Tilbake til søkeresultatene

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser

Stateless in the Bengali borderlands: New technologies and challenges for identity and identification

Alternativ tittel: Statsløs i Bengals grenseland: Ny teknologi og utfordringer for identitet og identifikasjon

Tildelt: kr 6,0 mill.

Vi er vitne til en alvorlig krise knyttet til statsløshet i de bengalske grenseområdene mellom India, Bangladesh og Myanmar. Denne regionen huser nesten halvparten av verdens statsløse. I 2017 flyktet mer enn 740 000 statsløse rohingyaer fra sine hjem i Myanmar som følge av vold fra militæret. Disse flyktningene lever fortsatt i Bangladesh i noen av verdens største og tettest befolkede flyktningeleirer. I 2019 oppdaterte India sitt statsborgerskapsregister i Assam og krevde samtidig biometrisk identifisering. Prosessen ekskluderte 1.9 millioner bengalske muslimer i Assam fra registeret og gjorde dem statsløse. Indiske myndigheter har bygget interneringsleirer der flere tusen av de nye «utlendingene» anholdes. Dette skaper frykt for masseinternering og deportasjon. Forskningsprosjektet Stateless in Bengal undersøker virkningene av nye kommunikasjonsverktøy og bruken av biometri på identitet og identifikasjon i regionen, med søkelys på nye former for diskriminering, tap av statsborgerskap og brudd på grunnleggende rettigheter. Med statsborgerskap som innfallsvinkel vil prosjektet generere ny kunnskap om forholdet mellom nasjonale konstruksjoner av rohingya og assamesisk-bengalsk identitet, praksiser for identifikasjon fra lokale myndigheter, og prosesser for selvidentifisering som respons på diskriminering og undertrykkelse. Ved hjelp av antropologisk feltarbeid, intervjuer og medie-analyser utforsker prosjektet koblingene mellom statsløshet og etnisk-religiøs, populistisk mobilisering gjennom nye medier og smart-telefoner. Prosjektet sammenligner bruken av biometrisk identifikasjon av rohingya-flyktninger i Bangladesh i forbindelse med bistand, og bruken av biometri i Assam for å digitalisere offentlige tjenester (e-governance), for å avdekke hvordan tiltak for å forbedre velferdstjenester og bekjempe fattigdom også kan bidra til sosial ekskludering, voldelig identitetspolitikk og tap av statsborgerskap. Prosjektet ledes av Institutt for fredsforskning (PRIO) i partnerskap med forskere fra universitet i Tromsø, Dhaka University og Center of Peace and Justice ved BRAC University. Oppstartsmøtet for prosjektet ble avholdt digitalt, 1. juli 2021 med deltakelse fra alle prosjektpartnerne. Prosjektgruppen har rekruttert to doktorgradsstipendiater. Mizanur Rahman, er ansatt ved universitetet i Tromsø under veiledning av Mohammad Musfequs Salehin og vil forske på statsløshet og aktivisme gjennom kunst og kulturelle uttrykk. Amena Khatun har fått tildelt en stipendiatstilling ved universitetet i Dhaka under veiledning av Rafiqul Islam og Marcela Douglas. Hennes forskningsfokus vil være Rohingya identitet og sosiale medier og stillingen hennes finasieres av prosjektet. Stipendiatene presenterte hvert sitt forskningsprosjekt på et prosjektseminar 13. september 2022. Datainnsamlingen til forskningsprosjektet startet i januar 2022 med den første feltarbeidsturen til Bangladesh. Arbeidet ble noe forhindret av en ny COVID-19 nedstengning, men datainnsamlingen ble i hovedtrekk utført etter planen ved å gjennomføre noen av møtene og intervjuene digitalt. Feltarbeidsturer til Bangladesh og til det nordøstlige India ble også gjennomført i november 2022 og i mars 2023. Doktorgradsstudenter har samlet inn og analysert data siden juni 2023. En midtveisevaluering av prosjektmøtet og en workshop ble holdt i mars 2023 i Dhaka, Bangladesh. Forskerteamet har fokusert på datainnsamling og planlegging av akademiske publikasjoner om temaer knyttet til identitetspolitikk og digital styring i grenseområder. Foreløpige funn har blitt formidlet gjennom deltakelse på konferanser og seminarer, og gjennom artikler inkludert avisartikler og intervjuer på radio og i podcast-episoder.

'Stateless in Bengal' investigates the current crisis of statelessness affecting millions of people in the Bengali borderlands, including the Rohingya population of Myanmar and Bengali Muslims in the Northeast Indian state of Assam. The 2017 mass exodus of Rohingya from Myanmar’s Rakhine state gave rise to a major refugee crisis, and tension between Bangladesh and Myanmar. The 2019 exclusion of 1.9 million Assamese Bengalis from the National Register of Citizens (NRC) in Assam has sparked fears of another crisis, with mass detention of “foreigners” and possible deportation efforts looming on the horizon. Studying a region troubled by protracted conflict, this project aims to generate in-depth knowledge of how statelessness is produced, examining Rohingya and Assamese Bengali identity construction as a combination of self-identification and grassroots community-building, governmental projects of discrimination and denial of rights, and enemy “othering” by Rakhine and Assamese ethno-nationalists. We thus aim to explore Rohingya and Assamese Bengali identity as defined by themselves, as described by neighboring communities who seek to expel them, and as rendered stateless by the governments of India, Myanmar and Bangladesh. The project will contribute new empirical and theoretical knowledge to the scholarship of statelessness and disputed citizenship, while also generating policy-relevant analysis for humanitarian agencies and donors, addressing SDGs #16 (solving conflicts) and #10 (reducing inequalities). With the help of multi-sited ethnographic field research, interviews and media surveys, we will explore links between statelessness and ethno-religious populist mobilization by new media and smart phones, and the biometric identification of Indian citizens for eGovernance, examining how schemes intended to foster social inclusion may instead contribute to exclusion, violent identity politics and deprivation of citizenship.

Budsjettformål:

UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser