Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

LANDWELL: Climate-induced welfare impacts of ecosystem goods and services from agricultural and seminatural landscapes in Norway

Alternativ tittel: LANDWELL: Klimapåførte velferdseffekter av endringer i økosystemgoder og -tjenester fra landbruks- og seminaturlige landskap i Norge

Tildelt: kr 12,0 mill.

Landbrukssektoren produserer et bredt spekter av naturgoder, også kalt økosystemgoder og -tjenester. Landbruket forvalter videre en stor del av landarealet, inkludert jordbruks- og seminaturlige landskap, av potensielt stor betydning for samfunnet. Naturgodene fra disse arealene inkluderer forsynende tjenester (særlig mat/matsikkerhet), regulerende tjenester (f.eks. karbonbinding, regulering av vann og erosjon), og opplevelses- og kunnskapstjenester (f.eks. landskapsestetikk, turisme og rekreasjon, bevaring av natur og biologisk mangfold, kulturarv) samt menneskelig helse og velferd. Landbruket er svært utsatt for endringer i klimaforhold, og klimaendringene øker presset på landbrukslandskapet og produksjonen av naturgoder. Selv om klimaendringer er forventet å gi noen positive konsekvenser (økt temperatur/forlenget vekstsesong i deler av Norge), vil klimaendringene også gi negative effekter slik som ekstremvær og angrep av plantesykdommer og skadedyr. LANDWELL er et tverrfaglig forskningsprosjekt som vurderer virkningene av klimaendringer og hvordan disse påvirker produksjon av de ulike godene og velferdseffektene for folk. Både naturgoder som har en markedspris og de som ikke har det, vil inkluderes. Vi foretar analyser både på nasjonalt og regionalt nivå i Norge og for tilhørende mat- og turismenæringer og livsgrunnlag i utvalgte distriktssamfunn. De viktigste forskningsspørsmålene er: Hva er de viktigste konsekvensene av klimaendringer for naturgoder fra landbruks- og seminaturlige landskap i Norge?; Hvilke velferdseffekter gir disse konsekvensene i Norge, og hvordan er velferdseffektene fordelt?; Hva er lokaløkonomiske konsekvenser og ringvirkninger for næringer og inntekter i utvalgte i distriktssamfunn? LANDWELL gjennomføres i samarbeid mellom Ruralis, NIBIO, NINA, Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi og SSB (prosjekteier). LANDWELLs oppstart var 1. mai 2021, og hadde samme år oppstartsmøtet for alle deltagere. Prosjekthjemmesiden er: https://www.ssb.no/forskning/miljo-ressurs-og-innovasjonsokonomi/landwell. I 2022 var fokuset på indikatorene for naturgoder fra landbruket som kan brukes til scenario-modelleringen i JORMOD. Det var flere interne arbeidsmøter og en internasjonal workshop (25.-28. i okt. 2022, Oslo) med 17 deltagere (7 var internasjonale) (Task 1.1 og Task 1.2). Workshopen bidro til kunnskapsutveksling om utvikling i EU og til diskusjoner om hvordan ulik kunnskap og erfaring kan brukes i klima- og naturrelaterte utfordringer for norsk landbruk. Våren 2023 arrangerte LANDWELL og prosjektet VERDIBALANSE en workshop med presentasjoner av en rapport som ser på økosystemtjenester fra landbruket. I 2023 ble det gjennomført en landsdekkende pilotundersøkelse om folks verdsetting av naturgoder fra landbruket, som vil bli videreutviklet til hovedundersøkelse i Landwell (2024). Prosjektet arbeider med metodeutvikling for kartfesting av seminaturlig mark i Norge (artikkelmanus til Kart og Plan). Prosjektet ved tre anledninger presentert den statistiske modelleringen om brannfare i lyngheier og hvordan denne brannfaren påvirkes av landbrukets arealbruk (Task 1.3). Arbeidet er også publisert i Samfunnsøkonomen 15. des. 2022 og dokumentert i to SSB-rapporter begge publisert av SSB i 2021. Det arbeides med vitenskapelige artikler på temaet. Prosjektet presenterte nye data om aksept og betalingsvillighet for klimaavgifter ved Universitetet i Oslo (WP2) i 2022. Videre arbeid på dette temaet ser på befolkningens syn på klimapolitikkens mulige innvirkning på landbruket og på Distrikts-Norge (Task 2.1). En vitenskapelig artikkel på temaet er publisert i 2023 i Journal of Rural Studies (nivå 2). For forvaltning av utmark og klima har prosjektet også sett på hvordan synet på forvalting av utmark, når det gjelder planting av klimaskog på tidligere beitede arealer, endres over tid. En artikkel på dette temaet er publisert i Climatic Change (nivå 1) (Task 2.1). En vitenskapelig artikkel som vurderer likhet mellom generasjonene når det gjelder kostnad landbruksrelaterte av klimatiltak, er under fagfellevurdering. En masteroppgave på NMBU på prosjektet fra 2023 utførte en metaanalyse av verdsetting av ikke-markedsverdier i landbrukslandskap (Task 2.3) Prosjektet har publisert en vitenskapelig artikkel om naturmangfoldskostander av klimaendringer i klimamodeller i Int. Rev. of Env. and Res. Econ. (Nivå 1, Task 3.3 og Task 4.1). Prosjektet har i 2023 også sett på hvordan landbruk indirekte blir påvirket av klimaendringer gjennom mulige kostholdsendringer i befolkningen, ved å modellere virkninger i JORDMOD. Dette arbeidet har resultert i en MA oppgave ved Uni.i Oslo, som ser på hvordan drivhusgassutslipp endres ved overgang til et mer plantebasert kosthold og en artikkel (under vurdering). Abinet Aweke har forsvart sin PhD ved NTNU og er ansatt som post doc på prosjektet, med forventet oppstart 1.10.2024 (etter fødselspermisjon).

The agricultural sector manages a significant part of Norwegian agricultural and seminatural landscapes providing a large amount of both market and non-market ecosystem goods and services (EG&S) for society. These landscapes and resources are also important for other sectors such as tourism, recreation and food industries and contribute to good living conditions and quality of life, especially in rural areas. Little is still known about both how climate change will affect the agricultural sector’s ability to provide EG&S from cultural and seminatural landscapes, and the overall welfare consequences of these impacts for people and for associated industries. This project aims to fill this gap. We propose a broad, interdisciplinary project, coupling social science (environmental and agricultural economics, rural sociology) with natural sciences (climatology, biology, agronomy, landscape ecology, physical geography). Our approach aims first to utilise and operationalise available research and data on physical climate change impacts on the agricultural sector and derive indicators of change of EG&S. This will form the basis for an ambitious and innovative investigation into methods and applications to reliably assess welfare impacts of projected climate change, estimating both monetary and non-monetary indicators of value on multiple geographical scales in Norway. In addition to high-quality research output, the project will generate user-relevant analyses and recommendations for efficient adaptation policies for the agricultural sector. A team of researchers from Statistics Norway (SSB), Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO), Norwegian University of Life Sciences (NMBU), Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Ruralis, and Menon Economics will implement the project, in close cooperation with a pre-recruited reference group and an international academic advisory board.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

KLIMAFORSK-Stort program klima