I 2014 signerte den Europeiske Union (EU) og Ukraina en samarbeidsavtale som hadde som mål å knytte Ukraina nærmere EU. Den 24. februar 2022 startet Russland en fullskala krig mot Ukraina. Siden den gang har Ukraina blitt et EU-kandidatland, og medlemskapsforhandlingene har startet. Samarbeidsavtalen utgjør fortsatt grunnlaget for det politiske og økonomiske samarbeidet mellom de to partnerne.
Dette prosjektet analyserte hvordan Ukraina og EU fulgte opp samarbeidsavtalen før og under krigen. En dypere forståelse av denne prosessen og resultatene av den bidrar til å fremme både avtalens mål og internasjonalt samarbeid mer generelt.
En særlig utfordring med samarbeidsavtalen mellom EU og Ukraina er at den inneholder en rekke EU-lover som Ukraina har forpliktet seg til å iverksette og håndheve. Å overta disse reglene er imidlertid ofte kostbart og krever omfattende reformer. Derfor er det en stor utfordring for Ukraina å innføre og håndheve reglene i tide og på en fullstendig måte.
Dette tverrfaglige prosjektet kombinerte statsvitenskapelige og rettsvitenskapelige perspektiver i analysen av hvordan Ukraina og EU håndterte situasjonen. På den ene siden undersøkte prosjektet hvordan de to partnerne forholdt seg til den opprinnelige avtalen, og med hvilket resultat. På den andre siden tok prosjektet for seg spørsmålet om hvilken rolle krigen og Ukrainas fremgang mot EU-medlemskap spiller i utviklingen av forholdet mellom EU og Ukraina generelt.
Funnene i prosjektet viser at dynamikken i forhandlingene om etterlevelse før krigen var preget av forebyggende samtaler og nettverk med flere interessenter. Det betyr at både EU og Ukraina hadde en proaktiv tilnærming til Ukrainas etterfølgelse og tok tak i potensielle problemer lenge før utløpet av tidsfristene i samarbeidsavtalen. Forskningen viste også at uformelle nettverk med en problemløsende holdning, som noen ganger inkluderer aktører fra sivilsamfunnet, spiller en viktig rolle når det gjelder å diskutere spørsmål om Ukrainas etterlevelse. Disse sentrale funnene har tilført ny innsikt til forskningen på forhandlinger om etterfølgelse og internasjonale traktater.
Når det gjelder forholdet mellom EU og Ukraina mer generelt, har prosjektet undersøkt EUs reaksjon til Russlands fullskala invasjon av Ukraina siden februar 2022 og dynamikken i den tidlige fasen av Ukrainas tiltredelsesprosess til EU. Prosjektet har vist at det utdypede samarbeidet mellom EU og Ukraina siden Euromaidan-revolusjonen i 2013-14 har bidratt til styrken og hastigheten i EUs første respons på det russiske fullskala angrepet. Prosjektet har også vist at til tross for den pågående krigen har Ukrainas forhold til EU blitt tettere, og reformene i landet har skutt fart. Insentiver fra EU, nødvendigheten av å håndtere konsekvensene av krigen og viljen til å bryte med den sovjetiske arven ble identifisert som viktige drivkrefter for endring i Ukraina. Til slutt har prosjektet pekt på potensielle utfordringer knyttet til EUs betingelser for å bli medlem, som kan komme i konflikt med målet om at det ukrainske folket skal ta kontroll over landets utvikling.
Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med partnere fra det ukrainske katolske universitetet i L'viv, den ikke-statlige organisasjonen «Environment-People-Law» i L'viv og tenketanken «Foreign Policy Council ‘Ukrainian Prism’» i Kyiv. Felles arbeid med akademiske og formidlingspublikasjoner og arrangementer har styrket forsknings- og formidlingskapasiteten i Ukraina. Samtidig har samarbeidet med de ukrainske partnerne og datainnsamling i landet bidratt til å øke ekspertisen om Ukraina i Norge. Denne ekspertisen ble formidlet til offentligheten og politiske beslutningstakere gjennom flere publikasjoner og arrangementer.
The project has both an academic and societal impact.
Academic impact: First, the project addressed less explored research questions on international treaty compliance and international norm promotion from both a political science and a law perspective. It has broadened the debate to include the topics of pre-emptive compliance negotiations and the role of multistakeholder networks in the dynamics of compliance negotiations in the EU’s external relations and more generally. Second, in terms of the broader EU-Ukraine relations, the project explored the EU's response to Russia's full-scale war against Ukraine since February 2022 and the dynamics of the early stage of Ukraine's accession process to the EU. It has shown that the path-dependent dynamics of EU–Ukraine cooperation and the EU's socialization with Ukraine since the 2013-14 Euromaidan Revolution contributed to the strength and promptness of the EU's response to Russia's full-scale invasion. The edited volume published by the project team on Ukraine's path to EU membership in turn stresses the ever-closer relationships between the partners, Ukraine's accelerated reforms, the effect of various compliance mechanisms, and the continuing relevance of the Association Agreement for the accession process. The project also focused on the EU’s use of conditionality towards Ukraine during wartime. Finally, it shed light on the normative content of the EU's Eastern Partnership.
Societal impact: Cooperation within the project has strengthened research capacity in Ukraine through the close involvement of the project partners in the work on the edited volume, international conferences and workshops, joint webinars, and dissemination activities. The webinars were open to the public and conveyed knowledge on i) internationalising business, with a particular view on harnessing the Norwegian experience with the European Economic Area for Ukrainian companies, and ii) academic publishing. The dissemination activities included a one-day hybrid Policy Dialogue at the Ukrainian Catholic University on the topic of "Ukraine’s Thorny Path to the European Union: Sectoral Insights and Future Prospects" and a hybrid panel discussion on "Ukraine-Nordic Research Cooperation During the War: Perspectives from Universities and Think Tanks". Both were open to the public. Several project-related op-eds, blog posts and popular science presentations have contributed to making academic knowledge accessible to policy makers and the public in Norway, Ukraine, and beyond. This knowledge will be essential in the future, for example with a view to Norway’s support to Ukraine through the Nansen Support Programme. Finally, the project partners have discussed opportunities for future cooperation.
When states enter into international treaties, they often take on obligations. Some states, however, face massive challenges to meet their contractual duties. While this could result in plain non-compliance, the concerned states may also enter into compliance negotiations with the other parties of the treaty or the international institution supervising treaty implementation in order to lower their compliance obligations and achieve 'negotiated compliance'. This interdisciplinary project combines political science and law perspectives to study these hitherto largely ignored post-agreement negotiations. Focusing on the European Union – Ukraine 2014 Association Agreement (AA), the project aims to map and explain the occurrence and unfolding of compliance negotiations between the parties to the treaty and their results. By concluding the AA, Ukraine took on comprehensive and binding responsibilities for domestic reform. At the same time, the country struggles to live up to its promises and first informal adjustments of the Agreement are taking place. In Work Package 1, the project provides an in-depth, objective legal assessment of Ukrainian laws' correspondence with treaty obligations and analyses the EU's reactions to cases of non-conformity with regard to rule adoption. Accounting for potential "dead letters", Work Package 2 draws attention to compliance with a view to rule application. The project examines various hypotheses regarding both the occurrence and results of compliance negotiations in six case studies on public procurement, trade in services, competition, energy, transport and judicial reform. The project results will have both an academic and societal impact. They will advance theoretical and empirical knowledge on compliance negotiations. At the same time, they will help to improve treaty compliance, which often entails better living conditions for a state's population.