Challenges to shaping an inclusive work-life in rapidly changing labour markets: Firms, Human capital, and Family policy

Regjeringer har implementert politikk for å takle kjønnsforskjeller og underrepresentasjon av kvinner i maktposisjoner. Men likevel forblir likestillingen. Betydelige midler er brukt på sosiale og familiepolitiske tiltak for å fremme velferd og likestilling. De fleste forsknings- og policyrapporter fokuserer på individuelle resultater, og overser hvordan disse politikkendringene påvirker bedrifter og deres beslutninger. Vårt prosjekt, EquiFirm, har som mål å forstå kostnadseffektiviteten av disse endringene sett fra bedriftens perspektiv, og utforske deres innvirkning på sosial likestilling. Ved å utnytte naturlige eksperimenter generert av politiske reformer og økonomiske sjokk, vil vi bruke administrativ data for å måle utviklingen av human kapital og karrierer innen bedrifter, med tanke på interne organisasjonsstrukturer. EquiFirm-prosjektet består av tre deler. Del en, WP1, har som mål å undersøke hvordan humankapital påvirkning kjønnsforskjeller i karrierene i bedriftene. Den andre delen, WP2, fokuserer hvordan bedriftene responderer på sosial- og familie-politikkendringer og hvilken betydning dette har for kjønnsforskjeller. WP1 og WP2 støtter seg på analyse av rike koblede registerdata. Den tredje delen, WP3, har som mål å bidra metodisk ved å samle inn data som ikke er å finne i offentlige registerdata for å måle faktorer som påvirker kjønnsforskjeller. Forskningsgruppen har så langt mest jobbet med delene 1 og 2 av prosjektet. Her er noen hovedresultater fra fullførte og pågående forskningsarbeid i prosjektet: Resultater fra internasjonal forskning indikerer at lengre fødselspermisjon kan øke mødres arbeidsmarkedsdeltakelse på kort sikt, men ikke nødvendigvis styrke permanent sysselsetting eller karriereframgang. Fødselspermisjon bidrar til bedre balanse mellom familie og arbeid, samt beskytter både arbeidstakeres og arbeidsgiveres investeringer i humankapital. Disse funnene er beskrevet i detalj i artikkelen «Parental leave and female labour supply» av Astrid Kunze, tilgjengelig på IZA World of Labor. “The importance of employee representation for gender diversity in the board room” (A. Kunze, K. Scharfenkamp). Studien undersøker den kjønnsmessige sammensetningen av styrer i foretak som er omfattet av bestemmelser av styrets kjønnskvote, som ble etablert i Norge i 2008. Analysen viser at arbeidstakerrepresentasjon øker andelen av kvinner i styrene, noe vi ser i perioden før innføringen av kvoteringsloven. Imidlertid har den positive effekten avtatt etter innføringen av kjønnskvoten. Studien diskuterer den norske kjønnskvotebestemmelsen i styrene og mulige mekanismer som kan forklare våre funn. Artikkelen er for tiden til vurdering i et fagtidsskrift. “Expansions in paid parental leave and mothers’ economic progress” (G. Corekcioglu, M. Francesconi, A.Kunze). Dette prosjektet undersøker hvordan utvidelsen av lengden på betalt og jobbsikret permisjon påvirker kvinners karriere, og spesielt sannsynligheten for at kvinner når topplederstillinger. Studien viser at andelen kvinner og mødre i toppstillinger innen bedriftene har økt jevnt fra 1983 til 2014, med en økning på hele 200 prosent over samme periode. Et annet hovedfunn er at forlengelse av fødselspermisjonen, fra 18 uker til nesten et helt år, ikke har økt sannsynligheten for at kvinner når toppstillinger. Men økningen i fødselspermisjon har heller ikke redusert kvinners sjanse for suksess. Artikkelen er nå revidert (se første versjon her: https://www.iza.org/publications/dp/15585/expansions-in-paid-parental-leave-and-mothers-economic-progress) og vil bli sendt til et fagtidsskrift innen kort tid. I forskningsgruppens pågående arbeid undersøker vi om og hvordan bedrifter tilpasser seg endringer i sosialpolitikken. Vi har utviklet økonomiske modeller for å forstå endringer på etterspørselssiden og har utviklet en empirisk regresjonsmodell. Data er samlet inn fra administrative kilder, og vi har etablert et koblet datasett for arbeidstakere og arbeidsgivere som følger disse over tid frem til 2014 (G.Corekcioglu, M.Francesconi, A. Kunze). Forskningsgruppen har rekruttert en doktorgradsstudent i 2022 og en forsker i en postdoktor stilling i 2023. Vi er i ferd med å utvikle nye forskningsarbeider i samarbeid med dem. Et fokusområde er å utforske måling av toppledelse over en lang tidsperiode og hvordan kvinners deltakelse i ledelsen har endret seg (M.Francesconi, A. Kunze, E. van Egeraat). I det andre prosjektet har vi startet innsamling av data for en dekomponering av kjønnslønnsgapet (A. Bertheau, A. Kunze). Vi har utført forarbeidet til disse prosjektene, som er å oppdataere arbeidstaker-arbeidsgiver databasen. Dataene kommer fra SSB. Forskningsgruppen har også innledet et samarbeid med en ekstern doktorgradsstudent som undersøker sammenhengen mellom akkumulering av human kapital og karriereutvikling innenfor bedrifter (N. Agikyan, C. Gathmann, A.Kunze). Prosjektets hjemmeside: https://astridkunze.com/equifirm/

Why are women still underrepresented in top positions, despite the fact that women have reached high education levels and labour market participation? How do careers and strategic human capital, job assignment and work organisation in firms impact gender inequalities? Do governmental policies alter wages and careers in firms? The NFR project EquiFirm aims to provide new insights on these questions of primary interest to academics, politicians, and business by analysing them from the lens of the firm. To answer these questions EquiFirm will develop new measures of human capital development and careers within firms taking account of the organisation structure internal to firms. These are then combined with natural experiments through public policy changes, such as social and family policies. To derive quantitative results, EquiFirm will build a high-quality administrative register database of merged information on firms and workers. Combining new insights in human capital, natural experiments and high-quality data, EquiFirm aims to unfold a detailed picture of adjustments within firms. These include adjustments related to input factors to production, firm entries and closures, organisation and management as well as effects on individual labour market outcomes. Finally, EquiFirm intends to expand our understanding of the cost-effectiveness of public policies and their effects on social equality from the firm perspective. EquiFirm combines methods and interdisciplinary perspectives from economics, sociology, psychology, organization theory and finance.