Tilbake til søkeresultatene

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

The corona crisis and its economic consequences

Alternativ tittel: Økonomiske konsekvenser av koranakrisen

Tildelt: kr 5,0 mill.

Utfra ferske data i offentlige registre i nær sann tid vil vi dokumentere omfanget, dynamikken og sosioøkonomiske kjennetegn ved korona-krisen og dens utvikling. Prosjektet vil studere de forskjellige krisetiltakene, sammen med analyser av økonomisk status på tvers av enkeltpersoner, familier, bedrifter og regioner. Forskningen vil delvis være beskrivende (hva skjedde?), delvis designet for å identifisere mekanismer (hvorfor skjedde det?), fokusere på å evaluere effekter av politikk (hva skal vi gjøre med det?) Viktige temaer inkluderer -Analyser av permitteringer og jobbtap, herunder den påfølgende varighet på arbeidsledighetsperioder og deres utfall -Undersøkelse av fordelingsmessige konsekvenser av krisen og i hvilken grad ulike overførings- og trygdeordninger bidrar til en rettferdig byrdefordeling -Studier av jobbskaping, entreprenørskap og mobilitet mellom av bransjer, og økonomiens evne til å omfordele arbeidere og kapital til ekspanderende næringer -Beskrivelse av effektiviteten i koblinger mellom arbeidssøkere og ledige jobber -Analyser av migrasjonsmønstre under krisen og deres effekter på jobbmuligheter for norskfødte, øvrige arbeidstakere og tilbudet av arbeidskraft for virksomheter i Norge. -Studier krisens effekter på utdanningsvalg -Evaluering av effektene av individuelle arbeidsmarkedstiltak - Vurdering av de viktigste økonomiske støttepakkene, inkludert endringene i dagpengeregelverket, tilskudd ved permitteringsavslutning og kontantstøtte til dekke av firmaers uunngåelige faste kostnader - Undersøkelse av forventningenes rolle for virksomheters investeringsatferd Prosjektet er nyskapende i sin tette forbindelse mellom uavhengig forskning og sanntidsdata som grunnlag for politikkutforming. Prosjektet bygger på samarbeid mellom forskere og sentrale partnere i arbeidslivet (LO, NHO og NAV). Ved å tilby generaliserbar så vel som mer krisespesifikk kunnskap, har vi til hensikt å bidra til informert politikkutforming under utviklingen av krisen. I en tidlig fase av pandemien studerte vi hvor sårbare bedrifter er for et bortfall av inntekter, og i hvor stor de grad politiske virkemidlene som er blitt iverksatt har fungert. Inntektsjokket var kraftig og truet de kortsiktige utsiktene for mange bedrifter. Samtidig viser funnene at krisepolitikken er effektiv i å begrense konsekvensene. Samlet sett har de norske og amerikanske krisetiltakene omtrent samme virkning, der tiltakene mer enn halverer den negative effekten krisen har hatt på profitt, likviditet og soliditet. Norwegian and US policies alleviate business vulnerability due to the Covid-19 shock equally well National Tax Journal, September 2020, 73 (3), 805?828. Koronakrisen har rammet arbeidstakerne ulikt. Vi har studert den sosiale gradienten for tapte timeverk gjennom 2020, sammenliknet med avtalt arbeidstid i februar 2020, på tvers av tre ulike dimensjoner: posisjon i lønnsfordelingen før krisen, landbakgrunn og utdanning. Det relative fallet i arbeidstimer var størst blant dem som vanligvis er utsatt for å forlate arbeidslivet i kriser: Personer med alderskorrigert lav inntekt i utgangspunktet, innvandrere, og personer med lav utdanning. Når vi korrigerer for observerbare kjennetegn finner vi at jobb- og personkjennetegn forklarer hele forskjellen i ledighetseksponering mellom utdanningsgrupper, mens den sosiale gradienten består for lavinntektsgrupper og innvandrere. Resultatene våre tyder også på at arbeidsledigheten fikk en noe tydeligere sosial gradient ettersom krisen utviklet seg gjennom 2020. Disse resultatene har vært omtalt i diverse webinarer i både 2020 og 2021, og vil foreligge i en fagfellevurdert artikkel i 2022. Pandemien hadde store innvirkninger på arbeidsmarkedet, og den har rammet bredt. Utfra tidligere forskning er det grunn til å forvente at permitteringene og jobbtapet fikk helsekonsekvensener. I et samarbeid med forskere ved Folkehelseinstituttet har vi analysert sammenhengen mellom eksponering for jobbtap i 2020 og bruk av helsetjenester på tvers av yrkesgrupper. Omfattende permitteringer og økning i arbeidsledighet under pandemien går sammen med en markert økning i bruk av primær- og spesialisthelsetjenesten for psykiske diagnoser. Vi finner ingen klar økning i helsetjenestebruk for ikke-psykiske (somatiske) diagnoser. Studien er et kapittel i Folkehelserapportens Temautgave 2021 fra FHI.

Based on close to real-time register data, we will document the magnitude, dynamics and socio-economic characteristics of the corona crisis and its recovery, the impact of the various government crisis measures, along with analyses of the economic recovery across individuals, families, businesses, sectors and regions. The research activities will be partly descriptive (what happened during the crisis and its recovery?), partly designed to identify mechanisms (why did it happen?), and partly designed to evaluate effects of policies (what should we do about it?). Central topics include • An analysis of individual job losses, subsequent unemployment durations and their ultimate outcomes • An examination of the distributional consequences of the crisis and the extent to which social insurance programs contributed to a fair burden sharing • A closer look at spillovers across industries and the economy’s ability to reallocate workers and entrepreneurs from declining to growing industries • An examination of the matching efficiency between unemployed workers and vacancies, with the aim of identifying mismatches related to skills and geography • A study of how migration patterns responded to the crisis, and how this affected job opportunities for native workers and the availability of labor demanded by Norwegian firms. • An examination of how the crisis affected entrepreneurship and an evaluation of the extent to which Norwegian labor market policies are designed to encourage the creation of new jobs. • An analysis of how the crisis affected educational choices during the Spring 2020 • An effect analysis of Norwegian labor market programs during an era of mass layoffs • An assessment of the major economic support packages implemented by the Norwegian government, including the changes in the unemployment insurance program and the introduction of cash support to cover firms’ unavoidable fixed costs • An examination of the role expectations for firms’ investment behavior

Aktivitet:

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena