LabRec - Labor Demand in Crisis and Recovery

Formålet med prosjektet var å studere etterspørselen etter arbeidskraft gjennom og etter den pågående Corona-krisen. Vi målte utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft ved jobb-utlysninger i ulike yrker og bransjer, gjennom 2020 sammenliknet med 2018 og 2019. Vi har også fokusert spesielt på jobb-utlysninger i yrker som er viktige for unge arbeidstakere. En kortfattet oppsummering av tidlige resultater finnes i Aftenposten 31. august 2021: https://www.aftenposten.no/viten/i/y4g8kr/jobbmulighetene-som-forsvant-for-generasjon-covid. Koronapandemien fikk store konsekvenser for arbeidsmarkedet. Samtidig med økningen i arbeidsledige og permitterte fikk en drastisk nedgang i utlysningen av nye jobber. I april 2020 var det 40 prosent færre stillingsutlysninger enn i samme måned i 2018 og 2019. Antallet utlyste stillinger var altså nesten halvert, samtidig som det var langt flere som konkurrerte om de ledige jobbene som fantes. Det kraftige fallet i utlysninger ble etterfulgt av en langsom og ufullstendig innhenting resten av året. Ved slutten av 2020 var det 8-10 prosent færre utlyste stilinger enn i samme periode i årene før pandemien. For de unge under 26 år var virkningene enda sterkere. I april 2020 lå antallet stillingsutlysninger i de viktigste yrkene for unge hele 63 prosent lavere enn i de foregående årene. Ved utgangen av 2020 var antallet jobbutlysninger i ungdomsyrkene fortsatt 23 prosent lavere enn i de tidligere årene. Stramheten i arbeidsmarkedet måles ved forholdet mellom antall ledige stillinger og antall som ikke er i jobb, men søker arbeid. Situasjonen under pandemien skiller seg fra tidligere erfaringer ved at antall permitterte skjøt kraftig i været. Siden NAV sine tall for helt ledige også inkluderer helt permitterte, som har en lavere søkeaktivitet enn ledige uten jobb, får vi et skjevt bilde av stramheten på arbeidsmarkedet uten å ta hensyn til disse. I motsetning til hva som har vært tilfelle tidligere, spiller denne korreksjonen en stor rolle. Korrigerte tall viser at arbeidsmarkedet var svært stramt allerede når samfunnet åpnet opp igjen høsten 2021. Danmark, Norge og Sverige førte svært forskjellig politikk under pandemien. Mens Norge hadde svært strenge nedstengninger, hadde Sverige en av verdens minst inngripende tilnærming basert mer på råd enn på pålegg. Danmark lå imellom, men nærmere Norge i sin politikktilnærming. Vi har sammenliknet utviklingen i arbeidskrafts-etterspørselen mellom de skandinaviske landene. Alle landene opplevde betydelig fall, særlig de første månedene av pandemien. Foreløpige resultater viser sterkere fall i etterspørselen i perioder med nedstengning i Danmark og Norge, sammenliknet med tall fra samme periode i Sverige. Samtidig tok etterspørselen seg raskere opp igjen når samfunnet ble gjenåpnet, mens Sverige opplevde en lengre periode med lavere etterspørsel. Alle landene var tilbake med sterkere og fortsatt stigende arbeidskrafts-etterspørsel to år etter at pandemien startet. Selv om det er forskjeller i mønsteret mellom Sverige og de andre landene, er det tydelig at utbruddet og rådene i Sverige også førte til adferdsendringer tidlig i pandemien, noe som også understøttes av mønstre i mobilitet i de tre landene gjennom pandemien. Vi har også undersøkt virkningene av COVID-19-pandemien pandemien og myndighetens håndtering på likestilling i det norske arbeidsmarkedet. Vi sammenlignet covid-19-krisen med finanskrisen i 2007-09 og oljepriskrisen i 2014–16. Fallet i sysselsetting i første fase av covid-19-krisen var likt for menn og kvinner, men kvinners sysselsettingsnivå falt mer denne gangen enn i de siste resesjonene. På etterspørselssiden er asymmetrisk respons i kriser typisk relatert til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Heltidsarbeid blant kvinner i forhold til menn økte også og mors heltidsarbeid i forhold til kvinner uten barn økte, noe som også tyder på justeringer på tilbudssiden. Covid-19-pandemien skapte store forstyrrelser i verdensøkonomien midt i en periode med store teknologiske endringer. I hvilken grad akselererte eller utsatte krisen pågående investeringer i digitalisering og automatisering, og hvordan påvirket dette produktivitetsfordelingen mellom bedrifter? Hva ble effektene på etterspørselen etter høy- og lavkvalifiserte arbeidere? Våre viktigste foreløpige funn er at pandemien massivt endret investeringsplanene til norske foretak. Nesten halvparten av foretakene opplevde utsettelse av investeringsplaner. Med det var nesten like vanlig å introdusere ny teknologi som følge av pandemien. De aller fleste innovasjonene innebar introduksjon av nye digitale verktøy, også utover den åpenbare bruken av kommunikasjonsplattformer som Zoom og Teams, men også roboter og automatisering. Innføringen av ny teknologi førte til økt etterspørsel etter arbeidskraft for alle kompetansegrupper bortsett fra ufaglærte arbeidstakere. Det er de faglærte og høykvalifiserte arbeiderne som dro nytte av disse innovasjonene i form av økt timelønnsvekst.

