Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

ClimateCultures. Socionatural entanglements in Little Ice Age Norway (1500-1800)

Alternativ tittel: KlimaKulturer: Natur og samfunn i Norge under den lille istiden (1500-1800)

Tildelt: kr 12,0 mill.

Hva skjedde forrige gang de nordiske samfunnene møtte raske klimaendringer? Hvordan reagerte folk da de møtte lignende utfordringer som de vi står overfor i dag? I dette prosjektet ser vi på den siste perioden med store klimaendringer i Norden, den lille istiden (1500-1800). Forskergruppen rekonstruerer klimahistorien og utforsker hvordan tidligere samfunn tilpasset seg. Historiene forteller vi i en serie museumsbaserte 'klima-laboratorier'. Dette gjør vi fordi tidligere og nåværende klimaendringer ikke er umiddelbart merkbare. For å bedre forstå de statistiske abstraksjonene i moderne vitenskap, trenger de å være relatert til repertoaret av 'levd' menneskelig erfaring. Prosjektet er utformet 'bredt tverrfaglig' for å forstå den vide virkningen av tidligere klimaendringer. Det samler klimatologer, historikere og museumsutøvere, og kobler sammen 'naturens arkiver' (tre-ringer, iskjerner osv.) og 'samfunnets arkiver' (historiske kilder, materiell kultur osv.) som ofte studeres separat. Ved å kombinere disse kan vi rekonstruerer de kalde og våte forholdene som kjennetegner den lille istiden. Teamet fokuserer på klynger av ekstreme klimahendelser på 1690-, 1740- eller 1770-tallet som førte til sult og fattigdom i nordiske samfunnene, men som også utløste nye velferds- og folkehelseinitiativer. Sporingen av den lille istidens endring fra 'agrikultur til kultur' vil utfordre populære fortellinger om kollaps og katastrofe og kartlegge det uventede mangfoldet av tidligere svar på klimaendringer. Prosjektets mål er derfor tredelt: Det vil a) etablere en samarbeidende, 'sosio-naturell' modell for rekonstruksjon av tidligere klima og dets innvirkning, b) fylle nåværende kunnskapshull ved å relatere klimaendringer til menneskelig erfaring c) gi innspill og kritisk refleksjon om tilgjengelig repertoar for klimatilpasning.

In order to make climate science relevant, statistical abstractions need to be related to human lifeworlds. This project draws on 'lived' experiences of past climate change to situate current challenges. It asks: What happened the last time northern societies encountered rapid climate change? How did climate and culture interact during this Little Ice Age (1500-1800)? What can we learn from the ways people adapted to similar challenges in the past? Current research is, however, limited by historians and climatologists studying their fields in isolation. As a result, contemporary debate on historical climate experiences is often informed by popular imaginaries of 'decline', 'famines' and 'collapse' (Hulme 2011). In contrast, this project implements a dedicated socionatural approach to study and disseminate past climate adaptations. It will programmatically bring together climatologists, historians and museum practitioners in an agenda of 'big interdisciplinarity'. The projects focuses on the Little Ice Age as the most recent and best documented period of historical climate change. It centers on Norway and its neighbours as high-latitude regions produce particularly significant records. Its integrated research design covers the entire process of establishing and integrating the 'archives of nature' (sampling tree-ring data) and the 'archives of society' (historical records) to disseminating the findings in a series of 'climate narration labs' in Oslo’s upcoming Klimahuset (Climate house). The project aims to broaden current technology-centred discourses, establish a novel socionatural approach and provide much-needed examples of 'lived' climate adaptation to safeguard against simplistically 'predicting the past'.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam