Tilbake til søkeresultatene

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

LabRec - Labor Demand in Crisis and Recovery

Alternativ tittel: Etterspørselen etter arbeidskraft gjennom krise og oppgang

Tildelt: kr 4,6 mill.

Formålet med prosjektet er å studere endringer i etterspørselen etter arbeidskraft gjennom og etter den pågående korona-krisen. Den første delen av prosjektet begynner med å følge endringer i nye jobb-utlysninger basert på data fra NAV. Prosjektet sammenlikner utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft i ulike yrker, regioner og bransjer gjennom 2020 med tilsvarende måneder i 2018 og 2019. I tillegg til å kartlegge det generelle bildet for utviklingen i etterspørselen gjennom det første året av pandemien, har vi fokusert spesielt på jobb-utlysninger i yrker som er viktige for unge arbeidstakere. En kortfattet oppsummering av noen resultater så langt er publisert i en Viten artikkel i Aftenposten 31. august 2021: https://www.aftenposten.no/viten/i/y4g8kr/jobbmulighetene-som-forsvant-for-generasjon-covid. Nedstengingen av Norge i mars 2020 gjorde at et historisk antall arbeidstakere plutselig stod uten jobb i løpet av noen uker. De møtte i tillegg et arbeidsmarked hvor antallet utlyste stillinger var falt til et lavmål. Vi har tatt for oss alle de rundt 650 000 jobbutlysningene som ble publisert i løpet av 2018, 2019 og 2020. Slik kan vi sammenligne arbeidsmarkedet i det pandemirammede Norge med normaltilstanden fra årene før. Tallene viser grunn til bekymring for de langsiktige konsekvensene pandemien kan få for «generasjon Covid», altså de unge som fullførte utdanningen sin like før eller under pandemien ? og særlig for dem med lav utdanning. Da koronapandemien kom til Norge fikk nedstengningen store konsekvenser for arbeidsmarkedet. Etter fire uker hadde mer enn 300 000 nye arbeidsledige registrert seg hos NAV, enten som arbeidssøkende eller permitterte. Våre analyser viser at vi samtidig fikk en drastisk nedgang i utlysningen av nye jobber. I april 2020 var det 40 prosent færre stillingsutlysninger enn i samme måned i 2018 og 2019. Antallet utlyste stillinger var altså nesten halvert, samtidig som det var langt flere som konkurrerte om de ledige jobbene som fantes. Det kraftige fallet i utlysninger ble etterfulgt av en langsom og ufullstendig innhenting resten av året. Ved slutten av 2020 var det 8-10 prosent færre utlyste stilinger enn i samme periode i årene før pandemien. For de unge under 26 år var virkningene enda sterkere. Vi har dykket ned i tallene for de tjue vanligste yrkene for denne aldersgruppen. Disse yrkene sysselsetter til sammen tre av fire unge arbeidstakere, og inkluderer blant annet butikkmedarbeider, assistent i helsevesenet, barnehageassistent og servitør/bartender. I april 2020 lå antallet stillingsutlysninger for disse 20 yrkene hele 63 prosent lavere enn i de foregående årene. En av årsakene til at unge ble rammet ekstra hardt finnes i to yrkesgrupper: Butikkansatte og servitører/bartendere ble hardt rammet av koronarestriksjonene og her utgjør unge under 26 år så mye som henholdsvis 28 og 27 prosent av alle ansatte. Når vi ser 2020 under ett, opplevde de unge et mer ustabilt jobbmarked enn andre. De ble hardere rammet i perioder med nedstengning, men opplevde også en sterkere økning i antallet utlysninger i perioder med lettelser. I noen uker i fjor sommer var det faktisk flere utlyste stillinger i de tjue «ungdomsyrkene» enn i årene før. Alt i alt opplevde likevel de unge et kraftigere fall i utlyste stillinger enn andre aldersgrupper. Ved utgangen av 2020 var antallet jobbutlysninger i ungdomsyrkene fortsatt 23 prosent lavere enn i de tidligere årene. Det er tegn til økende knapphet på arbeidskraft. Vi arbeider for tiden med å måle utviklingen i en knapphetsindikator for arbeidsmarkedet gjennom krisen. Antall utlysninger sees i forhold til antall arbeidssøkere. I denne krisen har antall permitterte økt kraftig, og det er avgjørende hvordan permitterte inngår i beregningene. Vi har også satt i gang det internasjonale samarbeidet som har til formål å sammenlikne utviklingen i jobb-utlysninger og ansettelser mellom land.

-

The project consists of three work packages: In the first work package, we start out by tracking changes in job vacancy postings, hires, separations and job growth following the outbreak of COVID 19. We compare the trajectories from 2020, to pre-crisis observations from the same months from 2018 and 2019, by occupations, industries, and regions. These analyses will be in “real-time” drawing monthly data at half- or yearly intervals from the fall of 2020. We follow both online job vacancy postings, hires, separations and job growth. The focus in the initial phase will be to study the development of occupations, industries, and regions that are most likely to be affected by the political measures and behavioral responses by individuals and firms, with characteristics such as direct human contact, travel and transport dependency, conditions for home- and teleworking etc. In the next phase it will be important to identify spillover effects to other industries and occupations, and the responses to new challenges in the aftermath of the pandemic, such as likely drops in domestic and international demands, broken international value chains, a decline in oil prices, a possible financial crisis, that again are likely to change the trajectories of labor demand. In the second work package, we add data on labor productivity of firms, and analyse how the crisis impacts productivity growth, job reallocation, inequality, and polarization in the labor market. We depart from underlying trends in productivity and changes in relative demand for different types of labor, and study the extent to which these trends are magnified or ameliorated during the different phases of the downturn. The third work package is comparative. We use nearly real-time data on job postings in Norway, Sweden, Denmark and the US, coupled with nearly real-time data on new hires, new separations and net job growth, we will map labor demand from January 2020, into the crisis and onward.

Budsjettformål:

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena