Tilbake til søkeresultatene

SAMØKONOMI-Makroøkonomiske utfordringer

Employment, investment, and inequality in the aftermath of the Covid-19 crisis

Alternativ tittel: Employment, investment, and inequality in the aftermath of the Covid-19 crisis

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektnummer:

315769

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2026

Samarbeidsland:

Prosjektet studerer ulike elementer ved Covid- krisen og langsiktige effekter på person- og bedriftsnivå, samt ser dette i sammenheng med eierstruktur i bedriftene og hvem som taper og tjener på ulike offentlige korona-støttetiltak og den generelle konjunkturutviklingen. Ambisjonen er å bruke ulike identifikasjonsstrategier og gjøre kausale studier som kan gi noe om de direkte årsakssammenhengene og effektene av krisen. Dette vil bidra til generell innsikt om hvordan økonomisk politikk kan brukes i økonomiske kriser og legge grunnlaget for fremtidig politikkutforming. Prosjektet og deltagerne legger stor vekt på forskningsformidling til brukere og allmennheten, samt å delta i den offentlige debatten basert på resultater fra dette svært politikkrelevante prosjektet. Vi undersøker sysselsettingseffekter av covid-19-krisen i Norge under den første nedstengningen, gjennom den påfølgende bedring, og etter at støvet hadde lagt seg. Mens vi identifiserer store og sosialt skjeve effekter av krisen gjennom dens tidlige faser, finner vi ingen langsiktige effekter på ansatte som er utsatt for tidlig risiko for tap av jobb. For de som var sysselsatt ved utbruddet av pandemien, ble både nivået og den sosioøkonomiske sammensetningen av sysselsettingen raskt normalisert. Derimot finner vi betydelige negative langsiktige sysselsettingseffekter for personer som ikke var sysselsatte da krisen inntraff. Vi argumenterer for at disse mønstrene kan forklares med sosialforsikringer som prioriterte å beskytte eksisterende jobber og å dele ut ytelser til de som ble midlertidig permittert. Gitt den ekstreme økningen i trygdetilfellene, var en nesten uunngåelig bivirkning redusert kapasitet til å yte tjenester til de allerede arbeidsledige. I en innovativ bruk av ulike administrative registerdata og i samarbeid med offentlige etater analyserer vi rapporteringsresponsen til en ambisiøst målrettet støtteordning for norsk næringsliv helt i starten av koronakrisen i 2020. Vi finner sterke indikasjoner på at strategisk feilrapportering. Dette gir mer generell lærdom for utforming av offentlige støtteprogrammer og viktigheten av informasjon og åpenhet. Det har vært omfattende formidlingsaktivitet på prosjektet, med deltakelse i offentlige debatter og utvalg, kronikker, intervjuer, arbeidspapirer, presentasjon og dialog med offentlige etater og beslutningstakere, samt faglige presentasjoner og publikasjoner.

We plan to exploit the impact of the crisis to analyze how the economy actually works by utilizing rich administrative micro data as well as survey data. By combining frontline methodological advances with detailed data from various sources and several countries we will provide novel insights into core economic, political and societal research questions. We have already provided detailed insights into the nature of the first six weeks of the Covid-19 crisis in Norway in a previous project (Alstadsæter et al, 2020), documenting that the effects of social distancing measures quickly spread to industries that were not directly affected by policy. We also found that the shock had a strong socio-economic gradient, hit a financially vulnerable population, and parents with younger children, and was driven by layoffs in smaller, less productive, and financially weaker firms. In the current project, we build on our previous results and utilize very detailed Norwegian administrative data covering the universe of Norwegian firms and individuals for the period 1993-2018 and onwards to bring new insights on incentives and behavior and how job loss may foster entrepreneurship. In a novel sub-project, we will study the anatomy of firms’ investments, job creation, and innovation in an European setting by combining survey og register data in Norway, Denmark, and Germany in order to facilitate cross-country comparisons. We also study how the crisis affects migration patterns and what the consequences for the Norwegian labor market are. Finally, we will build on our previous results and investigate longer term impact on inequality, as well as delving into the question and developing a new methodology to analyze the effects of a wealth tax on value creation.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

SAMØKONOMI-Makroøkonomiske utfordringer