Automated Away? Causes and Consequences of robots on Jobs and Families

En vanlig forestilling er at store teknologiske framsteg, slik som automatisering, øker bruken av ny teknologi på bekostning av bruk av arbeidskraft. I konkurransen mellom menneske og maskiner, frykter mange forskere og kommentatorer, at automatiseringen som pågår fundamental vil endre arbeidsmarkedet, og få store konsekvenser for de ansatte og deres familier. Til tross for denne frykten, er det en mangel på kausale analyser som studerer hvordan økt robotisering påvirker arbeidsmarkedet. Et annet uløst spørsmål, er om etablering av nye arbeidsplasser i kjølevannet av økt automatisering, er stor nok til å demme om taper av arbeidsplasser ved at maskiner erstatter mennesker i noen næringer. Til slutt, det er også lite fokus på hvorvidt sammensetningen av arbeidsstyrken også påvirker graden av teknologisk endring. Dette prosjektet har som formal å fylle noe av kunnskapshullet ved å gjøre kausale analyser av sammenhengen mellom teknologisk endring og omstruktureringer i bedrifter, og hvordan arbeidsmarkedet og de ansatte og deres familier blir påvirket. Prosjektet fokuserer på tre hovedområder. For det første studerer vi de kausale effekten av automatisering på ulike deler av arbeidslivet og de ansatte, og på hvordan nedlegging av noen jobber kan bli kompensert ved at det blir behov for nye oppgaver. For det andre, vil vi analysere politikkutfordringer ved store omstillingsprosesser, og analysere eksisterende tiltak ved omstillinger. I to nye arbeider her, Returning to Education over the Life-Cycle. (Joint with Pat Bennet and Richard Blundell) og The Effect of Labor Market Shocks Across the Life Cycle (joint with Barton Willage and Alexander Willén) som kommer i Journal of Labor Economics, ser vi på to ulike aspekter av omstillingsprosesser i norsk næringsliv og konsekvenser og politikkimplikasjoner. I siste arbeidet analyserer vi effekter av å miste jobben over hele livsyklusen for arbeidere, og hvordan ulike muligheter for selvforsikring påviker hvordan arbeidere tilpassar seg, som f. eks. å flytte, gå tilbake til utdanning etc. I det første arbeidet anaylserer vi først hvordan et bedre tilbudet om voksenopplæring i det ordinære skolesystemet påvirker deltaking i utdanning og hvordan dette igjen påviker deltakelse i arbeidslivet resten av karrieren. Vi finner store effekter av å gå tilbake til jobb særlig for kvinner, og viser at investering i humankapital i voksen alder for kvinner reduseret kjønnsgavet i arbeidslivet. Til slutt analyserer vi hvordan demografiske trender og sammensetningen av arbeidsstyrken påvirker bruken av ny teknologi. I flere nye arbeider i dette prosjektet jobber vi med rollen til fagforeningenr i arbeidslivet i forhold til innførong av ny teknologi, og som motmakt til bedrifters markedsmakt i arbeidslivet, samt et arbeid som analyserer rollen til fagforeningsmedlemskap over heler arbeidslivet. I et nytt arbeid analyserer vi rollen til fagforeninger i adopsjon av ny teknologi. Ideer er ny teknologi kan ha store effekter på å redusere bruken av arbeidskraft også på lang sikt, noe som fagforeninger kan sette seg i mot og blokkere. På den andre siden kan fagforeninger også samarbeide om innføring av ny teknologi avhengig av utdanning på arbeidskraften og styrken til fagforeningen siden de kan være i stand til å få del i produktivitetsøkningen av ny teknologi ved høyere lønn. Dette er et arbeid som er i starten. De to andre arbeidene er alt ferdigstilt og sendt til tidsskrift.

A widely held view is that recent technological breakthroughs such as automation are shifting the comparative advantage away from human to machines. In the race between man and machines, many scholars and commentators worry that the automation of tasks will fundamentally change the labor market, with large consequences for affected workers and their families. However, despite the global concern to understand the labor market impacts of automation, we lack causal evidence on the impact of automation on workers and the distribution of consequences across workers. Another important unresolved question is whether the countervailing force of task and job creation is sufficiently large to offset the job destruction of robotization.Finally, there is surprisingly little focus on the complementary question of how the composition of the workforce itself affects the rate of technological change. Automated Away? aims to fill the above knowledge gaps and make inferences on the possible causal relationships between technological change and restructuring of firms and how the labor market and workers and their families are affected by such changes. The project moves beyond the current state of the art by combining highly suitable Norwegian register data at the individual- and area-levels with innovative use of well-established causal identification methods. The proposal is thematically divided into three work packages. In the first, we study the causal consequences of automation across the distribution of workers and how potential job destruction can be offset by the creation of new tasks. In the second, we focus directly on how new policies can be used to foster restructuring and recovery from job destruction following technological change. In the final work package, we ask the complementary question of how demographic trends and workforce composition are causes of automation itself, and investigate how different labor market policies can change the rate of technological change.