Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Damage and beyond: role of farmland for red deer populations

Alternativ tittel: Utover beiteskader: Betydningen av landbruk for hjortebestanden

Tildelt: kr 12,0 mill.

Landbruket endrer seg globalt og setter biologisk mangfold i fare. Landbruket bidrar imidlertid også med fôr av høy kvalitet til fordel for noen dyrearter. På denne måten oppstår en kobling mellom landbrukspraksis og dynamikken til enkelte dyrearter som til vanlig oppholder seg i skogsområder. Jordbruksarealet utgjør bare 3% av Norges landareal, men ligger ofte på den mest fruktbare jorda. Arealbruk og klimaendringer har bidratt til en ekstrem vekst i bestanden av hjort som forårsaker skader på avlinger på innmark. Likevel har vi lite kunnskap om hvor mye innmarka bidrar til produksjonen av hjort, hva som påvirker bruken av innmark, og hvordan vi kan forutsi skader som grunnlag for skadereduserende tiltak. #AgriDeer-prosjektet skal tallfeste disse sammenhengene. Ved hjelp av hjort merket med GPS-sendere, skal vi tallfeste hvordan bruken av innmark varierer på individnivå avhengig av alder og kjønn, og på landskapsnivå avhengig av tilgjengelighet av innmark, klima og bestandstetthet. Ved å bruke nye DNA-metoder (metastrekkoding), tar vi sikte på å avgjøre hvor mye innmarka påvirker diett og parasittisme hos hjort. Ved å bruke nye bestandsmodeller som kobler kroppsvekt til overlevelse og reproduksjon, vil vi også estimere hvordan bruk av innmark påvirker bestandsdynamikken til hjortedyr. Til slutt vil vi vurdere hvor godt kunnskap om bruk av hjortens habitatbruk og bestandstetthet kan forutsi skader av hjort på innmark på landskapsnivå. #AgriDeer vil gi viktig kunnskap om landbrukets betydning for hjortens økologi og gi grunnlag for skadebegrensning på innmark. Landbruk Nordvest, Miljødirektoratet, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund deltar på prosjektet for å sikre høy samfunnsrelevans. WP1. Tilde Hjermann tiltrådte som PhD på prosjektet 15. juni 2021. Hun er godt i gang med analyser av hvordan hjorten bruker innmarka gjennom året. Et særlig fokus i første runde med analyser er hvordan hjortens trekkmønster påvirker dette. WP2. Institutt for biovitenskap bevilget gruppa til PI en 3-årig post doc. Vi har derfor styrket teamet med en kandidat (Jason L. Anders) med erfaring både med parasitter og eDNA (metastrekkoding), og som kan jobbe heltid med dette. Vi samlet flere miljøprøver (ekskrementer) i løpet av sommerens feltarbeid på WP4. Vi har kommet i gang med å bestemme endelig oppsett på kjøringer, valg av primere m.m. Forberedelser til kjøringer er i gang. Vi er også i gang med å skaffe positive DNA-kontroller på kjente parasitter vi forventer å finne. Planen var å kjøre DNA analyser på innsamlede prøver i løpet av 2021 på lab'en til NINA, og at analyser skulle sluttføres i 2022. DNA-analysene som er nødvendig til arbeidspakke WP2 har blitt noe forsinket (som vi beskriver i revideringsbrev). Post doc'n kom først på plass i august. I tillegg, pga. corona-forsinkelser, måtte vi vente 2 måneder på en maskin som kan kjøre DNA-ekstrahering på flere miljøprøver samtidig (en prosess før ddPCR/sekvensering). Utstyret er nå på plass, og post doc'n er nå i full gang med å forberede miljøprøver for DNA-analyser. Nå er det fullt realistisk å (fler)doble antallet prøver i forhold til opprinnelig lovet i søknaden. Miljøene og lab'ene ved NINA og UiO samarbeider for å få en best mulig utnyttelse av ressurser og kompetanse. Dette er en markant styrking av WP2. WP3. Vi har en første versjon av en Integrated Population Model oppe og går. Vi er i ferd med å lage funksjoner for hvordan kroppsvekt kobles til overlevelse. Vi har valgt å gå grundig til verks, og analyserer på nytt eldre data i stedet for å bruke tidligere parametriseringer. WP4. Feltarbeidet på WP4 består av to deler, 1) taksering på stor skala og 2) beitebur. Etter en mer detaljert planlegging ville vi ha to takseringer samme år- til første og andre slått (i stedet for to sesonger ved samme slått, mens delen med beitebur vil danne en tidsserie over år). Vi gjennomførte derfor to takseringer av beiteskader på stor skala, før 1. og 2. slått i 2021 og ble da ferdig med taksering på stor skala. Materialet er under bearbeiding som del av en Masteroppgave (Nikolai Bilet). Vi har også gjennomført bruk av beitebur iht. plan. Vi har også skaffet tilgang på data på tidspunkt for slått fra TINE, så de ligger klar til seinere analyser. Prosjektet har derfor fått en god start.

Agricultural practices are changing globally putting biodiversity at risk. However, agriculture also contributes with subsidies to wildlife in the form of high quality forage. In this way, the natural and farmed landscapes have coupled dynamics. Farmland constitute only 3 % of Norway’s land area and are naturally placed on the most fertile soils. Land use and climate changes have contributed to an extreme growth in the populations of red deer causing damages to farmland crops. Yet, we have little quantitative knowledge of how much farming contribute to the production of wild red deer, the drivers of red deer use of farmland, and how we can predict damages as a basis for damage mitigation. #AgriDeer is organized in four work packages (WP) that aim to resolve these issues. We aim to quantify (WP1) how use of farmland by red deer vary at the individual level depending on age and sex, and at a landscape level depending on farmland availability, climate and population density, (WP2) how much farmland affect diet and parasitism of red deer (using metabarcoding approaches), (WP3) how use of farmland affect population dynamics of red deer (using Integral Projection models and Integrated Population models), and lastly, (WP4) assess how well red deer habitat use and population density can predict broad level damage by red deer across wide environmental gradients. We have a unique database of >700 GPS-marked red deer. Management of natural resources takes place within a socio-ecological system, and it is becoming increasingly clear that co-design and co-production of knowledge with important user groups is becoming an effective tool for implementation and use of science. #AgriDeer will provide essential knowledge on the role of farmland for red deer ecology as a basis for damage mitigation, and the active participation of the Landbruk Nordvest, Norwegian Environment Agency, the Norw. Farmer Union and the Norw. Forestry Association secure likelihood of high societal impact.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling