Tilbake til søkeresultatene

GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn

Supporting inclusive and accountable health systems decisions in Ghana and Kenya for universal health coverage (SUPPORT-SYSTEMS)

Alternativ tittel: Inkluderende og rettferdige helsesystembeslutninger i Ghana og Kenya for universell helsedekning (SUPPORT-SYSTEMS)

Tildelt: kr 10,6 mill.

Prosjektnummer:

316145

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2025

Samarbeidsland:

SUPPORT-SYSTEMS tar utgangpunkt i tre overordnede spørsmål som er viktige for å forstå hvordan land kan bevege seg mot sterkere, mer tilgjengelige og rettferdige helsesystemer. Først, hvordan veies ulike kilder til kunnskap – fra globale organisasjoner til lokalt helsepersonell, pasienter, sivilt samfunn og sårbare grupper – når globale anbefalinger tilpasses til lokale forhold under helsepolitiske beslutningsprosesser? For det andre, hvordan kan slike helsepolitiske beslutningsprosesser utformes for å bli mer inkluderende og ansvarliggjøre beslutningstagere? Til sist, hvilken rolle spiller kunnskap fra sivilt samfunn for å oppfylle disse målene? For å utforske dette spørsmålet gjennomfører prosjektet en systematisk kvalitativ kunnskapsoppsummering og studier av helsepolitiske beslutningsprosesser i Ghana og Kenya—to land som har universell helsedekning som en prioritert politisk målsetning. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet i samarbeid med University of Ghana, KEMRI Wellcome Trust Research Programme, NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Oslo, Health Information for All (hifa.org) og People’s Health Movement (PHM)-Kenya. Kunnskapsoppsummeringen undersøker hvordan kunnskap fra sivilt samfunn har blitt anvendt i helsepolitiske beslutningsprosesser og hvilke faktorer som påvirker bruken. Videre vurderes betydningen av slik kunnskap for å fremme inkluderende og ansvarliggjørende beslutningstaking innen helsesektoren. Innledende analyser av inkluderte forskningsartikler avdekker eksempler på hvordan sivilt samfunn, gjennom deltakelse i lokale folkemøter eller nasjonale offentlige høringer, systematisering og formidling av felterfaringer eller deltakelse i aksjonsforskning har delt kunnskap som har bidratt til mer responsive og inkluderende helsetjenester. Samtidig kan en rekke faktorer, som politiske, juridiske forhold, maktstrukturer, ulike synspunkter på verdien av kunnskap fra sivilt samfunn, myndighetenes kapasitet til å samle og anvende denne kunnskapen, samt ressursknapphet hos sivilt samfunnsaktører, påvirke i hvilken grad slik kunnskap anvendes. Kunnskapsoppsummeringen forventes fullført og sendt til publisering våren 2024. To tilnærminger har blitt benyttet for å diskutere omfanget av oppsummeringen, forskningsspørsmålene og de innledende funnene med personer som er aktive i sivilt samfunnsorganisasjoner, med mål om å styrke relevansen og anvendbarheten av resultatene. Det første er en 4-ukers diskusjon på forumet til Health Information for All (hifa.org), som har 20 000 medlemmer med ulik helsefaglig bakgrunn, inkludert representasjon av både pasienter og sivilt samfunn. Under denne diskusjonen – gjennomført i juni 2021 - bidro 14 individer fra 11 land med 80 bidrag som belyste sivilsamfunns rolle i å bidra med kunnskap til helsepolitiske beslutningsprosesser. En sammenfatning av denne planlegges sendt et vitenskapelig tidsskrift våren 2024. Videre skal en ny 4-ukers diskusjon gjennomføres for å utforske hovedfunnene i kunnskapsoppsummeringen og diskutere hvordan disse kan benyttes for å styrke sivilsamfunnets rolle i helsepolitiske prosesser. Det andre er jevnlige dialoger med PHM-Kenya, som er et nettverk for helseaktivister, sivilt samfunnsorganisasjoner og akademikere med sivilt samfunnsengasjement. I november 2023 ble det gjennomført en 2-timers workshop - “The use of evidence from civil society in health policy making: Critical discussion of concepts, assumptions, and example” – under PHM-kurset International People’s Health University (IPHU). I Ghana og Kenya anvendes beslutningsprosesser om nye vaksiner i vaksinasjonsprogrammene, samt beslutninger om primærhelsestyrking i Ghana, som kasusstudier for å utforske forskningsspørsmålene. Beslutninger om å iverksette nye vaksinerer domineres i stor grad av nasjonale ekspertgrupper og helsemyndigheter, men vaksinasjonsprogrammenes effektivitet påvirkes også av hvordan vaksinene oppfattes av ulike grupper i befolkningen. Hvordan ulike kilder til kunnskap anvendes og rollen til sivilt samfunn står derfor sentralt i forstå hvordan vaksinebeslutninger kan bli mer inkluderende og rettferdige. Til sammenlikning utgjør primærhelsetjenesten en arena som hvor sivilt samfunn sannsynligvis har et større spillerom. I Kenya er primær datainnsamling (intervjuer og observasjoner) fullført mens i Ghana startet datainnsamlingen i desember 2023. Overordnet vil prosjektet, basert på innsikten fra kunnskapsoppsummeringen og studiene i Ghana og Kenya, utvikle nye verktøy som kan støtte helsepolitiske beslutningsprosesser. Verktøyene vil legge til rette for at globale kilder til kunnskap (som f. eks. oppsummert kunnskap eller globale anbefalinger fra WHO) kan vurderes sammen med lokale kilder til kunnskap (som f. eks. fra kvalitative undersøkelser av erfaringene til helsearbeidere, pasienter og sivilsamfunnsorganisasjoner). Målet er at denne type verktøy kan støtte helsesystembeslutninger som både er kunnskapsbaserte og inkluderende.

The overall goal of this project is to explore how decision-making processes for health systems strengthening and universal health coverage (UHC) can be made more inclusive, responsive and accountable. We will focus on the extent to which giving greater prominence to the voices of civil society groups and other stakeholders, both directly and through the wider use of qualitative and local evidence, can humanise decision-making processes and promote equity. As a major sub-goal of United Nations (UN) Sustainable Development Goal (SDG) 3 on ‘Good health and well-being’, UHC is now a global political priority. How countries pursue UHC depend on their approaches to strengthening health systems. But for all countries, this should ideally include the use of evidence to inform decisions about the financing, governance and delivery of health services, and the inclusive involvement of stakeholders in these processes.The ongoing COVID-19 pandemic has reinforced the value of assessing a wide range of evidence and listening to a wide range of stakeholders when health systems decisions are made. Our proposal will advance a research agenda at the intersection of two key ambitions: evidence-informed health systems decisions and inclusive and accountable decision-making. We will explore and compare national and subnational decision-making processes in Ghana and Kenya—two low- and middle-income countries (LMICs) with a political commitment to UHC. As these countries strive to deliver health care services for their populations, we will examine how they are using evidence to, firstly, help policymakers contextualize global guidance by integrating local stakeholder views and, secondly, foster agency among civil society stakeholders.

Budsjettformål:

GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn