Teknologiske løsninger for optimal håndtering av frukt

Alle norske fruktlager ønsket å bidra til at det blir bygget og formidlet kunnskap som trengs for å optimalisere håndteringen av frukt, spesielt epler. Det ble forsket på sammenhenger mellom tekniske, fysiske og biologiske faktorer for å bidra til en kunnskapsbasert forbedring ved alle fruktlager. I prosjektet var kompetanseoverføring til fruktlagrene sentralt for å kunne utnytte og implementere resultatene for optimalisert lagerstyring og kontroll. Digitale møter i form av en fruktlagerskole ble gjennomført i 2020-2024, samt et eller to årlige fysiske møter, der både grunnleggende biologisk kunnskap og nye resultater fra arbeidet ble formidlet. Presentasjonene ble delt i Teams til videre bruk. For hver av de viktige eplesortene ble det laget et oppsummerende faktaark som også ble delt. De spesifikke tekniske målene var optimalisering av dagens lager, avklare behov for oppgradering, samt design av framtidens miljøvennlige kjøletekniske løsninger. Av de ni lagrene som ble kartlagt i prosjektet, ble spesifikk energibruk (SEB) (kWh pr tonn) bestemt i fire lager over 5 sesonger. SEB ligger i snitt over året på 100 til 300 kWh pr tonn, og stordriftsfordel er tydelig. Høstevolum påvirker SEB i stor grad, og ekstra energireduserende tiltak må iverksettes når det er forventet lavere volum. Av de ni lagrene har seks nå kuldetekniske systemer med miljøvennlige kuldemedium (CO2, propan, NH3) som hovedkilde til kjøling, og kuldekapasitetene er i hovedsak tilstrekkelig til god nok kjøling. Riktig stabling av kassene er essensielt for god luftsirkulasjon og -fordeling i hele lageret. Samtlige lager har tidsinnstilt avriming av fordampere, noe som ikke nødvendigvis er optimalt i periodene hvor lageret er stabilt og kaldt. Etylenkonsentrasjoner i lagerrom på norske fruktlager var ikke kjent og ble målt på fruktlagrene i to sesonger. Det ble målt relativt høye konsentrasjoner av etylen (>10ppm) i lagerrom med høy fyllingsgrad av eplesorter med stor etylenproduksjon. Fellesnevneren for disse rommene var utilstrekkelig luftskifte. Etylen ble også målt på et av fruktlagrene som benytter kontrollert atmosfære (CA-lagring) for forlenget lagringstid for eplesortene Rød Aroma og Rubinstep. I CA-rommene med Rød Aroma lå etylen-konsentrasjonene på svært høyt nivå (det dobbelte av det som ble vurdert som høyt over), mens rommene med Rubinstep var på lavt nivå. Målinger over en tre måneder periode i rommene med Rubinstep viste at etylenkonsentrasjonen økte 2-3x under lagringen (opp til høyt nivå >10ppm). Dette var ikke forventet siden det var lav respirasjons-aktivitet i eplene, men de produserte noe etylen som ble akkumulert siden det var tette rom over lang tid. For å forklare variasjon mellom lagerrom ble ulike eplesorters etylenproduksjon målt ukentlig under flere ukers lagring på kjølelager og flere ganger ved påfølgende simulerte butikkvilkår ved 20 °C i opptil 14 dager. Etylenproduksjonen varierte med sort, modningsgrad, temperatur og tid på lager. Sesongvariasjonene var store, både i fruktkvalitet, utvikling av fysiologiske skader og i råtning. Værforhold i sesongen er avgjørende for hvor mye stress frukten blir utsatt for før lagring og sammen med håndtering etter høsting gir det risikoen for fysiologiske skader. Det var store forskjeller mellom parti (hager) i utvikling av både fysiologiske skader og råte. De sentrale forbedringspunktene for å minimere risiko for skade og sikre optimal kvalitet til forbruker var målrettet høstestrategi, distribuere ulike fruktstørrelser i ulike salgskanaler, rask nedkjøling, og rett lagringstemperatur. Tiltak som hindrer videre modning ble testet, bruk av SmartFresh gav bedre fruktkvalitet og mindre skadeutvikling i butikkvilkår. Dette skyldes redusert produksjon av etylen, noe som ble dokumentert for alle sortene. Lagring i kontrollert atmosfære også i kombinasjon med brukt av SmartFresh reduserte modningsutviklingen i stor grad for alle sortene undersøkt. Økonomiske aspekter ved de ulike strategiene og lagringstidene ble evaluert. Bruk av SmartFresh reduserte økonomisk tap på lager med kr 2,70-3,36 per kg, med størst reduksjon i tap for de største eplene. En soppsprøyting kan gi produsenten en økonomisk gevinst på kr 870-1 150 per dekar. Det ble også beregnet om det er økonomisk lønnsomt for produsentene å dyrke epler til konsum eller produsere epler direkte til fabrikk. Ved svak kvalitet på eplene er det lønnsomt for produsentene å levere eplene til fabrikk. Prosjektet FruktKlima har bidratt til reduserte klimagassutslipp, økt utbytte, redusert matsvinn og kan på sikt gi høyere norskandel.

FruktKlima har gjennom målrettet og kontinuerlig formidling av ervervet kunnskap hevet kompetansenivået rundt samspillet mellom tekniske, fysiske og biologiske faktorer. Det har gitt grunnlag for bedre fruktkvalitet helt frem til forbruker, også i en utvidet salgsesong for spesielt epler, og økt omsetning av norsk frukt som er i tråd med ambisjonen i rapporten «Grøntsektoren mot 2035». Fruktlagre har optimalisert driften, redusert energibruk, og innstallert miljøvennlige og framtidsrettede kjølemedier. Effektene av dette vil på sikt være redusert matsvinn, mer norske epler på markedet og økt inntekt. Det vil være et bidrag til langsiktig og bærekraftig landbruksproduksjon i hele landet, samt grunnlag for rekruttering til næringen gjennom synliggjøring av økonomisk utbytte.

Det er både politisk og markedsmessig ønskelig å utvide sesongen og øke andelen av norsk frukt, men dette krever høy kvalitet og optimal håndtering. Alle norske fruktlager ønsker å bidra til at det blir bygget og formidlet kunnskap som trengs for å optimalisere håndteringen av frukt, spesielt eple. Som et tillegg til kompetanse- og samarbeidsprosjektet Eple-Handling skal det forskes på sammenhenger mellom tekniske, fysiske og biologiske faktorer. Disse skal sammen bidra til en kunnskapsbasert forbedring ved alle fruktlager. I prosjektet¬ er kompetanse-¬overføring til fruktlagrene sentralt for å kunne utnytte og implementere resultatene for optimalisert lagerstyring og kontroll. De spesifikke tekniske målene er optimalisering av dagens lager, avklare behov for oppgradering, samt design av framtidens miljøvennlige kjøle-tekniske løsninger. Tradisjonelle kuldemedium fases ut på grunn av høy klimabelastning, og miljøvennlige og energieffektive systemer må implementeres. Luftsirkulasjon og –fordeling i lager er viktig med hensyn til kontroll av temperatur, fuktighet og gasskonsentrasjoner som CO2 og etylen. Mengder av modningshormonet etylen i lagerrom skal undersøkes og mulig tiltak skal prøves ut. Hvilken holdbarhet (kvalitet, skade og råte) frukten har ved ulike strategier for bruk av lagerrom skal undersøkes og hvordan disse faktorene henger sammen. Økonomiske aspekter ved de ulike strategiene og lagringstidene vil bli klarlagt. FruktKlima vil være et bidrag fra fruktnæringen for reduserte klimagassutslipp, i tillegg til å øke utbyttet, øke norskandel frukt, og redusere matsvinn.