Prosjektet har gitt kunnskap om utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft under pandemien. Vi har fulgt endringene i utlysninger av nye jobber gjennom ulike politikk vinduer gjennom pandemien. Dette gir viktig grunnlag for å vurdere kostnader og gevinster ved ulike politikk-responser. Vi har også dokumentert hvordan pandemien og den medfølgende nedstengningen påvirket jobber for unge kraftig. Disse tallene vil være nyttige for å kunne beregne og tolke også langsiktige effekter av pandemien og den medfølgende politikk responsen for «generasjon Covid». Vi har også evaluert knapphetsindikatorer for arbeidsmarkedet i perioder med omfattende permitteringer. I slike perioder er det viktig å skille mellom ledige som er permittert, og ledige som ikke er permittert, fordi de som er permittert ikke er aktive søkere i arbeidsmarkedet. Vi viste dermed allerede relativt tidlig i pandemien at arbeidsmarkedet beveget seg i retning av knapphet på arbeidskraft. Dette forholdet har antakelig hatt betydning for både arbeidsmarkedspolitikken og den makroøkonomiske tilnærmingen i denne perioden. Knappheten på arbeidskraft forsterket seg etter pandemien og ble etter hvert tydelig i alle land. Kvinners sysselsetting ble mer påvirket under Covid enn i tidligere nedgangstider. På etterspørselssiden er dette typisk relatert til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Samtidig ser vi at heltidsarbeid blant kvinner gikk opp, antakelig en tilbudsside respons. Politikken knyttet til håndteringen av COVID hadde i liten grad et kjønnsperspektiv. Danmark, Norge og Sverige hadde forskjellig politikk under pandemien. Mens Norge hadde en av verdens strengeste nedstengninger, hadde Sverige en av verdens minst inngripende. Danmark lå imellom, men liknet mer på Norge. Vi har sammenliknet utviklingen i utlyste nye jobber mellom landene. Alle landene opplevde betydelig fall i arbeidskrafts etterspørselen, særlig de første månedene av pandemien.Foreløpige resultater viser sterkere fall i etterspørselen i perioder med nedstengning i Danmark og Norge, sammenliknet med tall fra samme periode i Sverige. Samtidig tok etterspørselen seg raskere opp igjen når samfunnet ble gjenåpnet, mens Sverige opplevde en lengre periode med lavere etterspørsel. Alle landene var tilbake med sterkere og fortsatt stigende arbeidskrafts-etterspørsel to år etter at pandemien startet. Disse resultatene, sammen med data om mobilitet, smitte og dødelighet, gir viktig input for å forstå effektene av ulike tilnærminger. Bedriftene endret atferd under pandemien, også når det gjelder innovasjoner og bruk av ny teknologi. Selv om mange bedrifter utsatte investeringsplanene sine, ser det klar ut il at den teknologiske utviklingen fikk en dytt under pandemien, særlig digitalisering. Bedriftene ser for seg økt etterspørsel etter alle kompetansegrupper, med unntak av ufaglærte, som følge av dette.

The project consists of three work packages: In the first work package, we start out by tracking changes in job vacancy postings, hires, separations and job growth following the outbreak of COVID 19. We compare the trajectories from 2020, to pre-crisis observations from the same months from 2018 and 2019, by occupations, industries, and regions. These analyses will be in “real-time” drawing monthly data at half- or yearly intervals from the fall of 2020. We follow both online job vacancy postings, hires, separations and job growth. The focus in the initial phase will be to study the development of occupations, industries, and regions that are most likely to be affected by the political measures and behavioral responses by individuals and firms, with characteristics such as direct human contact, travel and transport dependency, conditions for home- and teleworking etc. In the next phase it will be important to identify spillover effects to other industries and occupations, and the responses to new challenges in the aftermath of the pandemic, such as likely drops in domestic and international demands, broken international value chains, a decline in oil prices, a possible financial crisis, that again are likely to change the trajectories of labor demand. In the second work package, we add data on labor productivity of firms, and analyse how the crisis impacts productivity growth, job reallocation, inequality, and polarization in the labor market. We depart from underlying trends in productivity and changes in relative demand for different types of labor, and study the extent to which these trends are magnified or ameliorated during the different phases of the downturn. The third work package is comparative. We use nearly real-time data on job postings in Norway, Sweden, Denmark and the US, coupled with nearly real-time data on new hires, new separations and net job growth, we will map labor demand from January 2020, into the crisis and onward.