Tilbake til søkeresultatene

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Clean offshore energy by hydrogen storage in petroleum reservoirs

Alternativ tittel: Ren offshore energi ved hydrogenlagring i olje- og gassreservoarer

Tildelt: kr 12,4 mill.

Prosjektnummer:

315804

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2025

Midlene er mottatt fra:

Utslipp fra petroleumsproduksjon utgjør over 25% av Norges totale CO2-utslipp, og disse må reduseres betydelig for å nå Norges ambisjoner i Parisavtalen. En måte å redusere disse utslippene på er å gå over til fornybar energi for å drive alle operasjonene og offshore-plattformene. På grunn av den variable forsyningen av fornybar energi som vind og sol, er det imidlertid nødvendig å kunne lagre overskuddsenergi for å gjøre den tilgjengelig når produksjonsnivået synker (f.eks. om natten eller når vinden slutter å blåse). I dette prosjektet undersøker vi om energi, i form av hydrogen (H2), kan lagres trygt under bakken i ferdigproduserte olje- og gassreservoarer. Disse er allment tilgjengelige i Norge, og deres bruk for H2-lagring kan åpne for en fornybar offshore-fremtid for landet. Prosjektet involverer et nasjonalt team av verdenskjente eksperter innen geokjemi (kjemien til mineralreaksjoner i bergarter), geomekanikk (faststoffmekanikk brukt på porøse bergarter), materialvitenskap og reservoarstrømningsmodellering (studie av porevæskestrømmen i underjordiske bergarter) fra SINTEF, NORCE og Universitetet i Oslo, og en internasjonal forskningspartner fra Queen Mary University of London, en anerkjent ekspert innen oljefeltkjemi og strømning i porøse medier (som oljebærende bergarter). Gjennom eksperimenter og modellering vil teamet studere interaksjonen mellom H2 og bergarter i undergrunnen, reservoarstrøm og takbergartsintegritet. Prosjektets første arbeid har vært å lage en klikkbart kart over Nordsjøen, med estimater av hvor store volumer av hydrogen som kan lagres i norsk sektor. Av spesiell interesse er områdene der havvindparker er planlagte, og områdene med stor olje og gassaktivitet, med tilgjengelige gamle felt som kunne brukes for hydrogenlagring. Brukeren kan få opp informasjon om potensialet for H2-lagring, i volum og tilsvarende energipotensial. Resultatene peker på at de store feltene har kapasitet til å lagre hele Norges årlige energibehov. Modellering viser i tillegg at risikoen for betydelig tap av H2 gjennom takbergart er liten, med kun diffusjon over 10 m etter 10 000 år (og det hvis lageret ble holdt fullt bestandig, mens i praksis blir lageret tømt og fylt på nytt hele tiden). En student fra Ecole Polytechnique i Paris besøkte SINTEF om våren og så på tretthetseffekter på takbergart som tetter et reservoar, der det fylles og tømmes for H2 syklisk. Resultatene viser at det er viktig å ikke tømme helt reservoaret hver syklus, ellers deformeres områder rundt reservoaret mer og mer, med risiko for at bergarten går i brudd, og en potensiell lekkasjevei oppstår. I laboratoriet ble både sandstein- og skiferkjerner eksponert for H2 over lengre tid, for så å bli testet for endringer i mekaniske egenskaper. Heldigvis ble ikke store forskjeller målt mot kontrolltester uten eksponering, noe som gir forsterket tro på at lagringskonseptet er levedyktig, selv om analysen av porefluiden i kjernene viser til noen kjemiske endringer. Disse resultatene har blitt presentert i 3 forskjellige konferanser og fått gode tilbakemeldinger og interesse. En annen student fra Ecole Polytechnique har videreutviklet en klikkbar kartløsning (GIS) som viser kapasiteten til de store gamle gassreservoarer offshore Norge til å lagre H2, og hva det tilsvarer i kWh. Hun brukte forskjellige metoder for å beregne tilgjengelig porevolum og hvor mye H2 som kan fylle disse porene. Post-doc M. Masoudi har vært på kort opphold i Herriot Watt universitetet i Skottland, for å utveksle kunnskap om geokjemisk modellering i porøse medier. Nylig ble også to dager brukt på kjernelageret til Oljedirektoratet (OD) for å bore ut kjerneprøver fra mange gamle felt på norsk sokkel, fra mange forskjellige steinformasjoner. Prøvene er blitt fraktet tilbake til SINTEF og vil karakteriseres og eksponeres til H2 av to nye masterstudenter fra Bremen i Tyskland, som er nettopp ankommet i Trondheim.

Emissions from petroleum production stand for over 25% of Norway's total CO2 emissions, and these must be significantly reduced for the country to reach its ambitions in the Paris Agreement. Powering offshore platforms by renewables is thus an important goal, but it relies on large-scale energy storage options for balancing out the mismatch between power supply and demand. In the present project we investigate whether energy, in the form of hydrogen (H2), can be stored safely underground in depleted oil and gas reservoirs. These are widely available in Norway, and their use for H2 storage can open for a renewable offshore future for the country by powering petroleum platforms. The project involves a national team of world-renowned experts in the fields of geochemistry, geomechanics, materials science and reservoir flow modelling from SINTEF, NORCE and the University of Oslo, and an international research partner from Queen Mary University of London, an acclaimed expert in oilfield chemistry and flow in porous media. Through experiments and modelling, the team will study the fundamental geochemical effects of H2 in the subsurface, reservoir flow and caprock integrity. This will give a first indication on whether future, more applied, research projects should be initiated on the topic.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

PETROMAKS2-Stort program petroleum