing constitute a potentially important policy dilemma with respect to the organization of elderly care. On the one hand, the probable rise in care requirements, in combination with the challenges related to the fiscal sustainability of the welfare state, suggest that we need to mobilize family resources in order to provide long-term care for older people. On the other hand, the mobilization of family resources may make it difficult for caregivers to participate fully in the labour market, and this may again undermine the fiscal sustainability. This project will identify which employees with parents in need of care are at risk of exiting the labour market, increasing their use of part- time work, and using insurance benefits. The project will examine the significance of individual characteristics, enterprises characteristics in different sectors and industries, and family context. The theoretical framework is the conflict of interests between increasing needs for care and a relatively lack of people participating in the labour marked. This conflict of interest will be investigated at micro-level (between care giving employees and employers) and at macro level (between the welfare state and the labour marked). The study will adopt a mixed-method approach and apply both quantitative and qualitative methods. We will combine analyses of uniquely rich administrative population registers, qualitative data and survey data methods within a multidisciplinary research framework. Researchers from the fields of economy, political science and sociology will collaborate in the project.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon