Tilbake til søkeresultatene

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

The Coronavirus Crisis: Development of Capabilities on Measuring and Managing Its Effects in the Norwegian Service and Food Industries

Alternativ tittel: Korona-effekter for næringsliv og forbrukere

Tildelt: kr 4,9 mill.

Det er kjent at konsumenters etterspørsel etter varer og tjenester avhenger av økonomiske faktorer som prisen på varen, priser på andre varer, og inntekt. Videre er det også kjent at ulike typer av promoteringskampanjer og markedsføring øker etterspørselen etter varen. Sist, men ikke minst, så finnes det noe kunnskap om hvordan forholdene i et samfunn påvirker etterspørselsmønsteret. For eksempel er det vist at under den globale finanskrisen i 2008 så var etterspørselen etter luksusgoder og investeringsgoder langt mer sårbar og utsatt enn etterspørselen etter basisvarer. I 2020 startet en annen global krise; korona-pandemien. Dette forskningsprosjektet har som mål å undersøke i hvilken grad folks forbruksmønster påvirkes under denne pandemien. Dette gjør vi på to nivå: 1) ved en økonometrisk modell på aggregerte detaljhandelsdata for kjøtt og fisk for 2020, 2) en panelundersøkelse blant konsumenter i Norge, Frankrike, Tyskland og Italia om hvordan folk oppfatter trusselen fra pandemien på egen helse og økonomi, og hvordan betalingsvilligheten for norsk fisk (laks og torsk) og andre varer og tjenester (bare for norske konsumenter) påvirkes, og 3) eksperimentelle data som tester konsumenters preferanser for dynamiske vs statiske logoer under påvirkning av dødsrelaterte tanker (mortality salience) og i en kontroll gruppe. Panelundersøkelsen gjentas 3 ganger med ett års mellomrom. Til slutt gjennomførte vi en undersøkelse i Frankrike der vi spurte om fiskekonsumet under pandemien generelt, og om konsumet av fisk fra Norge spesielt. Resultatene fra den økonometriske modellen viser at når pandemien blir mer intens så går dagligvarehandelen med de fleste kjøtt- og fiskeprodukt opp. Dette er som forventet siden restauranter og kantiner i større grad er stengt når pandemien blir mer intens. Våre funn viser altså at forbrukerne kompenserer (noe av) bortfallet av konsumet av kjøtt og fisk på kantiner og restauranter med mer hjemmekonsum. Men, sett i lys av helsedirektoratets tall som viser at totalforbruket av kjøtt og fisk gikk ned første året av pandemien, kan vi si at kompensasjonen ikke var total. I tillegg viser tallene våre at kjøp av sei, lamme-/sauekjøtt og frosset svinekjøtt gikk ned når pandemien ble mer intens. Det betyr at forbrukerne har valgt seg bort fra disse produktene i mer intense perioder av pandemien. Selv om pandemien påvirker betalingsvilligheten for fisk i internasjonale marked negativt, så opplever konsumenter i Tskland, frankrike og Italia at det er trygt å spise norsk fisk, og det bidrar til å hindre stor nedgang i betalingsvilligheten for norsk laks og torsk under pandemien. Fra et markedsføringsperspektiv er det interessant at vi viser gjennom eksperiment at forbrukerne foretrekker dynamiske logoer framfor mer statiske. Vi tolker det som at dynamiske logoer assosieres med liv, og det tar oppmerksomheten bort fra tankene på død, som ofte følger med en pandemi. Frankrike er vårt største marked for laks. Resultat fra en forbruksundersøkelse blant et representativt utvalg av franske konsumenter viser at blant de som foretrakk norskprodusert fisk (laks og torsk) før pandemien, enten økte sin tiltro til at norsk fisk var trygt å spise eller opprettholdt den gjennom pandemien.

Results from the econometric model shows that when the pandemic becomes more intense retail trade of most meat and fish products increase. This is as expected as canteens and restaurants more likely are closed when the pandemic becomes more intense. Our findings shows that consumers compensate (some of) the loss of consumption of fish and meat in canteens and restaurants with more home-consumption. However, given data from the Directorate of Health that the total consumption of meat and fish was reduced during the first year of the pandemic, we can state that the compensation was not total. In addition our results shows that retail trade of saithe, mutton, and frozen pork was reduced as the pandemic became more intense. Hence, consumers have replaced these products with other products in more intense periods of the pandemic. Even if the COVID-10 pandemic have affected the willingness-to-pay for fish in international markets negatively, consumers in Germany, France and Italy perceive it as safe to consume Norwegian fish, and this in tun contributes to prevent substantial decrease in willingness-to-pay for Norwegian fish products (salmon and cod). From a marketing perspective it is interesting that we are able to demonstrate that consumers prefer dynamic logos to more static. We interpret this finding as if dynamic logos are associated with life, and thus takes the attention away from death, which often prevail during a pandemic. France is the largest market for Norwegian salmon. Results from a consumer survey among a representative sample of French consumers demonstrate that those who preferred fish produced in Norway (salmon and cod) before the pandemic, either increased their belief that Norwegian fish was safe to consume, or their belief in this remained unchanged.

The negative effects of the coronavirus crisis on the Norwegian economy as a whole and the Norwegian service and seafood exports industries have been significant. The restaurant, fast food as well as travel sectors experienced fall in turnover of up to 90% due to the reduced consumer spending. Also, sales in physical stores, bank branches, training centres, etc. have been negatively affected by the fallout of this unprecedented event. Furthermore, exports of Norwegian seafood fell by 8% in April 2020 relative to 2019, as a result of the coronavirus crisis. The value of exported salmon fell by 13% in April 2020 relative to 2019. On the consumer level, the coronavirus crisis triggered the phenomena of increased consumption of less healthful products and services, nationalism and materialism. Another significant consequence of the crisis is increased consumer resistance to service innovations. This fallout of the crisis presents considerable threats for companies in the Norwegian service and seafood exports industries. More importantly, due the extraordinary nature of this crisis many companies in these industries lack the necessary competence to measure and manage its effects on their operations. In order to meet these challenges and to protect and manage the strategically important for Norway industries – food, services and seafood exports, this project focuses on the development of economic analysis and market intelligence capabilities of the industry partners in the project – Virke, the Norwegian Seafood Council and their member companies. Each of the partners´ industries will be subject to case studies that will form the foundation for research in this investigation and the development of corporate capabilities.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena