Tilbake til søkeresultatene

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

C4: COVID-19 and Human Capital: Cataclysm and Catalyzer

Alternativ tittel: C4: COVID-19 og humankapital: Kataklysme og katalysator

Tildelt: kr 2,4 mill.

COVID-19 Pandemien har hatt store konsekvenser for mange Norske bedrifter, og dermed også for mange norske arbeidstagere. Et sentralt spørsmål er hvordan norske bedrifter responderer på et sjokk av denne typen. I hvilken grad responderer de ved å kutte i investeringer i fysisk kapital, kompetanse, redusere antall ansatte (permanent eller midlertidig), og utløser sjokket økt eller redusert innovasjon? Hvordan varierer pandemiens effekt på den pågående digitaliseringen som pågår i store deler av næringslivet? Funn som er gjort av C4 prosjektet viser at det er en betydelig sammenheng mellom disse spørsmålene. Noen bedrifter fremtrer som offensive i møte med krisen, mens andre fremtrer som mer defensive. Sistnevnte gruppe er de bedriftene som forsøker å håndtere krisen ved å huke seg sammen, og tære på reserver og oppspart fett til krisen blåser over. De kutter kostnader og investeringer, det skal mindre til før de går til oppsigelser, de går i større grad til oppsigelser enn permitteringer, og de utsetter og kutter investeringer i innovasjon. I motsatt ende finner vi bedrifter som i betydelig grad satser på å håndtere krisen gjennom innovasjon (i bred forstand). Disse bedriftene innoverer mer, investerer mer, holder i større grad på sine ansatte (og velger permitteringer heller enn oppsigelser dersom de må redusere arbeidsstokken), og de investerer mer i kompetanse og humankapital. Hva er det som avgjør hvilken gruppe en gitt bedrift tilhører? Det er særlig to fremtredende kjennetegn ved den offensive gruppen av bedrifter. Begge disse er knyttet til egenskaper bedriftene hadde på vei inn i krisen. Den ene er bedriftens strategi før krisen. Bedrifter som hadde en strategi hvor innovasjon og utvikling spilte en sentral rolle er klart mer tilbøyelig til å tilhøre den offensive gruppen. Det å ha kompetanse, systemer og erfaring med innovasjon gjør at man lettere ser innovasjon som en løsning på problemer man står overfor, det gjør at man har høyere forventninger til den langsiktige verdien av de innovasjonene man gjør i respons til krisen, og det ser ut til at dette også gjør bedriftene mer optimistiske og investeringsvillige både i mennesker og fysisk kapital. Motsatt vil bedrifter som har en strategi bygget rundt lave kostnader og lave priser være mest tilbøyelig til å tilhøre den defensive gruppen. Bedrifter som har strategier bygget rundt faktorer som nære kunderelasjoner, merkevarebygging og rennomme later til å ligge et sted mellom disse to mht. offensiv/ defensiv håndtering av krisen. Den andre fremtredende egenskapen er i hvilken grad bedriftene hadde fortrinn knyttet til organisatorisk fleksibilitet (eller agilitet) før krisen rammet. De bedriftene som hadde et fortrinn i å reagere raskt på nye trusler og muligheter før krisen ser ut til å ha dratt stor nytte av dette under krisen. Denne egenskapen viser å ha en lignende effekt som det å ha kunnskaper og erfaring med innovasjon. Merk at dette holder selv om vi kontrollerer vekk effekten av om bedriften hadde en innovasjonsorientert strategi, så det dreier seg altså ikke om den samme egenskapen målt på to ulike måter. Det er også grunn til å bemerke at selv om begge disse to egenskapene er positivt korrelert med graden av digitalisering, så holder begge funnene selv om man kontrollerer for graden av digitalisering. Et noe overraskende funn er at bedriftens finansielle stilling før krisen (f.eks. gjeldsgrad og likviditet) ser ut til å ha hatt en veldig begrenset effekt på bedriftens offensivitet eller passivitet under krisen. Dette skiller seg i betydelig grad fra funn fra tidligere kriser som finanskrisen. En del av forklaringen på dette er trolig relativt generøse offentlige støtteordninger, særlig mot de svakeste bedriftene. COVID-19 krisen stimulerte også digitaliseringen av norsk næringsliv ved at digital interaksjon med kunder og leverandører og mellom ansatte i virksomhetene gjorde det enklere å opprettholde aktiviteten. C4 prosjektet har også sett på hvilke bedrifter som akselererte digitaliseringen i respons på krisen. Man kunne kanskje anta at pandemien først og fremst ville stimulere digitaliseringen i bedrifter som i utgangspunktet lå bak etter sine konkurrerenter mht. digitalisering. Vi finner her det motsatte. De mest digitaliserte bedriftene var de som responderte på krisen med ytterligere digitaliseringsgrep. COVID-19 økt således forskjellene mellom bedriftene mht. digitalisering. Digitale ledere dro ytterligere ifra digitale etternølere i sin bransje.

The main objectives of the C4-Project were: (i) to inform firms and relevant government agencies on the impact of the COVID-19 crisis on human capital decisions, and the short and long-term economic and labor market consequence this entails; and (ii) to move the research frontier on the economic and labor market consequences of recessions, in particular with respect to the intersection between human capital and digital technology. To achieve this, we formulated the following sub goals: 1. Build a multilevel database and research design that allows us to investigate human capital decisions by firms, and the labor market consequences for individuals, over the course of the recession. This goal has been accomplished, but first we faced a two year delay in getting the data from SSB, and when they did arrive there were serious mistakes in the matching that took additional months to get fixed. This meant that the time we had to work with the full dataset became limited even if our project was extended by one year. 2. Deliver high quality interdisciplinary research based on this database. We have produced research, but because of the delays decribed we have done more research using those parts of our datacollection that was not affected by the delays at SSB (e.g. survey data, accounting data, data from other recessions). In terms of volume and quality our output goals have been met. 3. Set up and execute a communication strategy to effectively disseminate our research findings to the relevant audiences.

The COVID-19 pandemic started as a medical crisis that quickly turned into a recession as governments introduced measures that locked-down large parts of the economy. Even for firms not in lockdown, a steep decline in demand forced a large number of firms to make dramatic changes to how they invest, deploy, and manage their human capital. This raises the general question of how the pandemic impacts firms’ human capital decisions, and the economic and labor market consequences this implies - both for firms and individuals. Independently of the crisis, firms were already (to varying extent) going through processes of digitalization. It seems reasonably clear that the pandemic will accelerate this digital transformation. It pushes a wide range of business activities online, some of which will lead to lasting changes in organizational- and consumer-behavior. The crisis has thus encouraged firms to implement digital technologies earlier than anticipated, and it seems to have rewarded firms that were highly digitalized before it started. We therefore believe that to understand the economic- and labor market consequences of the COVID-19 pandemic, it is important to realize that human capital decisions following the crisis and the process of digital transformation of the economy are intertwined. The key key to make significant progress on all these issues are two things. One is higher quality data. We need to be able to integrate data on characteristics of firms and industries, with data on the characteristics of individuals and government interventions in a common dataset to understand their interactions and relative effects. To better understand the dynamics of the crisis we also need real time data to observe changes as the crisis unfolds, rather than retrospective data. The other key thing needed is an interdisciplinary group of researchers who can bring a multitude of theoretical and analytical approaches to the data. Our project aims to do both.

Budsjettformål:

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena