Tilbake til søkeresultatene

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Stipendiatstilling 2 IFE (2020-2023)

Tildelt: kr 4,2 mill.

Nedbrytning av organisk materiale i søppeldeponier er en vesentlig kilde av globale klimagassutslipp. Gass fra deponier utgjør omtrent 8% av globale metanutslipp, og opp mot 20% av det totale metanutslipp i USA og Europa. Utslippsrapportering i henhold til «United Nations Framework Convention on Climate Change» baserer seg på modellering av nedbrytning av organisk materiale basert på tilførsel av organisk innhold til deponier. Det er stor usikkerhet knyttet til mengde og type avfall som befinner seg i mange eldre deponier. For disse deponier er det nødvendig å se på «metanregnskapet» til deponiene: CH4(utslipp) = CH4(produsert) - CH4(samlet) - CH4(oksidert) ? CH4(migrert) - dCH4(lagret) Disse parametere er avhengig av lokale forhold (avfallets sammensetning, klima, deponikonstruksjon, geomorfologi, osv.) som ofte ikke er dokumentert og som er dyrt å måle. Utslippsestimater basert på en slik beregning har derfor høy usikkerhet. Direkte utslippsmålinger fra deponier er krevende på grunn av stor variabilitet i utslipp over tid som gjør det vanskelig å ekstrapolere fra enkelte målinger. De mest nøyaktige teknikkene (f. eks flukskammer, gasskonsentrasjon i jord) krever mye tid og er vanskelig å skalere opp til å dekke et helt deponi, mens teknikker som integrerer emisjon over større arealer (f. eks eddy kovarians, dronemålinger) er best egnet til enkle topografier og krever gode mikrometerologiske målinger og modeller som ofte ikke finnes og er ressurskrevende å etablere. Stabile isotoper kan brukes som verktøy for å forstå deponiprosesser. Ved å se på forskjellen i massene til de forskjellige isotoper av et grunnstoff (f.eks. 1H, 2H, 12C, 13C) er det mulig å si noe om opprinnelsen til molekylene. Molekylene med samme kjemisk sammensetning, men forskjellig isotopsammensetning, har like kjemiske egenskaper men kan oppføre seg annenledes på grunn av masseforskjellen. Dette fører til isotopfraksjonering, hvor den ene isotopen blir anriket fremfor de(n) andre. Isotopforholdet av CH4 og CO2 i deponigass kan, sammen med andre parametere, bidra til å informere om prosesser bak produksjon, transport, og nedbryting/oksidering av gass i deponier. Dette har blitt forsket på i flere år, men teknikken er krevende å skalere opp til deponiskala på en effektiv måte. Dette prosjektet tar for seg å forbedre måten deponigass produksjon, utslippsveier, og gjenværende gassproduksjonspotensiale beregnes ved å kombinere bruk av stabile isotoper som verktøy med nyvinninger i analyseutstyr. Metodikken blir forsket på ved utvalgte deponier i løpet av et 2 års periode, og vil resultere i tidsserier med isotopdata som skal brukes til å redusere usikkerheten rundt gassproduksjon, utslipp, og transport i deponier. Dette prosjektet skal: Etablere stabil-isotop «markører» i deponiutslipp som et verktøy for å estimere potensiale for fremtidig gass produksjon Utvikle en metode for å kartlegge utslipp gjennom toppdekket og effekt av oksidasjonssjikt på nedlagte deponier Utvikle et verktøy som kombinerer forbedret forståelse av deponiprosesser via stabile isotoper med metodikken for kartlegging av overflaten for å kunne kartlegge deponier for gjenværende gassproduksjonspotensiale Dette prosjektet vil også føre til forbedret forståelse av hvordan fryse-tine sykluser og lokale hydrauliske forhold påvirker deponigass utslipp og oksidasjon i Nordiske forhold. Per desember 2022 er det gjort fremgang på flere av satsningsområdene. En metode for å kartlegge og kvantifisere emisjonsrater av deponigass fra overflaten av deponier har blitt testet i feltet ved et par «case sites», og foreløpige beregninger viser forbedret datakvalitet og redusert måletid sammenlignet med nåværende målemetoder. Et ukentlig måleprogram av deponigass fra 11 forskjellige gassbrønner på Brånåsdalen nedlagte avfallsdeponi ble igangsatt i desember 2021 og de første resultatene viser forskjeller i isotopforhold av karbon i metan i deponigass fra forskjellige lokasjoner innad i deponiet. Forskjellene er statistisk signifikante og holder seg over mange måneder, og isotopforhold i prøvene kan knyttes opp til hvilken fase av nedbrytningen avfallet befinner seg i.

Budsjettformål:

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Finansieringskilder