Tilbake til søkeresultatene

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

The corona crisis and its economic consequences

Alternativ tittel: Økonomiske konsekvenser av koranakrisen

Tildelt: kr 3,9 mill.

Prosjektets ambisjon var å dokumentere omfanget, dynamikken og sosioøkonomiske kjennetegn ved korona-krisen og dens utvikling med fokus på arbeidsmarkedet. Målet var også å studere effektene av ulike krisetiltak, sammen med analyser av økonomisk status på tvers av enkeltpersoner, familier, bedrifter og regioner. Det er vanligvis ikke mulig å gjøre løpende analyser på de data forskere til nå har hatt tilgjenglige, da data som dekker hele befolkningen som man vanligvis får levert fra SSB blir tilgjengelige for forskere med opptil års forsinkelse. Dette prosjektet har gjennom særlig innsats fra NAV og SSB vist at det er mulig å få til datautlevering på arbeidsmarkedet til forskning i tilnærmet sanntid, og denne innovasjonen har i seg selv vært et viktig resultat som man kan bygge videre på fremover og bedre faktagrunnlaget for løpende politikkutvikling. Forskningen på prosjektet har vært beskrivende, men også designet for å identifisere mekanismer og effekter av politikk. Prosjektet har bygd på samarbeid mellom forskere og sentrale partnere i arbeidslivet (LO, NHO og NAV). Pandemien og smitteverntiltakene som ble innført hadde store konsekvenser for arbeidsmarkedet i Norge, men krisen rammet arbeidstakerne ulikt. Ved å utnytte månedlige lønnsutbetalinger for alle norske ansatte dokumenterer vi både økninger og reduksjoner i sysselsetting og timeverk. Vi finner at samlet lønn falt med 8 % de første to månedene etter den første nedstengningen, etterfulgt av en rask bedring. Innen oktober 2021 anslår vi en reduksjon i totalt arbeidstimer på om lag 2-3 %. For arbeidstakere i 30-50 årene finner vi månedlige lønnsreduksjoner på linje med de for hele økonomien. For seniorer og arbeidsledige var de negative langsiktige sysselsettingseffektene større. Vi finner betydelige sosial ulikhet i hvordan krisen rammet. Personer med lav tidligere inntekt, innvandrere og ungdom med en vanskeligstilt familiebakgrunn opplevde større og mer negative effekter av krisen. Nedgangen i timeverksinnsats var særlig kraftig for korttidsmigranter. Målt i oktober 2021 sto fallet i korttidsmigranter for nesten 41% av den reduserte timeinnsatsen for hele økonomien. I en tidlig fase av pandemien studerte vi hvor sårbare bedrifter er for et bortfall av inntekter, og i hvor stor de grad politiske virkemidlene som er blitt iverksatt fungerte. Inntektsjokket var kraftig og truet de kortsiktige utsiktene for mange bedrifter. Samtidig viste funnene at krisepolitikken er effektiv i å begrense konsekvensene. Utfra en tidlig sammenligning hadde de norske og amerikanske krisetiltakene omtrent samme virkning, der tiltakene mer enn halverer den negative effekten krisen har hatt på profitt, likviditet og soliditet. Pandemien påvirket folkehelsen på mange måter og virkninger via arbeidsmarkedet er en potensielt viktig kanal. Tap av jobb og usikkerhet om mulige permitteringer kan utfra tidligere forskning forventes å få negative helseeffekter. I et samarbeid med forskere ved Folkehelseinstituttet har vi analysert sammenhengen mellom eksponering for jobbtap i 2020 og bruk av helsetjenester på tvers av ulike grupper ut 2021. Omfattende permitteringer og økning i arbeidsledighet under pandemien gikk sammen med en markert økning i bruk av primær- og spesialisthelsetjenesten for psykiske diagnoser. Vår analyse peker på en årsakssammenheng der grupper som opplevde høyt jobbtap økte sitt bruk av helsetjenester som konsekvens. Dataene viser at relativt få permitterte og arbeidsledige benyttet muligheten til å kombinere dagpenger med utdanning som gir formell kompetanse. Videre viser en undersøkte vi i prosjektet også mulige konsekvenser for unge voksnes utdanningskarrierer. En kartlegging av avgangskullene fra videregående og bachelorstudier våren 2020 at langt flere unge var registrert i utdanning, og færre i jobb, samme høst enn for tidligere avgangskull. Forskjellene i overgangsmønstre fra tidligere kull kan i all hovedsak forklares med dårligere jobbmuligheter målt ved lokal arbeidsledighet. Når vi går et år fram i tid til høsten 2021 finner vi at økningen i utdanning og fall i andel i jobb hos pandemi-kullet var midlertidig. Det er ingen tegn til varige spor i utdanningskarrierene til avgangskullene under pandemien. Den kraftige økningen i arbeidsledigheten våren 2020 ga NAV store administrative utfordringer, herunder i behandlingen av dagpengesøknader med en ventetid på 2-3 måneder. For å unngå at ledige og deres familier måtte redusere forbruket kraftig og få betalingsbetalingsproblemer, ble det innført en ordning med forskudd etter søknad. Når vi analyserer tall fra NAV finner vi at halvparten av dem som ble ledige eller permitterte i mars-mai søkte om forskudd. Det var liten forskjell mellom kvinner og menn, en svak tendens til mindre forskudd jo høyere utdanning. Forskuddsordningen framstår relativt treffsikker siden familier med lite økonomisk handlingsrom langt oftere søkte og fikk forskudd enn dem med god tilgang på likviditet til å dekke utsatt

Prosjektet har gitt betydelig innsikt i konsekvenser av pandemien og særlig for arbeidsmarkedet. Som ved andre kriser er konsekvensene ulikt fordelt på grupper i samfunnet og de sosiale gradientene i pandemien følger på mange måter kjente mønstre. Arbeidsledigheten og permitteringene hadde også effekter på psykisk helse, bidro til økt deltakelse i utdanning og samtidig falt tilbudet av utenlandsk arbeidskraft i Norge. Ettersom prosjektet bidro med fersk sanntidsinformasjon om utviklingen i arbeidsmarkedet, særlig i den første fasen av pandemien, har prosjektet vært nyttig for politikkutvikling og arbeidslivets parter under pandemien. På en rekke områder har kunnskapen overføringsverdi for håndtering av framtidige kriser. Prosjektet var innovativt i design da vi var de første som klarte sette opp en nær sanntids utlevering av data fra NAV og SSB som muliggjorde løpende analyser av arbeidsmarkedsutviklingen gjennom de første fasene av pandemien. Dermed har prosjektet har gitt innsikt i bruk av nye administrative datakilder for forskning og bidratt sterkt til økt fokus på potensialet i sanntidsdata levert av administrative kilder i Norge til å overvåke og forstå økonomisk utvikling. Dette har også banet veien for nye typer og raskere samarbeid på tvers av etater og institusjoner for å generere helt nødvendige faktabaserte innspill til politikkutviklingen også i fremtiden. Rask informasjon er svært viktig for iverksetting av effektive politiske tiltak med henblikk på å dempe konsekvenser av kriser under utvikling. Prosjektet har bidratt til økt interaksjon mellom deltakende forskningsmiljøer, og mellom forskning og forvaltning via drøftinger av datafaglige spørsmål og tolkninger av resultater. Samfunnsvitenskapelig publisering internasjonalt tar (altfor) lang tid og ofte skjer publisering etter prosjektslutt. Prosjektet har generert 4 publiserte vitenskapelige artikler/kapitler og 3 artikkelutkast (arbeidsnotater) er under og på vei til vurdering i tidsskrifter i løpet av året. Prosjektdeltakerne har deltatt aktivt i samfunnsdebatten under pandemien, både gjennom (minst) 100 kronikker, mediaoppslag i nasjonale medier og presentasjoner der grunnlaget for mange av innspillene har vært basert på kunnskap fra dette prosjektet. Vi har også løpende presentert resultater for departementer og allmennhet, gjennom direkte og inviterte foredrag, og en innovativ serie av zoom-foredrag av nye resultater, uten å vente på at artikler skal bli ferdige, der både slides og foredrag har blitt lagt ut på egen webside. Prosjektet har vært relativt kortvarig, men lagt et viktig grunnlag for en pågående forskning om kriser gjennom etablering av både data og institusjonell kunnskap. Frischsenteret er deltaker i tre andre prosjekter finansiert av Forskningsrådet der innsikt fra og investeringer gjort i dette prosjektet er svært nyttige for dette videre forskning på effekter av økonomiske kriser og utforming av politikk som både skal forebygge og håndtere konsekvenser.

Based on close to real-time register data, we will document the magnitude, dynamics and socio-economic characteristics of the corona crisis and its recovery, the impact of the various government crisis measures, along with analyses of the economic recovery across individuals, families, businesses, sectors and regions. The research activities will be partly descriptive (what happened during the crisis and its recovery?), partly designed to identify mechanisms (why did it happen?), and partly designed to evaluate effects of policies (what should we do about it?). Central topics include • An analysis of individual job losses, subsequent unemployment durations and their ultimate outcomes • An examination of the distributional consequences of the crisis and the extent to which social insurance programs contributed to a fair burden sharing • A closer look at spillovers across industries and the economy’s ability to reallocate workers and entrepreneurs from declining to growing industries • An examination of the matching efficiency between unemployed workers and vacancies, with the aim of identifying mismatches related to skills and geography • A study of how migration patterns responded to the crisis, and how this affected job opportunities for native workers and the availability of labor demanded by Norwegian firms. • An examination of how the crisis affected entrepreneurship and an evaluation of the extent to which Norwegian labor market policies are designed to encourage the creation of new jobs. • An analysis of how the crisis affected educational choices during the Spring 2020 • An effect analysis of Norwegian labor market programs during an era of mass layoffs • An assessment of the major economic support packages implemented by the Norwegian government, including the changes in the unemployment insurance program and the introduction of cash support to cover firms’ unavoidable fixed costs • An examination of the role expectations for firms’ investment behavior

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena