Appetittstyrt fôringskontroll i oppdrett av laks

Fôr utgjør en nøkkelkomponent i kommersielt lakseoppdrett og representerer over 50% av totale driftskostnader. For å oppnå best mulig vekst med minimalt fôravfall og miljøpåvirkning kreves presis utnyttelse av fôret. Prosjektet NoFood2Waste hadde som mål å forbedre fôringsprotokoller ved å benytte fôringsassistert teknologi (FA4) med forskningsbasert innsikt i fysiologiske regulering av appetitt og fôrinntak under varierende miljøforhold. FA4 er basert på ekkoloddteknologi (Bluegrove) som kontinuerlig registrerer atferd for å vurdere appetitt. FA4 ble testet i kommersielle merder i sjøfasen og viste kapasitet til å fôre mer enn 50% av oppdrettsfisken uavhengig, samtidig som den ga assistanse i sanntid til fôringspersonell om riktig mengde fôr til fisken. Temperatur var en viktig miljøkomponent som påvirket regulering av appetitt, fôringsatferd og vekst. I tillegg påvirket forhistorien i ferskvannsfasen resultatet etter utsett i sjø. Fisk oppdrettet i resirkulerende systemer (RAS) viste en rekke fysiologiske forskjeller (f.eks. NKA-aktivitet, HSI, plasmametabolitter) sammenlignet med FTS (gjennomstrømming) oppdrettet fisk, noe som resulterte i betydelig forskjellig atferd, økt dødelighet og lavere veksthastighet over produksjonssyklusen. Dette var hovedsakelig knyttet til stabil og høy temperatur for best mulig vekst i RAS, i motsetning til FTS som fulgte omgivelsenes (og lavere) sesongmessige endringer. Temperaturen påvirket fôropptak, fordøyelse, og vekst samt hormonelle faktorer i tarm-hjerneaksen, som både regulerer fordøyelse og fôrinntak via signalbaner som stimulerer eller hemmer sult. I tillegg viste vi at et restriktivt fôringsregime med periodevis faste, der måltider ble spist til metthet hver tredje dag, førte til 35% reduksjon i fôrinntak sammenlignet med daglig fôring, samt en fysiologisk plastisitet hos laks for å kompensere vekst ved gjenopptak av vanlig fôring. Resultatene ble også brukt til å teste en fysiologisk fôringsmodell for atlantisk laks.

Resultatene som ble oppnådd i NoFood2Waste-prosjektet, antas å ha høyt potensiale for utvikling av lakseoppdrett bade økonomisk og konkurransemessig: En fôringsassistanse-teknologi, AF4, ble testet og utviklet av Bluegrove i løpet av prosjektet, og viste potensiale til å kunne uavhengig fôre mer enn 50% av oppdrettsfisken i merdene. Imidlertid må programvaren som ligger som basis i systemet utvikles videre før det kan implementeres kommersielt. Ferdig utviklet vil dette kunne gi oppdretterne et nytt verktøy for mer effektiv og automatisert fôring. Bedret fôrutnyttelse vil gi en klar økning i selskapenes lønnsomhet. Et viktig funn var at oppdrettsmiljøbetingelser i ferskvannsfasen før utsett i sjø hadde stor betydning for å danne grunnlaget for storskala produksjon i merder. Det hadde betydning både for vekst, størrelse ved slakt og dødelighet. Også atferden i sjøfasen var noe forskjellig. Vår studie viser at laks oppdrettet under forskjellige temperaturforhold i ferskvann resulterte i en inntektsforskjell på 18 millioner NOK i dette forsøket (108,08 NOK/kg for en laks på 3-4 kg) for oppdretteren. Dette understreker betydningen av oppdrettsforhold og smoltkvalitet. Fôrutnyttelseseffektivitet er tett knyttet til vanntemperatur, og vi begynner å forstå de fysiologiske prosessene som regulerer appetitt og vekst. Fôringsregime, planlagte eller episoder som inkluderer faste vil kunne redusere fôrforbruket samtidig som kompensasjonsvekst i ettertid kan kompensere for vekstreduksjonen.

Fiskefôr er en av de viktigste innsatsfaktorene i norsk oppdrett, og en klart begrensende faktor for fremtidig vekst pga. underskudd på marine råstoff. I intensivt oppdrett utgjør kostnader til fôr ca. 40-50 %. Det er således viktig å sikre god kontroll på all bruk av fôr gjennom å maksimere fiskens fôrinntak og tilvekst, samtidig som en minimaliserer utslipp av fôr til omliggende miljø. I tradisjonell fôringskontroll er det operatøren på anlegget som styrer all utfôring med utgangspunkt i manuelle observasjoner av fisken (ved hjelp av undervannskamera). På slike anlegg er det ikke uvanlig å operere med en fôrfaktor mellom 1.1 og 1.4, som innebærer en overfôring på nærmere 30 %. En slik situasjon er svært kostbar og lite miljøvennlig. I dette prosjektet ønsker vi å utvikle en ny metode for optimalisert fôringskontroll gjennom å kombinere hydroakustiske sensorer som registrerer fiskens bevegelse i merden med ny forskningsbasert kunnskap om fysiologi, beiteatferd og stimstruktur hos laks. Vår løsning er appetittstyrt fôringskontroll, dvs. fôre fisken når den søker mot et definert fôringsområde og er sulten, og stoppe når den er mett og trekker vekk dette fra fôringsområde. Dette er bra for fisken, lønnsomt for oppdretter og viktig for miljøet. Idéen til prosjektet er klart definert; Vi skal utvikle en ny og innovativ teknisk løsning for optimalisert dynamisk fôringskontroll i sjøbasert oppdrett basert på sanntid-overvåkning av laksens vertikale og horisontale atferdsmønster, appetitt, størrelsesutvikling og kondisjon gjennom ulike årstider.