Tilbake til søkeresultatene

SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko

Coordination, Response and Networked Resilience

Alternativ tittel: Koordinering, respons og samfunnsmessig resiliens

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektnummer:

315624

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2024

Samarbeidsland:

Ordet "krise" brukes vanligvis om dramatiske hendelser som inntreffer brått, som store ulykker, naturkatastrofer eller terrorangrep. Selv om slike hendelser kan ha katastrofale konsekvenser, er de vanligvis avgrenset til et bestemt sted, og varer i en kort tidsperiode. COVID-19-pandemien har vært noe helt annet - en krypende krise med uklar begynnelse og slutt. Utgangspunktet for CORNER var at en effektiv håndtering av en pandemi skapes i skjæringspunktet mellom politisk-administrativt lederskap på den ene siden, og reaksjoner og respons fra befolkningen på den andre. Det betyr at prosjektet har to hovedspor - myndigheters ledelsesutøvelse, og hvordan situasjon og beslutninger fortolkes i befolkningen. I det første hovedsporet har vi studert ledelse på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå i Norge, Sverige og Italia. Startpunktet for alle landene var en alvorlig mangel på grunnleggende smittevernutstyr og forsyningskjeder med så liten grad av buffer at det var knapphet på helt essensielle innsatsfaktorer. Dette var en viktig kontekst for ledelse og tilpasningsevne i pandemien. I Norge har vi hatt muligheten til å observere ledelsesutøvelse fra innsiden, mens krisen pågikk. Vi har sett ledelse og beslutningstaking som i perioder har vært preget av ekstrem usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget, særlig i de periodene hvor nye mutasjoner skapte grunn til å stille spørsmål rundt smittsomhet og dødelighet. Situasjoner med en kombinasjon av lave smittetall, tiltakstrøtthet og behovet for nye føre-var-tiltak skapte krevende dilemmaer for ledelse og risikokommunikasjon. I datamaterialet finner vi naturligvis eksempler på samordningsproblemer, misforståelser, konflikter, utfordringer i prioritering mellom operative og strategiske oppgaver og ikke minst frustrasjon over mangel på personell og smittevernutstyr. Noe annet ville vært overraskende, gitt kompleksiteten i situasjonen og det organisatoriske landskapet den har blitt håndtert i. Like fullt er datamaterialet vel så mye preget av eksempler på samarbeids- og omstillingsevne på lokalt nivå. Vi har observert nye strukturer for samvirke som relativt raskt fylte strukturelle hull mellom sektorer, men som ikke alltid var like tett knyttet til den beredskapsplanleggingen som var gjort på forhånd. Vi har sett samarbeidsstrukturer som eksisterte for helt andre formål enn krisehåndtering, men som ble rekonfigurert underveis i pandemien. Vi har sett fremveksten av helt nye organisatoriske og tekniske løsninger som var avgjørende for å tilpasse seg de stadig endrende utfordringene som dukket opp underveis i pandemien. Slik sett har krisen gitt uvurderlige lærdommer om en tilpasningsevne man knapt hadde kunnet forestille seg på forhånd. Den foreløpige konklusjonen er at den største forskjellen mellom de tre landene ligger på det nasjonale nivået. På nasjonalt nivå møtte man i mars 2020 et beslutningsdilemma mellom hastighet og presisjon i innføringen av tiltak. Der Norge prioriterte hastighet gjennom et føre-var-prinsipp, valgte Sverige en strategi basert på presisjon og ekspertise. Dette henger sammen med forskjeller i regulerings- og forvaltningssystem, men kan også ses som mer kulturelle forskjeller i «policy style» og institusjonell logikk. Italias respons var preget av at de var det første episenteret i Europa og slik sett hadde kortere tid til å kompensere for mangler i beredskapen. Den italienske responsen har av andre forskere blitt beskrevet som preget av innledningsvis fornektelse, svak sentral styringskapasitet og en kompleks regionstruktur (Capaldi 2020). Responsen ble etter hvert sterkt preget av ekspertiseorientering hvor et mindre utvalg av medisinske eksperter fikk svært stor beslutningsmyndighet. Alle landenes valg av strategi fremstår vel så mye som et resultat av historiske betingelser og forvaltningstradisjon, som en analytisk valgt strategi. Det andre hovedsporet i CORNER har vært å forstå hvordan befolkningen i Norge, Sverige og Italia fortolker alvorligheten i situasjonen og forholdsmessigheten av de tiltakene som besluttes. Utgangspunktet for denne delen av analysen var at det gjennom pandemien har blitt produsert store mengder tekst på sosiale media, og at denne kan fortelle noe viktig om sosial konstruksjon av risiko og legitimitet. Gjennom å studere store mengder informasjon fra sosiale medier har vi fått et innblikk i folks fortolkning og forhandling rundt legitimitet, forholdsmessighet, moralske posisjoner i forholdet mellom individuell og kollektiv handling, samt ulike myndigheters risikokommunikasjon. Særlig viktig informasjon finner vi i de kontroversene som oppsto rundt tiltak som nærmet seg en grense for hva som ble ansett som forholdsmessig og demokratisk akseptabelt, for eksempel munnbindpåbudet. I tillegg har disse analysene gitt mulighet til å studere endringer i diskurser over tid. Prosjektet løper ut 2024 og resultater fra analysene publiseres fortløpende.

The COVID-19 pandemic is a creeping crisis posing a tremendous call for effective response in nations across the globe. The basis of CORNER is the hypothesis that effective response to the pandemic lies in the dynamics between leadership by political-administrative authorities on the one hand and the reactions in the public on the other. Nations around the world are being tested on their adaptive capacity - the ability to change and reconfigure with minimum loss of function, as well their ability to ‘bounce back’ from the crisis. CORNER provides a comparative social scientific study in Norway, Sweden and Italy and aims to learn from and improve the real-time efforts to cultivate adaptive capacity to manage the crisis. This aims at improving the resilience to both the current and future major crises. The public health response is a situation where resource, communication and coordination capabilities are pushed to their limits. The response involves leaders aligning paradoxes and making hard decisions in a continuously evolving situation characterized by high uncertainty. In addition to being a crises to be managed, the pandemic is also a cultural phenomenon. It is a state of exception where risks are attenuated and amplified and where principles of ethics moral values and democracy are more fluent and visible than in normal situations. The crisis actualizes fundamental questions related to digital surveillance, involving a dilemma between protecting the citizens health and well-being, and protecting their right to privacy and freedom. CORNER analyses this situation by means of three work packages: 1) The translation of existing scientific knowledge and practical experience on risk communication in situations like the COVID-19 crisis, 2) An in situ, real-time study of crisis leadership based on observation of crisis management arenas, and 3) A study of the societal dynamics in and about the crisis combining survey methods with in-depth qualitative analysis.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko