Utbruddet av Coronavirus har forårsaket en plutselig og gjennomgripende låsing av vitale aktiviteter i det norske samfunnet. Et sentralt spørsmål vi tar opp i dette prosjektet er: hva skjer med forsknings- og innovasjonsaktiviteter i norsk næringsliv under denne krisen? Å forstå svaret på økonomiske sjokk kan bidra til å utarbeide FoU- og innovasjonspolitikk.
Faktisk er det generell enighet i den vitenskapelige litteraturen om at selskaper som driver FoU og innovasjon bør være bedre til å tåle økonomiske nedgangstider og til og med vende kriser til nye muligheter. Dette er også en begrunnelse for offentlig støtte til næringslivets FoU og innovasjon. Men selskaper blir rammet og reagerer på forskjellige måter i plutselige nedgangstider. Den nåværende krisen gir en unik mulighet til å utforske generelle hypoteser empirisk og derved gi verdifull innsikt for selskaper og myndigheter som søker å finne de riktige tiltakene og strategiene for å manøvrere gjennom krisen.
Vi antar at innovasjon er nødvendig for å takle en pandemikrise. Vi erkjenner at det finnes mange veier til innovasjon, og vi sjekker hvilke av disse veiene som er best egnet for å drive økonomien ut av krisen. Prosjektet tar for seg to hovedsett med forskningsspørsmål:
1) Hvilke firmaer kan klare en pandemikrise? Er de innovative og i hvilken henseende? Og er det bedrifter som trives under en pandemikrise?
2) Hvordan omformes innovasjonslandskapet i et land gjennom en pandemikrise? Og hvordan påvirkes landets innovasjonspotensial?
I løpet av det første året har prosjektet tatt opp disse spørsmålene fra to hovedperspektiver. Et første perspektiv brukes for å beskrive hvordan innovasjonslandskapet i Norge så ut før krisen begynte. Vi har derfor gjennomført en ny analyse av dataene fra Innovasjonsundersøkelsen 2018 og vi har identifisert elleve typiske «tilnærminger til innovasjon», det vil si elleve typiske måter norske bedrifter driver innovasjon på gjennom sine aktiviteter. Hvert foretak i Norge tar i bruk ett eller flere av disse «innovasjonsmønstrene». Denne analysen legger grunnlaget for vårt nåværende arbeid: vi sjekker hvilke innovasjonsveier som har gjort norske bedrifter mer motstandsdyktige mot krisen.
Et andre perspektiv gjelder sysselsetting: vi har analysert data om tidligere kriser (finanskrisen i 2008 og oljepriskrisen i 2014) og vi har funnet ut at det relative bidraget fra unge bedrifter til total sysselsetting i Norge vanligvis øker umiddelbart etter at en krise rammer landet. Et neste skritt i dette perspektivet vil være å «spore» arbeidere som har skiftet jobb under koronakrisen: noen ferdigheter kan ha funnet bruk i nye næringer etter beynnelsen av krisen.
Det siste trinnet i prosjektet vil utnytte den nye tilgjengeligheten av data fra Innovasjonsundersøkelsen 2020: vi skal beskrive hvordan innovasjonslandskapet har endret seg i Norge etter koronakrisen og hvorvidt noen «tilnærminger til innovasjon» har blitt mer vanlig blant de norske foretakene.
-
The project aims at understanding the role of firm-level innovation in promoting economic resilience to pandemic crises. The project bases upon the scientific literature on evolutionary economics and innovation studies, using concepts like adaptation and selection for understanding, in real time, the consequences of a pandemic crisis on a national economy. Empirically, the country under study will be Norway: by analysing a wide array of historical data, a clear picture of the innovation patterns of Norwegian firms will be described. To this purpose, a taxonomy of firms, built from firm-level and employee-level data, will be used to categorize Norwegian firms according to their research, development and innovation patterns. The project will then dig into real-time information on crisis-related bankruptcies and on policy measures aimed at struggling enterprises, in order to understand which parts of the innovation landacape of Norway, as represented by the firm-level innovation categories outlined above, seem to be most resilient to the crises. A main assumption of the project is that different innovation patterns could lead to crisis resilience. Finally, an update of a comprehensive firm survey on R&D and innovation will allow to investigate how the innovation landscape itself is going to change during and following the pandemic crisis.
