Challenges to shaping an inclusive work-life in rapidly changing labour markets: Firms, Human capital, and Family policy
Alternativ tittel: Utfordringer med å forme et inkluderende arbeidsliv i skiftende arbeidsmarkeder: Bedrifter, humankapital og velferds- og familiepolitikk
Hvorfor er kvinner fremdeles underrepresentert i toppstillinger, til tross for at kvinner har nådd høyt utdanningsnivå og arbeidsmarkedsdeltakelse? Hvordan påvirkes kjønnsulikheter av karrierer og strategisk humankapital, jobboppdrag og arbeidsorganisering i bedriftene? Endrer myndighetenes politikk lønn og karriereforløpende i bedriftene? Dette NFR-prosjektet EquiFirm har som mål å gi ny innsikt i disse spørsmålene ved å analysere dem sett fra bedriftenes ståsted, spørsmål som er viktig både for akademikere, politikere og næringslivet.
For å svare på disse spørsmålene vil EquiFirm utvikle nye mål for utvikling av humankapital og karrierer innenfor bedrifter med tanke på organisasjonsstrukturen internt i bedriftene. Disse målene blir deretter kombinert med naturlige eksperimenter dvs. endringer i offentlig politikk, som for eksempel velferds- og familiepolitikk. For å utvikle målbare resultater vil EquiFirm bygge en administrativ registerdatabase med koblede data om bedrifter og arbeidstakere. Ved å kombinere ny viten om humankapital, naturlige eksperimenter og data av høy kvalitet, tar EquiFirm sikte på å tegne et detaljert bilde av justeringer innen bedrifter. Slike justeringer kan for eksempel være justeringer knyttet til innsatsfaktorene til produksjon, nyetablering og nedleggelser, organisering og ledelse samt effekter på individuell arbeidsmarketsutfall. Videre har EquiFirm til hensikt å øke forståelsen av kostnadseffektive offentlig politikkendringer og deres effekter på sosial likhet fra bedriftenes perspektiv. EquiFirm kombinerer metoder og tverrfaglige perspektiver fra økonomi, sosiologi, psykologi, finans og organisasjonsteori.
Noen hovedresultater så langt i prosjektet:
Samspillet mellom bedriftenes adferd med hensyn på velferds- og familiepolitikk og kjønnsforskjeller
Internasjonal forskning viser at på kort sikt kan lengre fødselspermisjon øke mødres arbeidsdeltakelse men samtidig føre til en reduksjon i inntekt. Det store bildet fra denne forskningen, men dog noe overraskende, er at på lengre sikt fører derimot ikke fødselspermisjon til økt sysselsetting eller karriereframdrift for kvinner. Samtidig ser man at fødselspermisjon fører til økt balanse mellom familie- og arbeid, beskytter mot oppsigelse, beskytter investeringer i human-kapital gjort av både arbeidstakere og arbeidsgivere. Sannsynligheten for at en arbeidstaker returnerer til jobb som vedkommende hadde før fødselen er økt også med bruken av/tilgang til fødselspermisjon. Resultatene i denne litteraturen er nærmere beskrevet i en artikkel av Astrid Kunze med tittelen «Parental leave and female labour supply», publisert i IZA World of Labor, og som kan lastes ned her: https://wol.iza.org/uploads/articles/618/pdfs/parental-leave-and-maternal-labor-supply.pdf.
I forskningsgruppens pågående forskning jobber vi å forstå hvordan utvidelsen av lengden av betalt og jobb-beskyttet permisjonsordninger påvirker kvinners karriere. I en internasjonal sammenheng er kvinner i Norge relativ likestilt når det gjelder lønn og andre arbeidsmarketindikatorer. Men hvis vi ser på toppstillinger med hensyn til inntekt og jobbhierarki, som administrerende direktør, er kvinner underrepresentert også i Norge – og på lignende nivå som i andre land som for eksempel UK eller US. Vi undersøker kvinners karriere, som kan observeres over en lang tidsperioden 1986-2014 og derfor gjennom store deler av deres livs- og arbeidshistorie. Første resultat viser at andelen av kvinner og mødre i toppstillinger innenfor bedriftene har økt jevnt fra 1983 til 2014, med hele 200 prosent over den samme perioden. Andre hovedresultat er at lengre fødselspermisjon, økt fra 18 uker til nesten et helt år, ikke har økt sannsynligheten for kvinner å nå toppstillinger. Men økningen i fødselspermisjon har heller ikke redusert kvinners sjanse for suksess. Analysen er nærmere beskrevet i artikkelen «Expansions of parental leave and mother’s economic success», skrevet av Gozde Corekcioglu, Marco Francesconi og Astrid Kunze. Dette er et førsteutkast, publisert som discussion paper, og tilgjengelig her: https://www.iza.org/publications/dp/15585/expansions-in-paid-parental-leave-and-mothers-economic-progress
Why are women still underrepresented in top positions, despite the fact that women have reached high education levels and labour market participation? How do careers and strategic human capital, job assignment and work organisation in firms impact gender inequalities? Do governmental policies alter wages and careers in firms? The NFR project EquiFirm aims to provide new insights on these questions of primary interest to academics, politicians, and business by analysing them from the lens of the firm.
To answer these questions EquiFirm will develop new measures of human capital development and careers within firms taking account of the organisation structure internal to firms. These are then combined with natural experiments through public policy changes, such as social and family policies. To derive quantitative results, EquiFirm will build a high-quality administrative register database of merged information on firms and workers. Combining new insights in human capital, natural experiments and high-quality data, EquiFirm aims to unfold a detailed picture of adjustments within firms. These include adjustments related to input factors to production, firm entries and closures, organisation and management as well as effects on individual labour market outcomes. Finally, EquiFirm intends to expand our understanding of the cost-effectiveness of public policies and their effects on social equality from the firm perspective. EquiFirm combines methods and interdisciplinary perspectives from economics, sociology, psychology, organization theory and finance.
